Antallet overganger til norsk statsborgerskap holdt seg om lag på samme nivå som året før da 39 400 personer fikk norsk statsborgerskap. Etter lovendringen i 2020, da det ble allment tillatt å ha mer enn ett statsborgerskap, har antallet overganger ligget på omtrent 40 000.
Sammensetningen av hvem som får norsk statsborgerskap, har også endret seg. De økte andelene europeiske statsborgere som skaffer seg norsk statsborgerskap, henger først og fremst sammen med lovendringen i 2020. Andre grupper, slik som syrere, har først nå fått lang nok botid til å søke om norsk statsborgerskap.
Sju år siden flyktningstrømmen fra Syria
Syrere utgjorde den største enkeltgruppen som fikk norsk statsborgerskap i 2023. Dette reflekterer først og fremst at det da var sju år siden flyktningstrømmen fra Syria. Mange av syrerne som kom da, hadde oppnådd minstekravet for botid for flyktninger, sju av de siste ti årene (§16 a. i statsborgerloven). De aller fleste (83 prosent) av syrerne som fikk norsk statsborgerskap, var innvandrere. Mange av disse hadde ankommet landet seks til åtte år før.
Vi ser en klar skjevhet med hensyn til kjønn blant voksne syrere som fikk norsk statsborgerskap. 67 prosent av syriske innvandrere som var 18 år eller eldre da de fikk norsk statsborgerskap, var menn. Først og fremst gjenspeiler dette at det var flere menn blant voksne syrere med lang nok botid. Tar vi høyde for hvor mange voksne syriske statsborgere av hvert kjønn det var i Norge per 1.1.2023 som kunne søke norsk statsborgerskap, ser vi at det er svært små kjønnsforskjeller. Antallet årlige overganger til norsk statsborgerskap per 100 i en såkalt "risikopopulasjon", her definert som bosatte innvandrere med utenlandsk statsborgerskap og seks års botid eller mer ved begynnelsen av statistikkåret (2023). er nesten lik: 56 overganger per 100 mannlige syriske statsborgere, mot 55 blant kvinnene.
Kort botid blant innvandrere fra utenfor Europa
At syrere typisk har relativt kort botid når de får norsk statsborgerskap, stemmer godt overens med det generelle mønsteret vi ser blant innvandrere fra land utenfor Europa. Mens den gjennomsnittlige botiden tenderer til å være kort, om lag sju år eller litt mer, for innvandrere fra utenfor kontinentet, er den lengre blant innvandrere fra land som Polen, Russland, Sverige og spesielt Storbritannia.
I såkalte kohortanalyser, der man har fulgt innvandrere over en tiårsperiode fra de ankom landet, har vi tidligere sett at tendensen til å få norsk statsborgerskap i løpet av disse første årene varierer en hel del. Blant flyktninger og særlig statsløse er det vanlig å Innebærer å få statsborgerskap i et land der en ikke er født eller har hatt statsborgerskap før. tidlig i oppholdet, gjerne så fort man oppfyller minimumskravene for botid.
Dette gjenspeiler antagelig at norsk statsborgerskap har større praktisk nytte for disse gruppene enn for andre innvandrergrupper, slik som arbeidsinnvandrere. Norsk statsborgerskap gir beskyttelse mot utvisning, rett til å stemme i og stille ved stortingsvalg og tilgang til konsulær bistand når en er i utlandet. Det norske passet er dessuten et nyttig reisedokument ved at det gir visumfrihet i mange land og utvidede reisemuligheter, særlig sammenlignet med en del ikke-europeiske pass. For flyktninger vil det også spille en rolle at man i utgangspunktet ikke er i stand til å returnere til hjemlandet. Å få norsk statsborgerskap kan dermed oppleves mer nødvendig, ikke minst for å integreres inn i et samfunn man forventer å bli i.
Fortsatt mange europeiske statsborgere blant overgangene
Før 2020 var det i prinsippet bare lov å ha ett statsborgerskap. Med lovendringen dette året ble muligheten til å ha to eller flere statsborgerskap tilgjengelig for alle. Samtidig med denne endringen har både antallet overganger økt og sammensetningen av dem som får norsk statsborgerskap, endret seg. Mens overgangene før 2020 først og fremst besto av statsborgere fra land utenfor Europa, har andelen borgere fra sistnevnte område gått drastisk opp de siste årene.
I årene før lovendringen besto om lag åtte av ti av overgangene til norsk statsborgerskap av tidligere statsborgere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika og Karibia. Dette falt til mellom fire og fem av ti i årene etter lovendringen. Dette skyldes ikke at antallet overganger blant statsborgere fra land i disse delene av verden har blitt lavere. Tvert imot økte antallet overganger i disse gruppene. At de har utgjort en mindre andel, har i stedet å gjøre med at antallet overganger blant statsborgere fra land innenfor Europa har økt drastisk.
I lys av Brexit er det interessant at det er mange briter blant overgangene til norsk statsborgerskap. Brexit kan ha motivert flere briter til å søke norsk statsborgerskap ved å gjøre adgangen og rammene for opphold vanskeligere og mer komplisert. Ettersom Brexit sammenfalt med lovendringen som gjorde dobbelt statsborgerskap allment tillatt, er det imidlertid vanskelig å si noe om hva som er årsaken til økningen av briter som får norsk statsborgerskap.
