Mens 2020 var preget av rekordvarme og koronatiltak, så var 2021 tvert om kaldere enn normalt, særlig vinteren. Sett under ett var vinteren 0,7 grader lavere enn den nye for 1991-2020.

Gjenåpning av samfunnet førte til en solid økonomisk vekst i 2021 etter en nedgang i året før som følge av pandemien.
– Kaldere vær og økonomisk vekst bidro til en økning i total innenlands energibruk på 3,9 prosent fra året før, etter en nedgang i energibruken i 2020, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.

Kulde og vekst ga rekordhøyt forbruk

Norges totale innenlands energibruk endte på rundt 223,4 TWh i 2021, noe som er 0,7 TWh mer enn forrige forbruksrekord som var i det kalde året 2010. Energiforbruket fordelte seg med ca. 35 prosent til industri, 24 prosent til transport og resten til tjenesteytende næringer, husholdninger og jordbruk/fiske.

Strøm står for vel halvparten av energibruken i Norge og det utgjorde ca. 120 TWh i 2021, noe som er ca. 3 prosent mer enn året før. For industrien steg det totale energiforbruket med 5,6 prosent fra året før, og det var særlig strømforbruket som steg. For tjenesteytende næringer og husholdninger økte energibruken samlet sett med 3,8 prosent. Her var det en særlig stor økning i bruk av fjernvarme, på 20 prosent tross rekordhøye priser på fjernvarme i 2021. Forbruk av ved i husholdninger steg med 11 prosent fra året før, noe som kan skyldes både kaldere vær og høye strømpriser.

Figur 1. Totalt innenlands energibruk etter forbruksgruppe, 1990-2021. Utenom energi brukt som råstoff. TWh

Økt strømproduksjon og rekordhøye energipriser

Produksjonen av strøm kom opp i rundt 158 TWh i 2021, som er høyere enn noensinne. Likevel var det kraftmangel, og en rekordhøy på totalt 142 øre/ kWh i gjennomsnitt for husholdninger. Gjennomsnittsprisen blir noe lavere dersom man trekker fra strømstøtten som ble innført i desember i fjor.

Det var store regionale forskjeller, og selve var dobbelt så høy i sør og vest-Norge som i nord (regjeringen.no), noe som har sammenheng med ulik tilgang og etterspørsel av kraft i de ulike områdene. I 2021 kom 91 prosent av strømproduksjonen fra vannkraft og rundt 7,5 prosent fra vind, og produksjonen påvirkes derfor av nedbør og vind. Den høye strømprisen har sammenheng med kaldt vær og høyt strømforbruk særlig i starten av året og lite nedbør og lav fyllingsgrad siste halvdel av 2021.

Siden norsk kraft er en del av et felles europeisk kraftmarked, så påvirkes norske kraftpriser også av forholdene i Europa, hvor kraftproduksjonen er mer basert på fossil energi, som kull og gass, i tillegg til vann og vindkraft. Nedstenging av kjernekraft og kullkraftverk, lite vind og lave gasslagre samtidig med gjenåpning etter pandemien også i resten av Europa har ført til større energietterspørsel, men mindre tilgang både på strøm og gass. Dette, sammen med høye CO2-kvotepriser, har presset opp priser både på gass og strøm og på alternativer, som råolje og kull.

Norge betydelig eksportør av olje, gass og strøm

– Norge dekker 20-25 prosent av det totale gassbehovet til EU og Storbritannia, og er dermed den nest viktigste leverandøren av gass til EU etter Russland, sier seniorrådgiver Malin Bjelvert.

I 2021 økte Norges eksport av naturgass og råolje med hhv. 3 og 3,5 prosent fra året før og kom opp i over 2200 TWh. Dette er omtrent 10 ganger mer enn Norges totale innenlands energibruk. Verdien av olje og gasseksporten steg til et historisk høyt nivå, som følge av økt eksport og den voldsomme prisveksten på både råolje og gass i fjor. Norge er også en viktig eksportør av strøm. I 2021 ble det eksportert rundt 26 TWh strøm, som tilsvarer rundt en femtedel av innenlands strømforbruk. Dette er knapt 1 TWh mer enn året før. Men samtidig ble strøm-importen nesten doblet, fra 4,5 TWh i 2020 til 8,2 TWh i 2021.

Figur 2. Produksjon av naturgass, råolje og NGL og samlet eksport av dette. 2010-2021. TWh
Figur 2. Produksjon av naturgass, råolje og NGL og samlet eksport av dette. 2010-2021. TWh. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser Norges totale produksjon av råolje, feltkondensat, naturgass og NGL, og hvor mye av dette som totalt sett ble eksportert i 2010-2021, målt i TWh. Vi ser at Norges totale produksjon av råolje, naturgass og NGL fra norsk sokkel ligger på rundt 2100-2300 TWh per år og at rundt 90 prosent av dette blir eksportert.

Kilde: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap, Statistisk sentralbyrå

Mer elbiler men svak nedgang i bruk av biodrivstoff

Energibruk til veitransport utgjorde ca. 39 TWh i 2021, som er knapt 4 prosent mer enn året før. Av dette står fossil bensin og diesel for over 80 prosent. Vi har et omsetningskrav på 24,5 prosent innblanding av biodrivstoff i bensin, diesel og biodrivstoff samlet, men faktisk mengde biodrivstoff utgjorde ikke mer enn ca. 14 prosent av dette. Biodrivstoff til vei utgjorde ca. 437 tusen tonn i 2021 og gikk ned om lag 2 prosent fra året før. Likevel var omsetningskravet oppfylt fordi rundt 80 prosent av biodrivstoffet var såkalt , ifølge foreløpige tall fra Miljødirektoratet. Dette teller dobbelt i beregningen, og dermed ble beregnet . Fritak for veibruksavgift på biodrivstoff utover omsetningskravet opphørte 1.juli 2020, og da ble det mindre lønnsomt å blande inn biodrivstoff utover omsetningskravet.

Elbiler øker stadig og utgjør nå 15 prosent av alle personbiler. Beregnet strømforbruk for disse var ca 1,5 TWh i 2021, som utgjør rundt 4 prosent av total energibruk i veitransport, og en økning på ca. 0,5 TWh fra året før.

Figur 3. Forbruk av drivstoff til veitransport 2010-2020. TWh

Infografikk

Energibalanse for Norge. 2021

Energibalansen følger energiflyten på norsk territorium. Produksjon primære energiprodukter: Primære energiprodukter utvinnes eller hentes rett ut fra naturen og har ikke vært gjennom en omvandlingsprosess fra annen energi. Tilgang: Netto innenlands tilgang Netto innenlands energibruk: Netto innenlands energibruk omfatter hovedsakelig forbruk av sekundære energiprodukter, samt biobrensel, naturgass, kull og NGL/etan som også går til sluttforbruk. Transformasjon: Prosess der primære energiprodukter omvandles til sekundære energiprodukter, som for eksempel at råolje omvandles til bensin. Energi brukt som råstoff: Energi som ikke brukes som brensel, men som råvarer. Eksempler er oljeprodukter brukt i plastproduksjon og naturgass brukt i metanolproduksjon.

Kilde: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap