I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2023 til om lag 291 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en oppgang på 22 prosent sammenlignet med 2022-anslaget gitt på samme tid i fjor. Oppgangen drives særlig av en investeringsvekst innenfor olje- og gassvirksomhet. I industrien er det også ventet en kraftig investeringsvekst i 2023 sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. I tillegg bidrar økte investeringer i kraftforsyning til den samlede oppgangen. For mer om investeringene i olje- og gassvirksomhet, se egen artikkel.

Figur 1. Investeringsanslag registrert i 3. kvartal samme år. Millioner løpende kroner

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2024 antyder en kraftig oppgang sammenlignet 2023-anslag, gitt på samme tid i fjor. Høye investeringer innenfor olje- og gass bidrar mest til oppgangen i de samlede investeringene for 2024. For kraftforsyning anslås det også en kraftig oppgang til neste år. I industrien derimot, er det ventet en nedgang for neste år.

I følge Tall som er korrigert for kalendereffekter og sesongmessig variasjon. En slik justering gir et mer korrekt bilde av den underliggende utviklingen i tidsserien, og gjør det enklere å sammenligne resultater for påfølgende kvartaler. var det følgende utvikling i de utførte investeringene fra 1. kvartal til 2. kvartal 2023:

  • Olje og gass: 2,7 %
  • Industri: -7,8 %
  • Kraftforsyning: -7,2 %

Figur 2. Utførte investeringer per kvartal. Sesongjusterte tall. 2005=100

Store enkeltprosjekter trekker industriinvesteringene opp i år

De siste anslagene for industriinvesteringene i 2023 er på 46 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på hele 27 prosent sammenlignet med tilsvarende tall for 2022. 2023-anslagene som ble rapportert i mai er oppjustert med 3,7 prosent. Noe av oppjusteringen kan skyldes at prisene for investeringsprosjektene har økt. Se konjunkturbarometeret for mer informasjon om industriledernes vurdering av prisutvikling på innsatsfaktorer.

Den samlede oppgangen i industriinvesteringene skyldes en vekst innenfor noen få næringer. Det er særlig store prosjekter innenfor metallindustri og dataindustri og elektriske utstyrsindustri, samt bygging av skip og oljeplattformer som bidrar til oppgangen. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri anslår nedgang i investeringene og er med å dempe oppgangen for industrien i år.

Figur 3. Investeringer. Industri og bergverksdrift. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Figur 4. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2023/2022¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal samme år. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Forventes nedgang i industriinvesteringer i 2024

Virksomhetenes oppdaterte investeringsanslag for 2024 antyder en nedgang for industriinvesteringene på 3,5 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2023. Grunnen til dette er at flere av de store prosjektene som bidrar mye til oppgangen i år, nærmer seg sluttfasen. Det er derfor flere av de samme næringsgruppene som i 2023 bidrar til oppgangen som bidrar negativt i 2024. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri anslår oppgang i investeringene og er med å dempe nedgangen for industrien neste år.

Figur 5. Næringenes bidrag til industriens endringsrate 2024/2023¹. Investeringsanslag registrert 3. kvartal året før. Prosentvis endringsrate

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av industrien.

Investeringsoppgang i 2023 og 2024 for kraftforsyning

Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i kraftforsyning for 2023 er om lag 29 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Dette tilsvarer en oppgang på 6,0 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2022. Dette skyldes hovedsakelig en oppgang i investeringer innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet. Fjernvarme og annen kraftforsyning bidrar også positiv til oppgangen, men i mindre grad enn tidligere anslag for 2023. Dette skyldes at et stort prosjekt i denne næringen er betydelig redusert. Investeringer i produksjon av elektrisitet anslås å bli lavere i år enn i 2022 og bidrar dermed til å dempe oppgangen. Avsluttede vindkraftprosjekter i 2022 uten at nye har kommet til er en viktig årsak til nedgangen.

I det siste 2024-anslaget antydes det en oppgang i kraftinvesteringene på nesten 25 prosent sammenlignet med 2023-anslaget, gitt i august i fjor. Det er investeringer i overføring og distribusjon av elektrisitet som bidrar mest til oppgangen neste år. Investeringer i produksjon av elektrisitet samt fjernvarme og annen kraftforsyning bidrar også positiv til oppgangen. Det er imidlertid stor usikkerhet i forhold til et stort prosjekt innen fjernvarme og annen kraftforsyning. Anslaget for neste år for dette prosjektet er redusert og planlagt fremdrift kan bli forskjøvet i forhold til opprinnelig plan. Dette skyldes at de anslåtte kostnadene for dette prosjektet har økt mye i det siste.

Figur 6. Investeringer. Kraftforsyning. Årsanslag gitt på ulike tidspunkt. Millioner løpende kroner

Høye investeringer i bergverksdrift i 2023

Målt i løpende verdi anslås samlede investeringer innenfor bergverksdrift i 2023 til om lag 3 milliarder kroner. Dette tilsvarer en oppgang på nesten 44 prosent sammenlignet med året før. Den anslåtte investeringsoppgangen for bergverksdrift i 2023 er delvis grunnet et stort prosjekt hvor det er fattet investeringsbeslutning i år. Foreløpige anslag for 2024 indikerer en oppgang på kun 7,7 prosent. Nedjustering av 2024-anslaget skyldes at et stort prosjekt er tatt ut av denne undersøkelsen på grunn av stor usikkerheten om gjennomføringen av prosjektet og tidspunkt for investeringene.

Undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning» (KIS) inngår i datagrunnlaget til Kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR), men likevel kan det forekomme avvik. Årsaker til dette er:

  • Svarprosent ved frigivning av KIS er høyere enn ved frigivning av KNR.
  • KIS estimerer populasjonstall for industri og kraftforsyning ved å bruke årlig strukturstatistikk som oppblåsingsgrunnlag, mens KNR fremskriver årlige nasjonalregnskapstall (t-2) med endringsrater fra KIS.
  • KNR har innarbeidet oppdaterte retningslinjer for føring av nasjonalregnskap, som fører til at forsknings- og utviklingstjenester nå føres som investering istedenfor som løpende driftskostnad. KIS dekker ikke slike investeringer.

KIS benytter direkte metode ved sesongjustering av tidsserier, mens KNR benytter indirekte metode.