Endelige tall for 2022 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning var nesten uendret sammenlignet med 2021. Mens investeringene i industrien økte kraftig, var det et betydelig fall i kraftforsyning. De nyeste anslagene for 2023 antyder en kraftig økning i samlede investeringer.
Endelige tall for 2022 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 238,2 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette gir en liten investeringsoppgang på 0,5 prosent sammenlignet med de utførte investeringene i 2021. Investeringer i industrien hadde en kraftig vekst på 28,1 prosent. Kraftforsyningen derimot, hadde en kraftig nedgang på hele 18,7 prosent. Utvinning og rørtransport hadde en liten nedgang på 0,5 prosent.
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Liggende søylediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 148809 til 268439.
Utvinning og rørtransport
Industri og bergverksdrift
Kraftforsyning
Figur 1. Utførte investeringer. Millioner løpende kroner
Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2023 indikerer nå en kraftig oppgang på hele 19,0 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Oppgangen i 2023 drives særlig av at det anslås en betydelig oppgang innenfor olje- og gassvirksomhet. Industriinvesteringene og investeringer i kraftforsyning bidrar også til oppgangen, med en økning på henholdsvis 31,7 og 14,4 prosent. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.
I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. tall var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 3.kvartal til 4.kvartal 2022:
Olje og gass: 8,1 %
Industri: 0,7%
Kraftforsyning: 19,3 %
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Kvartal.
Figuren har 1 Y akse som viser Indeks. Dataene varierer fra 100.2 til 507.9.
Industri
Kraftforsyning
Utvinning og rørtransport
Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Indeks. Sesongjusterte tall. 2005=100
Utførte investeringer i industrien ble 35,2 milliarder kroner i 2022 - målt i løpende verdi. Dette utgjør en oppgang på hele 28,1 prosent sammenlignet med 2021. Store investeringsprosjekter innen dataindustri og elektrisk utstyrsindustri samt metallindustrien står bak mye av oppgangen. I tillegg var det en betydelig oppgang i næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri som bidro til oppgangen for industrien samlet sett. Gummi, plast og mineralsk industri bidro i motsatt retning, med nedgang investeringene fra 2021 til 2022.
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 19283 til 47847.
2020
2021
2022
2023
Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
De siste anslagene for industriinvesteringene i 2023 indikerer en kraftig oppgang på 31,7 prosent sammenlignet med anslag for 2022 gitt på samme tid i fjor. Store investeringsprosjekter blant annen i metallindustri og gummi, plast og mineralsk industri bidrar sterk til oppgangen i industrien. Investeringsoppgang for dataindustri og elektrisk utstyrsindustri samt næringsmiddelindustri bidrar også til den samlede oppgangen for industrien.
Flere av investeringsprosjektene som bidrar til veksten i industriinvesteringene i 2023 henger sammen med omstillingsprosesser mot lavere utslipp og energieffektivisering. Enkelte av prosjektene får omfattende støtte gjennom statlige ordninger. Investeringstilskudd fra det offentlige til slike prosjekter er inkludert i de samlede investeringene.
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Næring.
Figuren har 1 Y akse som viser Rate. Dataene varierer fra -0.8 til 31.7.
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 1. kvartal året før. Prosentvis endringsrate
Næring
Næringsbidrag
Prosentvis endringsrate
Møbelindustri og annen industri
−0,2
Maskinreparasjon og -installasjon
0,5
Annen verkstedsindustri
0,2
Bygging av skip og oljeplattformer
3,7
Maskinindustri
0,6
Dataindustri og elektrisk utstyrsindustri
5,7
Metallvareindustri
1
Metallindustri
10,2
Gummi, plast, mineralsk industri mv.
6,1
Oljeraff., kjemisk farmas. industri
−0,8
Trykking, grafisk industri
0
Papir- og papirvareindustri
0,3
Trelast- og trevareindustri
−0,4
Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
−0,2
Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
4,9
Industri totalt
31,7
¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.
Kraftinvesteringer fra nedgang i 2022 til oppgang i 2023
Målt i løpende verdi endte utførte investeringer i kraftforsyning på 24,2 milliarder kroner i 2022. Dette gir et fall på hele 18,7 prosent sammenlignet med 2021. Nedgangen skyldes et kraftig fall på 47 prosent innenfor investeringer i produksjon av elektrisitet. Investeringer i overføring og distribusjon av elektrisitet økte med 4,0 prosent og bidro dermed til å dempe fallet innenfor kraftforsyning samlet sett. Nedgangen i produksjonsleddet kan knyttes til svært høye investeringer i vindkraft i starten av 2021 og at investeringer i vindkraft var betydelig lavere i 2022. Investeringene innenfor fjernvarme og annen kraftforsyning økte med 26 prosent i 2022.
De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2023 antyder en investeringsoppgang på 14 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022 gitt i februar i fjor. Oppgangen kommer særlig innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet der det anslås en investeringsvekst på 19 prosent i år. Fjernvarme og annen kraftforsyning bidrar også positiv til oppgangen i år med en vekst på hele 60 prosent. Dette skyldes nye prosjekter knyttet til det grønne skiftet.
For produksjon av elektrisitet er det imidlertid ventet en ytterligere nedgang i investeringene. Fallet for produksjonsleddet er nå anslått til 9 prosent i 2023 sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Dette kan endre seg i løpet av 2023 hvis det kommer til nye prosjekter.
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Linjediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser Anslagstidspunkt.
Figuren har 1 Y akse som viser Millioner løpende kroner. Dataene varierer fra 23094 til 40719.
2020
2021
2022
2023
Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner
Målt i løpende verdi endte samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2022 på 1,9 milliarder kroner. Dette er en nedgang på om 8,6 prosent sammenlignet med året før. Det nyeste anslaget for 2023 indikerer også en videre nedgang i investeringene på 25 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2022, gitt i februar i fjor.
Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:
Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.
KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.
