Rekordlav fruktbarhet for tredje år på rad

Et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,53 er det laveste som er målt noen gang i Norge, viser nye tall fra statistikken Fødte.

– Nedgangen er en trend som nå har pågått de siste ti årene. I 2009 var SFT 1,98. Fruktbarheten har dermed sunket med 0,45 barn det siste tiåret, altså nesten et halvt barn per kvinne, sier seniorrådgiver Espen Andersen i SSB.

Fruktbarheten til innvandrere har tradisjonelt ligget høyere enn blant den øvrige befolkningen, men også for denne gruppen faller SFT nå. I 2019 ble SFT for innvandrerkvinner målt til 1,77, en nedgang fra 1,87 året før. Dette er også det laveste som er målt for denne gruppen.

– Fruktbarheten til innvandrerkvinner har sunket i om lag samme takt som befolkningen for øvrig de siste årene. Uten innvandrerkvinner hadde SFT i Norge vært 1,48, sier Andersen.

Høyest fruktbarhet i Sogn og Fjordane

Fruktbarheten var i 2019 høyest i Sogn og Fjordane, hvor den lå på 1,70 barn per kvinne. I likhet med de siste årene var fruktbarheten lavest i Oslo, hvor den ble målt til 1,42.

– Dette er imidlertid ikke det laveste nivået målt i hovedstaden. På begynnelsen av 1980-tallet var SFT i Oslo 1,34 på det laveste, sier Andersen.

I 2019 gikk fruktbarheten ned i alle fylker unntatt Østfold, Vest-Agder og Finnmark. Størst var nedgangen i fruktbarheten i Troms der SFT gikk ned fra 1,54 i 2018 til 1,45 i 2019. Det er samtidig viktig å påpeke at store svingninger i SFT fra ett år til ett annet på fylkesnivå kan forekomme på grunn av tilfeldige variasjoner. Dette gjelder særlig i de minste fylkene.

Fødealderen øker fortsatt

– En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Da fruktbarheten begynte å gå ned for ti år siden begynte gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende å gå opp, presiserer Andersen.

I 2019 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,8 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 32 år da de fikk sitt første barn. Bare i løpet av de siste fem årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med nesten ett år.

Mødre i Oslo er eldst når de får sitt første barn mens mødre i Nordland er yngst, henholdsvis 31,7 og 28,1 år. En konsekvens av at flere mødre utsetter sin første fødsel kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som generasjonene før.

Flere kvinner forblir barnløse

Kvinnene som fylte 45 år i 2019 har i gjennomsnitt fått 1,96 barn. Andelen barnløse kvinner økte med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med de som fylte 45 år i 2018. Det har også vært en langvarig trend at andelen som får tre barn eller flere har gått ned. Av kvinnene som fylte 45 år i 2019 hadde 29 prosent av de satt flere enn to barn til verden. Dersom vi går fem år tilbake, var denne andelen 30,7 prosent.