Fjernvarmestatistikken for 2021 viser at forbruk av fjernvarme utgjorde rundt 6670 GWh i 2021 som er det meste noensinne. Det er noen nye fjernvarmeverk med i statistikken for 2021 som bidrar til en økning på 23 prosent fra året før, men selv uten disse, så var oppgangen på 19 prosent og fortsatt rekordhøyt. Den store økningen må sees i sammenheng med at det var kaldere i 2021 enn året før, særlig på vinteren. Sett under ett var vinteren 0,7 grader under den nye Klimanormalen er gjennomsnittlig temperatur for perioden 1991-2020. Tidligere brukte Meteorologisk institutt gjennomsnittet for 1961-1990. Temperaturen har steget over tid, og med ny klimanormal er gjennomsnittstemperaturen høyere. for 1991-2000. 2020 var derimot det varmeste året som noensinne er registrert, i gjennomsnitt 1,4 grader over klimanormalen. Særlig de første månedene i 2021 var kalde over hele landet, og det førte også til rekordhøyt strømforbruk disse månedene. Kaldt vær, høyt strømforbruk og lite nedbør førte til mindre vann i vannmagasinene enn normalt. Dette, sammen med høye energipriser i Europa, bidro også til oppgang i strømprisene og dermed også i fjernvarmeprisene. Fjernvarmeprisen følger strømprisen, men for husholdningskunder skal den maksimalt være like høy som strømprisen fratrukket eventuell strømstøtte.

Figur 1. Forbruk av fjernvarme i ulike forbrukergrupper

¹ Svalbard inkludert fra og med 1996

Fjernvarme mest brukt innen tjenesteyting

Fjernvarme er relativt lite utbredt i Norge sammenlignet med andre land, og er mest utbygd i byer og tettbygde strøk. Fjernvarme utgjør henholdsvis 3 og 11 prosent av energibruken i husholdninger og tjenesteytende næringer. Vel halvparten av alt fjernvarmeforbruk går til tjenesteytende næringer, mens ca. en fjerdedel går til husholdninger. Resten går til industri og andre næringer. Innen tjenesteytende næringer steg forbruket av fjernvarme i 2021 med rundt 23 prosent fra året før, mens det steg med ca. 17 prosent i husholdninger. For industrien var det en høy oppgang fra året før, men det skyldes hovedsakelig nye fjernvarmeverk i statistikken for 2021. Dersom man justerer for dette, så økte forbruket i industrien med ca. 4 prosent fra året før.

Både høye fjernvarme- og strømpriser

For både husholdninger og tjenesteytende næringer var gjennomsnittlig fjernvarmepris ekskl. mva. på ca. 1 krone per kWh. Med moms blir prisen omtrent på 1,3 kroner, men det er variasjoner mellom ulike verk. Fjernvarmeverk i Nord-Norge hadde stort sett noe lavere priser enn de som er sørpå, noe som gjenspeiler forskjellene i strømpriser i ulike regioner. Ifølge Energiloven skal ikke fjernvarmeprisen overstige prisen på elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.

Strømprisen i 2021 nådde også nye rekorder. I siste kvartal i 2021 var strømprisen til husholdninger på hele 187 øre/kWh. Det ble dermed også innført strømstøtte, noe som også skal tas hensyn til i fjernvarmeprisen. For industrien, så var fjernvarmeprisen fortsatt relativt lav i 2021, i snitt på 45 øre/kWh, noe som har sammenheng med at enkelte verk har avtaler og kontrakter med industrivirksomheter til lave priser.

Rekordhøye salgsinntekter.

Fjernvarmeverkenes salgsinntekter har aldri vært høyere, og var i fjor på 6,15 milliarder kroner som er nesten en fordobling fra året før. For 2020 var imidlertid salgsinntektene relativt lave, på grunn av lave priser, varmt vær og lavere forbruk, derfor blir økningen ekstra stor. Økningen skyldes både økte fjernvarmepriser, kaldt vær og høyere forbruk. Fjernvarmeverkene har imidlertid også hatt økte kostnader på grunn både på grunn av økt produksjon og økte strømpriser, men fortjenesten har likevel steget betydelig.

Figur 2. Nettoproduksjon av fjernvarme fordelt på ulike typer varmesentraler. 2021

Mest produksjon fra avfallsvarme og biobrensel

Produksjon av fjernvarme utgjorde ca. 7900 GWh i 2021 som er 19 prosent mer enn året før. Rundt 11 av verkene produserer strøm i tillegg til fjernvarme. Dette utgjorde totalt om lag 450 GWh. Nettoproduksjonen av fjernvarme blir da 7900 minus 450 GWh som er 7450 GWh. Rundt 780 GWh gikk tapt i form av varmetap i fordelingsnettet, mens de resterende 6670 GWh er fjernvarme levert til forbrukere. Rundt to tredjedeler av nettoproduksjonen av fjernvarme kommer fra biobrensel/flis/pellets og spillvarme fra avfallsforbrenning. I tillegg brukes mange varierte energikilder, som varmepumpe-anlegg, elektrisitet, biogass, biooljer og annen spillvarme fra industri. Kraftvarmeverket på Svalbard er nå for første gang tatt med i statistikken, tilbake til 1996, og dermed inngår også noe kull i fjernvarmeproduksjonen som vist i figur 2.

Om lag 20 av fjernvarmeverkene produserer også fjernkjøling, som er kaldt vann som brukes til avkjøling av blant annet bygninger. Fjernkjøleleveranser utgjorde 190 GWh i 2021 som er på omtrent samme nivå som de to siste årene.