Ingen overdødelighet i Norge under koronapandemien

Publisert:

I motsetning til en del andre land har ikke Norge hatt overdødelighet under de første månedene av koronapandemien. Det har vært litt forskjellig utvikling i dødelighet i ulike deler av befolkningen, men generelt var dødeligheten noe lavere i perioden fra mars til juni i år enn i årene før.

  • Tallene er hentet fra
  • Døde

I denne artikkelen tar vi for oss dødeligheten i befolkningen i perioden 1. mars til 30. juni 2020, og sammenligner med det samme tidsrommet i årene 2015-2019. Vi ser på generell dødelighet i befolkningen, og vurderer ikke dødsfall etter dødsårsak. Det gjør derimot FHI i denne artikkelen.

Totalt antall døde

Den enkleste måten å vurdere potensielle endringer på, er å se på totalt antall døde i forskjellige tidsperioder. Her er antall døde i Norge fra mars til utgangen av juni 2015-2020:

1 Kun dødsfall meldt før 1. september det aktuelle året.

Figur 1. Antall døde 1. mars - 30. juni¹

2015 2016 2017 2018 2019 2020
Døde 13369 13032 13199 13546 13341 13229

Figuren viser at det har vært små endringer fra år til år. Det har vært år med både oppgang og nedgang, med laveste antall dødsfall i 2016 og høyeste antall i 2018. Vi ser en tydelig nedgang i antall døde fra 2018 til 2020.

Det kan være vanskelig å sammenlikne dødelighet over tid eller mellom land ved bruk av totalt antall døde. Befolkningene som sammenlignes kan være av ulik størrelse eller alderssammensetning. I Norge har befolkningen økt hvert år i perioden vi kikker på. Vi har også blitt eldre.

Begge disse tingene skulle normalt tilsi at det blir flere dødsfall for hvert år som går, ettersom det er flere som er under risiko for å dø. At antall døde ikke går opp i løpet av perioden, peker derfor mot at dødeligheten er blitt lavere de siste årene.

Les mer om befolkningsutviklingen i Norge her.

Utviklingen i totalt antall dødsfall kombinert med befolkningsutviklingen peker altså mot lavere dødelighet. Dødeligheten kan imidlertid ha utviklet seg forskjellig i forskjellige deler av befolkningen. For eksempel kan koronapandemien ha ført til at dødeligheten i visse aldersgrupper har endret seg, selv om det totale antallet dødsfall ikke er betydelig endret. For å undersøke dette, kan vi dele befolkningen inn i mindre grupper og beregne andelen døde i de ulike gruppene.

Dødsrater i forskjellige deler av befolkningen

Når en studerer dødelighet, er det vanlig å dele befolkningen opp i kjønn og aldersgrupper. Vi kan for eksempel beregne dødsrater for en spesifikk aldersgruppe, det vil si antall døde delt på antall innbyggere (middelfolkemengde) i denne gruppen. Fordelen med denne metoden er at raten ikke blir påvirket av hvor stor gruppen er sammenlignet med resten av befolkningen.

Nedenfor ser vi dødsrater for menn og kvinner som er 95 år eller eldre. For begge disse gruppene er dødsraten lavere i 2020 enn i noen av de andre årene vi ser på.

Figur 2. Dødsrater 95 år eller eldre

Menn Kvinner
2015 120.253165 105.02477
2016 127.754395 103.897814
2017 117.535545 103.439618
2018 124.034429 110.339743
2019 115.457017 108.432275
2020 104.610616 100.232406

I aldersgruppen 90-94 var dødsratene for menn litt høyere i 2020 enn året før, mens de var litt lavere for kvinner. Det var imidlertid ingen store utslag, verken for kvinner eller menn.

Figur 3. Dødsrater 90-94 år

Menn Kvinner
2015 73.8690686 63.5831145
2016 72.0957385 58.9626488
2017 72.2742028 58.7551385
2018 72.6847521 58.5341344
2019 71.1737261 57.1573304
2020 73.0243264 53.1377481

Utviklingen blant de fire gruppene vi har sett på til nå, er representative for de andre gruppene: Det er ikke snakk om store endringer i dødelighet fra 2019 til 2020 i noen av gruppene, og i de fleste gruppene går dødeligheten ned. Vi finner en økning i enkelte grupper, men endringene er små og kan skyldes tilfeldigheter.

Du kan utforske ratene for de forskjellige gruppene nederst i denne artikkelen. Vær oppmerksom på at det i yngre aldersgrupper er så få dødsfall at små endringer fra år til år gir store utslag på dødsraten.

Summariske dødsrater – én rate for hele befolkningen

For å si noe om dødeligheten i hele befolkningen, samtidig som man tar hensyn til endringer i befolkningsstrukturen, kan vi bruke summariske dødsrater.

Den summariske dødsraten angir en dødsrate for hele befolkningen – altså hvor mange personer som dør per 100 000 innbyggere i et bestemt tidsrom. I tillegg er ratene vi bruker standardisert, som betyr at dødsratene angir antall døde per år dersom befolkningen hadde hatt samme alders- og kjønnsstruktur som den hadde 1. mars 2020. Dette gjøres for at tallene skal være sammenlignbare over tid til tross for endringer i befolkningsstrukturen.

Figur 4. Standardisert summarisk dødelighetsrate

2015 2016 2017 2018 2019 2020
Dødelighetsrate 272 260 259 261 252 244

Den summariske dødsraten for hele Norge følger utviklingen fra tidligere år, med en svakt nedadgående trend. Dødsraten er lav i 2020 sammenliknet med tidligere år, men ettersom dette er en fortsettelse av utviklingen fra de siste årene, er det vanskelig å fastslå om nedgangen er en direkte effekt av koronapandemien og myndighetenes tiltak. Vi ser i alle fall at nedgangen var brattere i 2016 og 2019 enn i 2020, så årets reduksjon stikker seg ikke ut.

Hva med de største byene?

Hvis vi i stedet ser på de summariske dødsratene for de største byene i Norge, kan vi se at de har utviklet seg forskjellig i 2020. Dødeligheten går ned i de største byene i Norge, bortsett fra i Oslo.

I Oslo ser vi en økning i dødeligheten i 2020 sammenliknet med tidligere år. Vi kan ikke påvise en sammenheng mellom koronautbruddet og økningen i Oslo, men hovedstaden skiller seg altså ut når vi ser på utviklingen fra 2019 til 2020.

Det er imidlertid verdt å merke seg at det har vært andre tilfeller hvor dødeligheten har gått opp i en av byene fra et år til et annet, for eksempel i Stavanger fra 2018 til 2019. Utviklingen i Oslo fra 2019 til 2020 er altså ikke unik.

Figur 5. Standardisert summarisk dødelighetsrate. Utvalgte byer og resten av landet

2015 2016 2017 2018 2019 2020
Andre 275 260 261 264 253 246
Bergen 264 274 255 249 253 239
Oslo 254 256 245 243 238 240
Stavanger 264 254 245 265 273 233
Trondheim 274 240 252 261 251 233

Lavere dødelighet i 2020 enn tidligere år

Dødeligheten i Norge i perioden 1. mars til 30. juni 2020 er verken spesielt høy eller lav sammenliknet med samme periode i tidligere år. Snarere ser det ut til at dødeligheten i 2020 er en fortsettelse av en utvikling med lavere dødelighet som vi har sett over flere år.

Vi kan konkludere med at det ikke var overdødelighet i Norge i koronapandemiens første måneder, i motsetning til en del andre land. Det har vært marginalt høyere dødelighet i deler av befolkningen, men dødeligheten har gått ned både totalt sett og innenfor de fleste gruppene vi har sett på.

 

Her kan du laste ned grunnlagstallene til ratene.

 

Visualisering av dødsrater mars-juni

Utforsk ulike 5-årige aldersgrupper her. Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.

Faktaside

Kontakt