Det er eneboliger og våningshus som bruker mest energi, mens blokkleiligheter og rekkehus bruker mindre. Det viser en undersøkelse om energibruk per husholdning som er gjennomført i perioden 1995 til 2022. Vi ser at energibruken i alle boligtyper har gått stadig nedover i denne perioden, som vist i denne tabellen om gjennomsnittlig energiforbruk per husholdning. Gjennomsnittlig energibruk per husholdning påvirkes imidlertid av en rekke forhold, som er nærmere beskrevet i denne artikkelen.
Gjennomsnittlig strømforbruk i ulike boligtyper
Lurer du på hva som er vanlig strømforbruk for din boligtype? Figur 1 viser hva gjennomsnittlig bruk av strøm, ved og annet energibruk var for ulike boligtyper.
I denne artikkelen presenteres tall for energibruk i husholdninger både basert på tall fra statistikken energibalansen og fra en egen undersøkelse for energibruk per husholdning. I 2025 justerte SSB faktoren for energiinnhold i ved ned fra 4,67 kWh/kilo til 4,3 kWh/kilo i energibalansen. Dette medførte at ved omregnet fra tonn eller kubikk til kWh ble rundt 8 prosent lavere. Den totale energibruken per husholdning blir i gjennomsnitt rundt 1 prosent lavere ved bruk av den nye faktoren. Ny faktor for ved ble i 2025 tatt i bruk i energibalansen helt tilbake til 1990. Ny faktor for ved er også brukt i 2022-tallene i den egne statistikken om energibruk per husholdning, men faktoren er ikke endret i eldre publiseringer av denne egne statistikken. Men når 2022-tallene sammenlignes mot tidligere årganger av denne egne statistikken, er tall for tidligere årganger justert med endret faktor for ved for å få sammenlignbare tall.
Vi bruker mindre energi, men en større andel strøm
Strøm målt som andel av den totale energibruken i ulike boligtyper varierer. I blokkleiligheter og rekkehus utgjorde strøm hhv. 85 og 88 prosent av energibruken i 2022, mens for våningshus var strømandelen 76 prosent. Tradisjonelt sett har våningshus, altså boliger med gårdsbruk, brukt mest ved. Dette skyldes at våningshus på gårdsbruk ofte har tilgang til billig eller gratis ved. Slik var det også for 2022, men andelen ved i våningshus har gått betydelig ned, fra rundt 37 prosent i 2012 til 24 prosent i 2022. Samtidig ser vi at andelen våningshus med varmepumpe økte fra 30 til nesten 60 prosent fra 2012 til 2022, noe som bidrar til å forklare denne utviklingen.
For eneboliger ser vi også at vedandelen har sunket, mens andelen strøm har steget fra 80 til 86 prosent av energibruken fra 2012 til 2022. Dette må også sees i sammenheng med at andelen eneboliger med varmepumpe har steget, fra 44 til 65 prosent i denne perioden. Varmepumper har dermed trolig erstattet bruk av både vedovn og tradisjonelle elektriske ovner både i eneboliger og i våningshus.
Det må også bemerkes at 2012 var et uvanlig kaldt år, med 0,65 grader Celsius under Klimanormalen er gjennomsnitt for været i en periode på 30 år. Gjennomsnittet for perioden 1991-2020 benyttes nå som referanse av Meteorologisk institutt.. Dermed ble det brukt ekstra mye ved dette året, noe vi også ser fra tall basert på statistikken Energibalansen. I 2022 var temperaturen 0,7 grader Celsius over klimanormalen, altså noe varmere enn normalt. 1995, som vi også sammenligner mot i denne artikkelen, var også et kaldt år, med rundt 0,7 grader Celsius under klimanormalen. I perioden 2000-2024 har temperaturen ligget over klimanormalen i 18 av 25 årganger. I denne perioden har det også vært flere nye varmerekorder i Norge, foreløpig med 2020 som det varmeste året. Varmere vær bidrar til at det trengs stadig mindre energi til oppvarming. En oversikt over temperaturendringer finner vi blant annet i figur 3 i en artikkel om bruk av fjernvarme.
Utvikling i energibruk per boligtype fra 1995 til 2022
Energibruken har gått betydelig ned for alle boligtyper siden 1995. Energibruken har gått mest ned for enebolig, med 20 prosent. For våningshus og rekkehus har nedgangen vært henholdsvis 14 og 16 prosent, mens for blokkleiligheter har energibruken gått ned rundt 17 prosent. Det har alt i alt vært en lignende nedgang for alle boligtyper.
Nedgangen har sammenheng med overgang fra olje og ved til strøm og varmepumper. Når en husholdning går over fra bruk av vedovn til varmepumpe vil energibruken reduseres fordi en varmepumpe er mer energieffektiv enn en vedovn. Mens en varmepumpe kan gi 2-4 ganger mer energi enn den bruker av strøm, så vil det være energitap på rundt 20-30 prosent ved bruk av en vedovn produsert i 1998 eller senere. For gamle vedovner produsert før 1998, og åpne peiser er energitapet enda større. Vi anslår om lag 50 prosent varmetap for vedovn produsert før 1998 og 85 prosent varmetap ved bruk av åpen peis. I energistatistikken er det «tilført energi» som måles, og da inkluderes også dette energitapet. Vel 70 prosent av husholdningene som fyrte med ved i 2024 hadde ovn fra 1998 eller nyere, og relativt få husholdninger bruker åpen peis.
Sammenlignet med andre land bruker nordmenn uvanlig mye strøm til oppvarming, noe som også har bidratt til at varmepumper har blitt så populært i Norge. I en artikkel fra 2023 er det nærmere beskrevet hvordan varmepumper har bidratt til å redusere både kostnader og energibruk hos nordmenn. Figur 1 i denne artikkelen viser Norges energibruk i husholdninger per person sammenlignet med andre land i 2020. Figuren viser at i gjennomsnitt i EU utgjorde strøm kun 25 prosent av strømforbruket i husholdninger, mens det stod for 85 prosent i Norge.
Energibruk per kvadratmeter boligareal
I 2022 brukte norske husholdninger i gjennomsnitt 154 kWh energi per kvadratmeter boligareal, noe som er omtrent 26 prosent mindre enn i 1995. Av dette utgjorde elektrisitet 131 kWh, mens de øvrige 23 kWh hovedsakelig bestod av ved og fjernvarme, men også noe bioolje og gass.
Alle boligtyper bruker mellom 129-134 kWh elektrisitet per kvadratmeter boligareal, mens det er noe mer variasjon i bruk av annen energi per kvadratmeter.
- Våningshus har det høyeste forbruket med totalt 172 kWh per kvadratmeter i 2022, men det er 26 prosent lavere enn i 1995. Av dette var 130 kWh strøm mens 42 kWh var annen energi, hovedsakelig ved.
- Eneboliger brukte om lag 150 kWh per kvadratmeter, noe som er 32 prosent mindre enn i 1995. Av dette var ca. 129 kWh elektrisitet, som vist i figur 2.
- Rekkehus og kjedehus hadde et totalt energiforbruk på 149 kWh per kvadratmeter i 2022. 130 kWh av dette var strøm.
- Blokkleiligheter har lavest totalt energibruk, med rundt 10 550 kWh per bolig i 2022. Men per kvadratmeter var totalt energiforbruk 159 kWh i 2022, som er noe høyere enn for eneboliger og rekkehus. Sammenlignet med 1995 har energibruken per kvadratmeter for blokkleiligheter gått ned med rundt 10 prosent.
Nedgangen per kvadratmeter for blokkleiligheter siden 1995 har vært noe mindre enn for andre boligtyper. Men nedgangen i den totale energibruken for blokk siden 1995 er 17 prosent, altså en lignende nedgang som for totalt energibruk i andre boligtyper. Mulige årsaker til ulik utvikling av energibruk i ulike boligtyper er nærmere beskrevet i faktaboksen nedenfor.
I eneboliger og rekkehus/tomannsboliger kan det enklere installeres en varmepumpe, mens i en blokkleilighet må man vanligvis søke om å få installere dette. Det vært en kraftig økning i bruk av varmepumpe for både rekkehus og eneboliger siden 2004. Undersøkelsen for 2022 viste dessuten at det var en høyere andel eneboliger enn blokkleiligheter som hadde gjennomført energisparetiltak i 2022. Det kan ha sammenheng med at husholdninger i enebolig i større grad eier boligen selv, enn de som bor i blokk. Da blir både mulighetene og motivasjonen for å redusere energikostnadene større. For en del blokkleiligheter er energi inkludert i husleia, og i slike tilfeller vil det ikke hjelpe på kostnadene å redusere energiforbruket. Utleier eller borettslag kan imidlertid ha en interesse av å redusere energibruken i boligene de leier ut. I 2024 var det kun 6 prosent av alle blokkleiligheter som hadde luft-luft varmepumpe. Men det har vært en viss økning i andelen blokkleiligheter som oppgir at de har annen type varmepumpe (vannbårent system basert på varme fra jord, berg o.l). Dette vil trolig være en form for sentralvarme for alle leiligheter i boligblokken, som i så fall er installert sentralt av utleier eller borettslag. En SSB-rapport om boforhold (figur 3.6, PDF), viser at boligareal per person har steget siden 1990-tallet, og da særlig mye for eneboliger. For blokkleiligheter har boligareal per person vært mer stabil. Statistikk for boliger etter bygningstype og bruksareal, tabell 06513, indikerer en tilsvarende utvikling, der spesielt eneboliger ser ut til å ha fått økende areal over tid, mens det er mer stabilt for blokkleilighet og til og med noe avtagende for bolig i bofellesskap. Ved økende areal så vil isolert sett energibruken per kvadratmeter avta fordi energibruk til andre formål enn oppvarming, som stekeovn, kjøleskap, varmtvann, lys mv fordeler seg på flere kvadratmeter. I store boliger kan man dessuten la være å varme opp rom som er lite i bruk, noe som også vil bidra til å redusere energibruken per kvadratmeter. Større økning i boligareal for eneboliger enn blokkleiligheter kan derfor også bidra til å forklare hvorfor gjennomsnittlig energibruk per kvadratmeter har gått mer ned over tid for store boliger enn for blokkleiligheter. Fordi blokkleiligheter får varme fra andre boliger omkring, og har lavest gjennomsnittlig areal og vanligvis også færre personer per bolig, blir likevel energibruken her totalt sett lavest i gjennomsnitt blant ulike boligtyper.
Større andel blokkleiligheter reduserer gjennomsnittsforbruket
Både tall fra energibalansen og den egne undersøkelsen om energibruk per husholdning viser at gjennomsnittlig energibruk per husholdning totalt sett, har gått ned med rundt 25 prosent fra 1995 til 2022. For de enkelte boligtypene har imidlertid nedgangen vært litt lavere, mellom 14 og 20 prosent. At gjennomsnittlig nedgang i alt er større enn nedgangen for de enkelte boligtypene, skyldes endringer i sammensetning av boligtyper over tid. Andelen husholdninger i boligblokker – som har lavest energiforbruk – har økt betydelig siden midten av 1990-tallet. I 2022 bodde litt over 30 prosent av husholdningene i blokk eller bofellesskap, mot under 20 prosent i 1995 ifølge en SSB-rapport om boforhold (figur 3.1 side 21, PDF). Samtidig har andelen frittliggende eneboliger gått ned fra rundt 60 prosent til 48 prosent. En artikkel fra oktober 2025 viser også at det bygges færre eneboliger nå enn tidligere, men til gjengjeld blir de større og «grønnere», noe som samsvarer bra med resultatene som presenteres i denne artikkelen.
Utviklingen i sammensetning av boligtyper må sees i sammenheng med at husholdningsstørrelsen har gått stadig nedover, og det blir stadig flere enslige, som bosetter seg i mindre leiligheter. Fra 1990 til 2025 har husholdningsstørrelsen gått ned fra 2,4 til 2,1 personer i gjennomsnitt.
Siden undersøkelsen om energibruk per husholdning er basert på et utvalg, blir det beregnet ulike vekter til husholdningene slik at resultatene skal bli representative for landet. Endringene i bolig og befolkningsstruktur over tid gjør at husholdninger i blokkleiligheter får en stadig større vekt i beregningen av gjennomsnittlig energibruk for landet. Dette trekker gjennomsnittlig energiforbruk ned.
Energibruk i husholdninger i 2024
SSB beregner også energibruk i husholdninger på årlig basis i statistikken Energibalanse og energiregnskap. Her er det en egen tabell som viser energiforbruk i husholdninger og fritidshus totalt og for elektrisitet, dividert på hhv. antall personer og antall husholdninger i Norge. Dette er vist i figur 3 nedenfor. Vi ser at gjennomsnittlig energibruk per husholdning har gått jevnt og trutt nedover siden 1990. Det var en merkbar nedgang i 2022 som må sees i sammenheng med at dette var et varmt år, i tillegg til at energiprisene begynte å stige betydelig i 2021 og nådde en topp i 2022. 2023 var et kaldere år, og da steg forbruket litt igjen. I 2024 var det en liten nedgang i total energibruk per husholdning på rundt 1 prosent fra året før, noe som har sammenheng med at det var varmere enn året før. Fra figur 3 ser vi også at gjennomsnittlig energiforbruk per person har gått mindre ned over tid enn forbruket per husholdning. Dette har som forklart ovenfor, sammenheng med at det blir stadig færre personer per husholdning, og at en økende andel av husholdningene bor i blokk.
Nedgangen vi ser i tall basert på statistikken Energibalanse og energiregnskap gjenspeiler resultatene fra den egne undersøkelsen om energibruk per husholdning, og resultatene stemmer godt overens selv om det er brukt ulike datakilder. Men den egne undersøkelsen gir mer utfyllende informasjon som kan bidra til å forklare utviklingen over tid. Man må også merke seg at tallene for energibruk i husholdninger i Energibalansen inkluderer fritidshus. Men ut fra opplysninger i tabell 13929 kan mesteparten av energibruken i fritidshus trekkes ut.
Tall fra Energibalansen viser at gjennomsnittlig strømforbruk per husholdning (inkl. fritidsboliger og lading av elbiler) i 2024 var rundt 15 700 kWh, ned fra 16 500 kWh i 2020. Dersom man ikke tar med strømforbruk i fritidsboliger, men inkluderer lading av elbiler, så var gjennomsnittlig strømforbruk på rundt 14 700 kWh per husholdning i 2024.
ENØK og elbiler trekker strømforbruket i hver som retning
Foruten varmepumper og endringer i boligsammensetning er det også andre faktorer som bidrar til å redusere energibruken per husholdning over tid. For eksempel har nye byggeforskrifter satt stadig høyere krav til isolasjon i nye boliger (isola.no). Energimerkeordning og teknologisk utvikling bidrar også til at elektrisk utstyr blir stadig mer energieffektivt. Mange velger dessuten å etterisolere eller gjennomføre andre tiltak for å redusere energikostnadene, som omtalt i tidligere artikkel om energibruk i husholdningene. For eksempel har bruken av solcellepaneler steget betydelig de siste årene (nve.no). Samtidig får stadig flere elbil eller ladbar hybridbil, noe som trekker opp strømforbruket. I gjennomsnitt stod lading av elbil for cirka 5 prosent av det totale strømforbruket i en bolig i 2024, men dette gjennomsnittet inkluderer også de som ikke har elbil. For en husholdning med en elbil som kjøres ca. 11 000 km i året og kun lades hjemme, så vil lading av denne utgjøre rundt 2 200 kWh. Dersom husholdningen totalt bruker 15 000 kWh strøm i året, så vil elbilen i dette tilfellet stå for 15 prosent av strømforbruket.
Hva er vårt gjennomsnittlige strømforbruk per måned?
Siden starten av 2024 har SSB publisert tall for totalt strømforbruk i henholdsvis boliger og fritidsboliger totalt for landet per måned. I figur 4 nedenfor har vi delt forbruket i boliger (uten fritidsboliger) på henholdsvis antall husholdninger og antall personer per måned i 2024 for å vise hvordan gjennomsnittsforbruket varierer over året for en husholdning. Figuren viser at vi bruker mest i januar. Rundt 14 prosent av vårt totale strømforbruk er i januar, med et gjennomsnittsforbruk på rundt 2000 kWh per bolig. Vi bruker omtrent 11,5 prosent av forbruket, altså rundt 1680 kWh, både i desember og februar. Lavest forbruk har vi i juli, med rundt 4,6 prosent av totalen, tilsvarende 660 kWh per bolig. Dette forbruksmønsteret skyldes at mye av strømforbruket til nordmenn går til oppvarming, og derfor bruker vi mest i de kaldeste vintermånedene. Sommerstid er det varmere, og mange er dessuten ute og reiser. Forbruk til air condition kan derimot øke på sommeren. Mange bruker f.eks. varmepumpa til kjøling på sommeren. Forbruk til varmtvann og husholdningsapparater fordeler seg mer jevnt over året. Når det gjelder belysning brukes det nok noe mer strøm til dette i mørke vintermåneder enn på sommeren.
Figuren viser hva gjennomsnittsforbruket var for norske husholdninger per måned i 2024. Men dette vil kunne variere mellom ulike typer husholdninger, og avhenge av både boligtype, landsdel, temperatur inne og ute, boligstørrelse, husholdningsstørrelse, og om husholdningen bruker annen energi i tillegg til strøm. Månedstallene er foreløpige og kan endre seg noe i den endelige årsstatistikken, men stemmer stort sett bra med de årlige tallene.
.png.jpg)