I 2022 ble det født 51 500 barn i Norge. Det er 4 500 færre enn året før, og 1 500 færre enn i 2020, viser nye tall fra statistikken Fødte

Ut fra det totale antallet fødsler regner SSB ut Samlet fruktbarhetstall (SFT) for kvinner beskriver gjennomsnittlig antall levendefødte barn hver kvinne kommer til å føde i hele kvinnens fødedyktige periode (15-49 år), under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden vedvarer og at dødsfall ikke forekommer.. Det er et mål på hvor mange barn kvinner i gjennomsnitt kommer til å få i løpet av livet, gitt at fruktbarhetsmønsteret forblir likt. SFT brukes til å si noe om fruktbarhetstrenden i samfunnet.

Siden 2009 har SFT falt hvert år utenom 2021. Da økte det til 1,55 barn per kvinne, fra 1,48 i 2020. I 2022 falt tallet igjen til det laveste som noen gang er målt i Norge, til 1,41 barn per kvinne.

– Økningen i fruktbarheten i 2021 viste seg å være en enkelthendelse i det andre året av koronapandemien. Vi er nå tilbake til trenden, med en kraftig nedgang i fruktbarheten, sier Espen Andersen, seniorrådgiver i SSB.

Fruktbarheten falt for kvinner under 40 år, mens den var stabil blant kvinner som har passert 40. Nedgangen er særlig stor for kvinner i alderen 25 til 34 år. 

– At nedgangen er størst i disse aldersgruppene påvirker fruktbarhetstallet ekstra mye, fordi det er i denne alderen det er flest kvinner som føder barn i utgangspunktet, sier Andersen.

Over halvparten av 30-åringer er barnløse

SFT sier noe om fødselsratene her og nå. En annen måte å undersøke fruktbarheten på, er å se på hvor mange barn ulike alderskohorter faktisk har fått. Av kvinnene som fylte 30 år i 2022, altså 1992-kohorten, var det 54 prosent som ikke hadde fått barn. For ti år siden var tilsvarende andel 42 prosent.

– Siden det er så mange 30-åringer som ikke har fått barn ennå, er det tvilsomt at dagens kvinner får like mange barn som generasjonene før dem har fått – selv om de kan tenkes å føde litt flere barn etter fylte 30 år, sier Andersen.

Blant de som fylte 35 år i 2022 var det 26 prosent som ikke hadde fått barn. For ti år siden var andelen 21 prosent.

Figur 1. Barnetallfordeling 30-åringer, utvalgte kohorter. Prosent

Lavest fruktbarhet i Oslo

De siste årene har Oslo vært fylket med lavest fruktbarhet. I 2022 var SFT i Oslo rekordlave 1,25 barn per kvinne. Fram til i fjor var det laveste tallet for Oslo 1,34, som ble målt i 1983.

Rogaland var, som i de siste årene, fylket med den høyeste fruktbarheten. Her var SFT 1,57 i 2022. Det var ellers nedgang i alle landets fylker.  

Nedadgående fruktbarhet i hele Norden

Nedgangen i fruktbarheten er ikke et særnorsk fenomen. Våre nordiske naboland opplever også en stor nedgang i fødselstallene sammenlignet med 2021.

Blant disse fire nordiske landene var fruktbarheten høyest i Danmark og Sverige med henholdsvis 1,55 og 1,52 barn per kvinne i 2022.

Klart lavest er SFT i Finland med 1,32. Nedgangen fra i fjor til i år var i noenlunde lik i alle landene.

– Dette viser at nedgangen i fruktbarheten ikke bare kan forklares med forhold innad i Norge, men er en del av en internasjonal utvikling, sier Espen Andersen

Figur 2. Samlet fruktbarhetstall (SFT). Utvalgte nordiske land. 2000-2022¹

¹ Tallene for Sverige og Finland for 2022 er foreløpige