Publikum består av sektorene husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner. Tallene for mai viser at det var uendret tolvmånedersvekst for de ikke-finansielle foretakene og husholdningene, mens det var en økning i tolvmånedersveksten til kommunene. 

Figur 1. Kredittindikator K2. Tolvmånedersvekst. Prosent

Husholdninger

Husholdningenes innenlandske gjeldsbeholdning var 4 525 milliarder kroner i mai, opp 25 milliarder kroner fra april. Husholdningene er den største sektoren i kredittindikatoren og gjeldsbeholdningen til husholdningene tilsvarer omtrent 60 prosent av publikums innenlandsgjeld. Tolvmånedersveksten til husholdningene ble målt til 4,2 prosent ved utgangen av mai, samme nivå som i april. Tallene for mai markerte fjerde måned på rad hvor tolvmånedersveksten til husholdningene var 4 prosent eller mer.

Torsdag i forrige uke besluttet Norges Bank å sette ned styringsrenten med 0,25 prosentpoeng, fra 4,5 til 4,25 prosent. Samtidig ble den pengepolitiske rapporten for andre kvartal 2025 (Norges Bank) publisert. I rapporten fremgår det at Norges Bank forventer en gradvis økning i husholdningenes gjeldsvekst, med en anslått tolvmånedersvekst på 4,1 prosent i 2025. Så langt i 2025 er gjennomsnittlig tolvmånedersvekst 4,08 prosent, kun 0,02 prosentpoeng lavere enn Norges Bank prognoser for året. Norges Banks prognoser anslår at tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandsgjeld vil fortsette å øke i årene fremover, og nå 4,5 prosent i 2028.

– Så langt i år har tolvmånedersveksten i husholdningenes innenlandsgjeld i snitt ligget på rundt 4,1 prosent, tilsvarende nivået i Norges Banks prognose for 2025. Det blir interessant å følge utviklingen i gjeldsveksten fremover, særlig med tanke på eventuelle ytterligere rentekutt, sier seniorrådgiver Anne Karin Linderud Haugen.

Figur 2. Styringsrente og tolvmåneders gjeldsvekst for husholdningene. Prosent

Ikke-finansielle foretak

De ikke-finansielle foretakene hadde en innenlandsk gjeldsbeholdning på 2 320 milliarder kroner i mai, tilsvarende omtrent 30 prosent av publikums gjeldsbeholdning.  Tolvmånedersveksten til de ikke-finansielle foretakene var 2,7 prosent ved utgangen av mai, det samme som i måneden før. Ved utgangen av hver måned siden oktober 2023 har foretakene hatt en lavere tolvmånedersvekst enn de andre sektorene. Foretakene justerer gjeldsopptaket sitt raskt ved endringer i markedet og gjeldsveksten kan derfor variere mer fra måned til måned. Figur 3 viser sesongjustert månedsvekst (månedsvekst omgjort til årlig rate) sammen med tolvmånedersvekst til foretakene. Det kommer tydelig frem i figuren at månedsveksten til foretakene er volatil fra måned til måned.

Figur 3. Månedsvekst (månedsvekst omgjort til årlig rate) og tolvmånedersvekst, ikke-finansielle foretak. Prosent

Kommuner

Kommunene er den minste sektoren i kredittindikatoren og hadde ved utgangen av mai en innenlandsk gjeldsbeholdning på 794 milliarder kroner. Det tilsvarer omtrent 10 av publikums innenlandske gjeldsbeholdning. Trenden til kommunenes tolvmånedersvekst har vært noe ulik de øvrige sektorenes utvikling de siste fire årene. Fra midten av 2021 økte tolvmånedersveksten til kommunene frem til den nådde toppen i juli 2024, da var tolvmånedersveksten 10 prosent. Etter det har veksten avtatt og ble målt til 7,6 prosent ved utgangen av mai i år. Tolvmånedersveksten til kommunene er fortsatt på et høyere nivå enn veksten til husholdningene og de ikke-finansielle foretakene.