Rekordlav fruktbarhet for tredje år på rad

Publisert:

I 2019 ble det født 54 500 barn i Norge, som er 600 færre enn i 2018. Samlet fruktbarhetstall (SFT) ble målt til 1,53 barn per kvinne. Dette innebærer at vi for tredje året på rad registrerer rekordlav fruktbarhet i Norge.

  • Tallene er hentet fra
  • Fødte

Et samlet fruktbarhetstall (SFT) på 1,53 er det laveste som er målt noen gang i Norge, viser nye tall fra statistikken Fødte.

– Nedgangen er en trend som nå har pågått de siste ti årene. I 2009 var SFT 1,98. Fruktbarheten har dermed sunket med 0,45 barn det siste tiåret, altså nesten et halvt barn per kvinne, sier seniorrådgiver Espen Andersen i SSB.

Figur 1. Samlet fruktbarhetstall (SFT) alle kvinner og innvandrerkvinner

Alle kvinner Innvandrerkvinner
1970 2.50
1971 2.49
1972 2.38
1973 2.23
1974 2.13
1975 1.98
1976 1.86
1977 1.75
1978 1.77
1979 1.75
1980 1.72
1981 1.70
1982 1.71
1983 1.66
1984 1.66
1985 1.68
1986 1.71
1987 1.75
1988 1.84
1989 1.89
1990 1.93
1991 1.92
1992 1.89
1993 1.86
1994 1.87
1995 1.87
1996 1.89
1997 1.86
1998 1.81
1999 1.85
2000 1.85 2.54
2001 1.78 2.33
2002 1.75 2.32
2003 1.80 2.36
2004 1.83 2.35
2005 1.84 2.34
2006 1.90 2.37
2007 1.90 2.31
2008 1.96 2.25
2009 1.98 2.26
2010 1.95 2.29
2011 1.88 2.12
2012 1.85 2.05
2013 1.78 1.98
2014 1.76 1.95
2015 1.73 1.94
2016 1.71 1.92
2017 1.62 1.93
2018 1.56 1.87
2019 1.53 1.77

Fruktbarheten til innvandrere har tradisjonelt ligget høyere enn blant den øvrige befolkningen, men også for denne gruppen faller SFT nå. I 2019 ble SFT for innvandrerkvinner målt til 1,77, en nedgang fra 1,87 året før. Dette er også det laveste som er målt for denne gruppen.

– Fruktbarheten til innvandrerkvinner har sunket i om lag samme takt som befolkningen for øvrig de siste årene. Uten innvandrerkvinner hadde SFT i Norge vært 1,48, sier Andersen.

Høyest fruktbarhet i Sogn og Fjordane

Fruktbarheten var i 2019 høyest i Sogn og Fjordane, hvor den lå på 1,70 barn per kvinne. I likhet med de siste årene var fruktbarheten lavest i Oslo, hvor den ble målt til 1,42.

– Dette er imidlertid ikke det laveste nivået målt i hovedstaden. På begynnelsen av 1980-tallet var SFT i Oslo 1,34 på det laveste, sier Andersen.

I 2019 gikk fruktbarheten ned i alle fylker unntatt Østfold, Vest-Agder og Finnmark. Størst var nedgangen i fruktbarheten i Troms der SFT gikk ned fra 1,54 i 2018 til 1,45 i 2019. Det er samtidig viktig å påpeke at store svingninger i SFT fra ett år til ett annet på fylkesnivå kan forekomme på grunn av tilfeldige variasjoner. Dette gjelder særlig i de minste fylkene.

Fødealderen øker fortsatt

– En viktig årsak til nedgangen i fruktbarheten de siste årene er at stadig flere kvinner utsetter å få sitt første barn. Da fruktbarheten begynte å gå ned for ti år siden begynte gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende å gå opp, presiserer Andersen.

I 2019 var gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende 29,8 år for mødre, mens fedre i gjennomsnitt var 32 år da de fikk sitt første barn. Bare i løpet av de siste fem årene har gjennomsnittlig alder ved første fødsel for mødre økt med nesten ett år.

Mødre i Oslo er eldst når de får sitt første barn mens mødre i Nordland er yngst, henholdsvis 31,7 og 28,1 år. En konsekvens av at flere mødre utsetter sin første fødsel kan være at det blir vanskelig for dagens kvinner å få like mange barn som generasjonene før.

Figur 2. Foreldrenes gjennomsnittsalder ved første barns fødsel

Mor Far
1961 24.6 28.2
1962 24.3 27.9
1963 24.0 27.5
1964 23.8 27.2
1965 23.6 26.9
1966 23.4 26.6
1967 23.3 26.3
1968 23.3 26.2
1969 23.3 26.0
1970 23.2 26.0
1971 23.3 26.0
1972 23.3 25.9
1973 23.4 26.0
1974 23.5 26.1
1975 23.5 26.2
1976 23.6 26.4
1977 23.8 26.5
1978 24.1 26.8
1979 24.1 27.0
1980 24.3 27.1
1981 24.4 27.2
1982 24.5 27.3
1983 24.7 27.5
1984 24.9 27.7
1985 25.0 27.7
1986 25.1 27.8
1987 25.1 28.0
1988 25.2 28.1
1989 25.3 28.1
1990 25.5 28.3
1991 25.7 28.4
1992 25.9 28.5
1993 26.0 28.8
1994 26.3 28.9
1995 26.5 29.0
1996 26.7 29.2
1997 27.0 29.5
1998 27.2 29.7
1999 27.2 29.9
2000 27.3 30.1
2001 27.5 30.3
2002 27.7 30.5
2003 27.9 30.7
2004 28.0 30.8
2005 28.1 30.9
2006 28.1 30.8
2007 28.1 30.9
2008 28.1 30.9
2009 28.1 30.9
2010 28.1 30.8
2011 28.3 31.1
2012 28.5 31.2
2013 28.6 31.3
2014 28.7 31.3
2015 28.9 31.4
2016 29.0 31.5
2017 29.3 31.7
2018 29.5 31.8
2019 29.8 32.0

Flere kvinner forblir barnløse

Kvinnene som fylte 45 år i 2019 har i gjennomsnitt fått 1,96 barn. Andelen barnløse kvinner økte med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med de som fylte 45 år i 2018. Det har også vært en langvarig trend at andelen som får tre barn eller flere har gått ned. Av kvinnene som fylte 45 år i 2019 hadde 29 prosent av de satt flere enn to barn til verden. Dersom vi går fem år tilbake, var denne andelen 30,7 prosent.

Figur 3

Figur 3. Kvinner i utvalgte fødselskohorter, etter antall fødte barn ved fylte 45 år

Faktaside

Kontakt