Ingen overdødelighet i 2020

Publisert:

Det døde i overkant av 40 600 personer i 2020, en liten nedgang på tross for koronapandemien. Den lange trenden med stadig økende levealder fortsetter med uforminsket kraft.

  • Tallene er hentet fra
  • Døde

Antall døde i Norge har vært stabilt rundt 40 700 de siste årene. I 2020 døde det 40 611 personer, 73 færre enn i 2019.

På en gjennomsnittsdag er det 110 dødsfall, og om skuddårsdagen tas med i regnestykket er reduksjonen på nesten 200 personer. Dersom vi måler antall døde i prosent av folkemengden, har vi aldri hatt lavere dødstall, viser nye tall fra statistikken Døde.

Kvinner i Norge har gjennom mesteparten av livet lavere dødssannsynlighet enn jevnaldrende menn. Likevel døde det 525 flere kvinner enn menn i 2020. Årsaken er at vi har så vidt mange flere godt voksne damer enn menn i befolkningen. Opp til 65 år er det flest menn på alle alderstrinn, men derfra er det flest kvinner. Fra 91 år og oppover er det minst dobbelt så mange kvinner som menn.

Historisk lav spedbarnsdødelighet

Det første leveåret er det desidert mest risikofylte i barndommen, men i 2020 døde bare 92 spedbarn. Det er første gang færre enn 100 barn dør i løpet av sitt første leveår og 22 færre enn året før. Tallene er historisk lave selv om vi tar hensyn til at det fødes færre barn enn tidligere.

Andel døde jenter under 1 år var bare 1,3 per 1 000, mot 1,7 året før og 2,2 i 2018. I 2017 var spedbarnsdødeligheten identisk for gutter og jenter (2,3 per 1 000), men de siste par årene har har vi igjen sett det tradisjonelle mønsteret med høyere spedbarnsdødelighet blant gutter enn blant jenter.

Figur 1. Andelen døde under 1 år per 1 000 levendefødte

Gutter Jenter
1976 11.0 9.8
1977 10.6 7.7
1978 9.3 7.9
1979 10.1 7.4
1980 9.0 7.1
1981 8.5 6.5
1982 8.9 7.2
1983 8.8 7.0
1984 8.3 8.4
1985 10.2 6.7
1986 8.3 7.2
1987 9.1 7.6
1988 9.0 7.1
1989 8.7 6.9
1990 8.1 5.6
1991 6.6 5.7
1992 6.2 5.2
1993 5.7 4.4
1994 5.8 4.6
1995 4.9 3.1
1996 4.5 3.6
1997 4.3 3.6
1998 4.6 3.4
1999 4.4 3.3
2000 4.3 3.3
2001 4.3 3.5
2002 3.3 3.6
2003 3.7 3.1
2004 3.3 3.1
2005 3.3 2.9
2006 3.7 2.6
2007 3.2 2.9
2008 3.3 2.1
2009 3.7 2.4
2010 3.1 2.5
2011 3.0 1.7
2012 2.8 2.1
2013 2.3 2.7
2014 2.6 2.2
2015 2.6 2.1
2016 2.3 2.0
2017 2.3 2.3
2018 2.5 2.2
2019 2.4 1.7
2020 2.1 1.3

Resten av barndommen fram til 16 år ser ut til å være minst like trygg for gutter som for jenter. I 2020 døde det faktisk ingen gutter mellom 8-11 år og antall dødsfall 1-15 år var så vidt lavere for guttene enn for jentene.

Fra 16 år er dødsrisikoen større om en er født hankjønn, kanskje med unntak av aldersklassene over 100 år. Men da er tallgrunnlaget for tynt til at vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

Forventa levealder økte også i 2020

Forventa levealder ved fødsel har aldri vært høyere enn i 2020. For gutter var den 81,5 år, for jenter 84,9 år.

Økningen fra året før var på 0,29 år for menn og 0,21 år for kvinner. Siden forventa levealder tar hensyn til alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen, er det et mer presist mål på dødelighetsforholdene enn de absolutte dødstallene.

Forskjellen mellom kvinner og menns forventede levealder er nesten halvert siden 1980-årene og er nå nede i 3,4 år. Det er likevel ikke historisk lavt. Gjennom mesteparten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var levealdersforskjellen mellom menn og kvinner på omtrent tre år.

I etterkrigstiden økte kjønnsforskjellene, noe som blant annet forklares med at menn røykte i langt større grad enn kvinner. I 1980-årene var forskjellen oppe i nesten sju år. Deretter har den blitt gradvis mindre, noe som kan henge sammen med at flere kvinner og færre menn begynte å røyke.

Det er viktig å merke seg at forventa levealder skiller seg klart fra gjennomsnittlig alder ved død. I 2020 ble kvinnene som døde i gjennomsnitt 82,2 år, mens mennene bare ble 76,7 år. Dette er betydelig lavere enn forventa levealder ved fødsel på henholdsvis 84,9 og 81,5 år.

Ser vi derimot på den vanligste alderen å dø ved, er denne betraktelig høyere. En ganske stor endring fra årene før er at den nå var 89 år for både kvinner og menn, ett år opp for mennene og to år ned for kvinnene. Forventa levealder eller forventa gjenstående levetid ligger sånn sett lavere enn det som vi opplever som normalt eller vanlig rundt oss.

SSBs beregner også forventa kohortlevealder. Her tar en hensyn til at dødeligheten antas å minske i tiden fremover, og gir derfor et bedre bilde av hvor lenge vi faktisk kommer til å leve. I 2020 var forventa kohortlevealder 94,6 år for kvinner og 93,0 år for menn, altså omtrent 10 år høyere. Det er kohortlevealderen som ligger til grunn for befolkningsframskrivingene og de økonomiske modellene som bygger på disse.

Figur 2. Forventet levealder ved fødselen for menn og kvinner

Menn Kvinner
1950 69.91 73.21
1951 70.75 74.22
1952 71.03 74.28
1953 71.23 75.02
1954 71.34 75.05
1955 71.56 75.28
1956 71.46 75.47
1957 71.36 75.48
1958 71.36 75.48
1959 71.36 75.74
1960 71.32 75.83
1961 71.17 76.02
1962 70.96 76.02
1963 70.79 75.47
1964 71.26 76.05
1965 71.07 76.49
1966 71.42 76.69
1967 71.33 76.95
1968 71.23 76.80
1969 70.80 76.67
1970 70.98 77.32
1971 71.15 77.36
1972 71.32 77.51
1973 71.31 77.69
1974 71.68 77.96
1975 71.70 78.05
1976 72.00 78.19
1977 72.23 78.66
1978 72.36 78.63
1979 72.16 78.81
1980 72.33 79.16
1981 72.62 79.26
1982 72.65 79.54
1983 72.73 79.55
1984 72.99 79.61
1985 72.59 79.40
1986 72.87 79.74
1987 72.75 79.55
1988 73.05 79.57
1989 73.34 79.85
1990 73.44 79.81
1991 74.01 80.09
1992 74.16 80.34
1993 74.24 80.25
1994 74.88 80.79
1995 74.80 80.82
1996 75.37 81.07
1997 75.45 80.97
1998 75.54 81.28
1999 75.62 81.13
2000 75.96 81.38
2001 76.21 81.53
2002 76.45 81.52
2003 77.04 81.93
2004 77.50 82.33
2005 77.72 82.52
2006 78.12 82.66
2007 78.24 82.66
2008 78.31 82.95
2009 78.60 83.05
2010 78.85 83.15
2011 79.00 83.45
2012 79.42 83.41
2013 79.65 83.61
2014 80.03 84.10
2015 80.36 84.15
2016 80.61 84.17
2017 80.91 84.28
2018 81.00 84.49
2019 81.19 84.68
2020 81.48 84.89

Utvikling innenfor normalen

Dødsfallsstatistikk har vært i vinden som aldri før siden midten av mars 2020, og spekulasjonene har gått høyt i retning av både over- og underdødelighet. Etter at statistikk på ukes- og månedsbasis ble normalen i Europa og store deler av verden, har en del falt for fristelsen til å dra i overkant bastante konklusjoner på grunnlag av relativt kortvarige svingninger innenfor det som er statistisk normalt. Det er viktig å merke seg at SSBs tall bare forteller hvor mange som er døde, og ikke sier noe om dødsårsaken.

Figur 3 viser at utviklingen i forventa levealder i de nordiske landene unntatt Island. Danmark og Norge har hatt en økning minst på linje med utviklingen fra de seneste år, i motsetning til Sverige som registrerer en betydelig nedgang og brudd på lang tids stigende trend. Forskjellen på forventa levealder i Sverige og Norge har ikke vært større enn 0,25 år siden 2012, men i 2020 var den 0,75 år høyere i Norge enn i Sverige. Det er den største differansen mellom de to landene siden den forventede levealderen var 0,83 år høyere i Sverige enn i Norge i 2002. Det blir spennende å se hvor lang tid det tar før denne forskjellen eventuelt utjevnes igjen.

Figur 3. Forventa levealder for begge kjønn i et nordisk perspektiv. 2000-2020

Sverige Danmark Finland Norge
2000 79.71 76.65 77.66 78.70
2001 79.81 76.85 78.13 78.90
2002 79.92 76.95 78.26 79.09
2003 80.17 77.20 78.53 79.53
2004 80.52 77.55 78.84 79.97
2005 80.60 77.90 78.96 80.17
2006 80.81 78.15 79.36 80.44
2007 80.94 78.20 79.37 80.50
2008 81.11 78.50 79.69 80.67
2009 81.33 78.65 79.84 80.86
2010 81.51 79.15 80.00 81.04
2011 81.73 79.45 80.38 81.25
2012 81.71 79.90 80.49 81.45
2013 81.90 80.00 80.86 81.66
2014 82.20 80.60 81.05 82.09
2015 82.16 80.55 81.36 82.28
2016 82.33 80.80 81.29 82.42
2017 82.41 80.95 81.48 82.63
2018 82.52 80.95 81.61 82.76
2019 83.04 81.25 81.87 82.96
2020 82.45 81.55 81.85 83.20

Det har vært mye fokus på risikogrupper, og særlig da aldergruppene fra 65 og 80 år. Om en ser på antall døde per 100 000 er det, med et ørlite unntak for menn 65-69 år, lavere dødelighet i alle aldersgrupper fra 50-54 år og oppover. Dette gjelder for både kvinner og menn. Når vi ser økning i forventa gjenstående levetid også for befolkningen over 80 år, er en rimelig tolkning at tiltakene i Norge har beskyttet de eldste generasjonene.

Vestlendingene lever lengst

Forventa levealder er sterkt påvirket av dødsfall i yngre aldersgrupper. Dersom vi i stedet ser på forventa gjenstående levetid ved 65-års alder, holder Vestland stand som fylket med lengstlevende eldre for både kvinner og menn. Det er fortsatt menn i Troms og Finnmark som har den korteste gjenstående levetiden når de fyller 65. Det er imidlertid kvinner i Innlandet som har kortest gjenstående levetid når de er 65 år. Spriket mellom fylkene i gjenstående levetid på 1,5 år for kvinner, mot 1,0 år for menn.

Faktaside

Kontakt