Sammenlignet med skoleåret 2021/2022 var det en nedgang på omtrent tre prosentpoeng i andelen lønnstakere et halvår etter fullført Lang høyere utdanning betyr her universitets- og høyskoleutdanning med samlet varighet på minst fire år, som mastergrader og profesjonsutdanninger (men ikke forskerutdanninger / doktorgrader) i 2024/2025. Det var omtrent 23 000 som fullførte utdanning på dette nivået og antallet har økt i mange år. I senere tid har flere nyhetssaker og artikler tatt opp spørsmålet om det har blitt vanskeligere for nyutdannede å komme i arbeid, særlig de med lang høyere utdanning.
– De nyeste tallene viser at størsteparten av de som fullfører mastergrad kommer relativt raskt i jobb. Allikevel tyder resultater for de siste fem årene på at det gradvis tar litt lengre tid, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.
De siste fem årene har antall som fullførte universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå økt fra år til år, mens andelen som er lønnstakere et halvår etter fullføring er redusert.
| Antall fullførte¹ | Andel lønnstakere | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2020-2021 | 17 700 | 90,6 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2021-2022 | 19 200 | 92,2 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2022-2023 | 20 700 | 90,8 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2023-2024 | 21 700 | 90,0 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 2024-2025 | 22 500 | 89,3 | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| 1Regnet av bosatte eller i arbeid etter halvår etter fullføring, se SSB tabell 08915 for fullstendig antall kandidater. | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Bekrefter utviklingen
Også resultater fra Kandidatundersøkelsen (Ballo og Wiers-Jenssen 2026) viser at de fleste som fullførte en mastergrad våren 2025 er i arbeid et halvt år senere. Andelen arbeidsledige har økt siden forrige undersøkelse (2023), og de finner også at tilknytningen til arbeidsmarkedet varierer betydelig med fagfelt. Høyest sysselsetting finner de etter lærerutdanninger og pedagogiske fag, helse og sosialfag, og juridiske fag. De fleste mener også det er godt samsvar mellom utdanning og arbeid og dette er på nivå med 2023-kullet. Men konklusjonen fra denne spørreundersøkelsen er altså at det har blitt vanskeligere å komme seg inn på arbeidsmarkedet for nyutdannede med mastergrad.
I vår artikkel bruker vi opplysninger fra administrative datakilder, for eksempel om jobber som arbeidsgivere melder til A-ordningen for å se nærmere på hva slags jobber de nyutdannede har, ikke bare hvor raskt de kommer i arbeid. Mange av resultatene sammenlikner skoleåret 2024/2025 med 2021/2022. For de som fullførte året før, skiller mange resultater seg ut på grunn av pandemi-tiltakene i 2020 og 2021. Informasjon om jobben gjelder kun de som har arbeid som lønnstakere, men det utgjør også de fleste Sysselsatte består av ansatte og andre lønnstakere, samt selvstendig næringsdrivende. I statistikken telles de som utfører minst en times inntektsgivende arbeid i uka, inkludert midlertidig fraværende, vernepliktige på førstegangstjeneste og personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver. blant nyutdannede totalt.
Bruker mer tid å finne en relevant jobb
Over de siste fem årene er andelen som ganske raskt kommer i jobb etter fullføringen gradvis blitt noe lavere. Som nevnt var 89 prosent i jobb etter et halvår av de som var ferdig med lang høyere utdanning i skoleåret 2024/2025, mot 92 prosent for 2021/2022-kullet. Et halvår betyr her at vi regner august som fullføringsmåned og måler andel lønnstakere i februar. Riktignok fullfører ikke alle i august hvert år, men det gir en rimelig indikator siden formålet er å sammenligne kull snarere enn å måle tiden nøyaktig.
Vi finner noe av det samme mønsteret for andelen som jobber i et yrke med kompetansenivå som tilsvarer utdanningen, som vi regner som mest relevante og betegner Akademiske yrker mv. omfatter akademiske yrker, høyskoleyrker og lederyrker. Eksempler: lege, advokat, ingeniør, økonom, sykepleier, lærer, IT-programmerer, butikksjef..
– Mange jobber ved siden av studiene, men ofte i deltidsstilling eller i et yrke med lavere krav til kompetanse. I februar 2026, jobbet 84 prosent i relevante yrker av de som fullførte i skoleåret 2024/2025, mens tallet var 87 prosent for 2021/2022-kullet. Det er også en tendens til å jobbe under studiene i større grad enn tidligere, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.
Vi bruker stillingsandel for å indikere om man hovedsaklig er i arbeid, til forskjell fra småjobber ved siden av studier. Vanligvis er alt under 100 prosent definert som deltid, men her bruker vi en grense på 80 prosent. Andelen lønnstakere med minst 80 prosent stilling var henholdsvis 86 og 89 prosent for 2025- og 2022-kullet. Andelen stiger ved at flere kommer i heltidsjobb etter fullføringen, men det ser ut til å ta noe lengre tid de senere årene. Det kan tyde på langsommere tilpasning i arbeidsmarkedet. Gjennomgående ligger resultatene for 2023 og 2024 typisk et sted mellom verdiene for 2022 og 2025 for de indikatorene vi har målt her. Det tyder på at eventuelle endringer i arbeidsmarkedet for nyutdannede har skjedd gradvis.
Andelen som både har minst 80 prosent stilling og jobber i akademiske yrker mv. brukes her som en indikator på en passende jobb etter fullføring, til forskjell fra arbeid ved siden av studiene. Andelen et halvår etter fullføring var 81 prosent i 2022 og 76 prosent i 2025. I de neste avsnittene bruker vi denne indikatoren for å vise forskjellene mellom ulike grupper, etter fag, alder, kjønn og innvandringsstatus.
Data er satt sammen hovedsaklig fra to kilder: registreringer av fullførte utdanninger i SSBs utdanningsdatabase og arbeidsgivernes rapportering om lønnstakere til A-ordningen. I tillegg brukes data fra Folkeregisteret om alder, kjønn og innvandringsstatus. Et kull er de som samme skoleår har fullført universitets- og høyskoleutdanning med samlet varighet på minst fire år (mastergrad og profesjonsutdanning). Forskerutdanning inngår ikke. Som en forenkling regner vi varigheten fra utdanning til jobb fra midten av august hvert år siden størsteparten er ferdig innen da. En del fullfører i juni, noen i september og en mindre andel i andre måneder. Nyeste data i artikkelen er fra midten av februar 2026, og dette omtales som et halvår etter fullføring i skoleåret 2024/2025. Videre er det slik at den registrerte fullføringsdatoen kan avvike fra det tidspunktet man faktisk har fri og kan starte i ny jobb. En oversikt over de enkelte utdanningene finner du her (lang liste): En oversikt over yrker som vanligvis krever høyere utdanning finner du her: Sammenheng med annen statistikk Datakildene kan regnes som en nærmest fullstendig telling av alle nyutdannede og alle lønnstakere. Allikevel kan det forekomme små feil og mangler i alle slags register. Den offisielle sysselsettingsstatistikken avgrenser resultatene til bosatte mellom 15 og 74 år, men inkluderer selvstendig næringsdrivende i tillegg til lønnstakere. De aller fleste nyutdannede med jobb i Norge kort tid etter fullføringen er lønnstakere, bosatte og i alderen 15 til 74 år. Antall som med lang høyere utdanning som telles i sammenheng med det norske arbeidsmarkedet er noe lavere enn tallet i utdanningsstatistikken, på grunn av utflytting mv.
https://data.ssb.no/api/klass/v1/classifications/36/codes.csv?from=2021-01-01&selectLevel=5&csvFields=name,code&selectCodes=7*
https://data.ssb.no/api/klass/v1/classifications/7/codes.csv?from=2021-01-01&selectLevel=4&csvFields=name,code&selectCodes=1000-3999
Lærerutdannede kommer lettere i jobb
Av de som fullførte Lærer- og pedagogikkutdanninger omfatter her ulike utdanninger innenfor fagfeltet på høyere nivå. Statistikken for lærerutdanninger derimot omfatter praktisk-pedagogiske utdanninger både på lavere og høyere nivå. var henholdsvis 95 og 94 prosent i jobb et halvår etter fullføring i 2022 og 2025, og for økonomiske og administrative fag var de tilsvarende tallene 95 og 93 prosent. Lavest andel var det innen humanistiske og estetiske fag, som språk, filosofi, historie og kunst. De hadde også størst forskjell fra 2022 til 2025 med henholdsvis 81 og 74 prosent lønnstakere et halvår etter fullføringen. Vi definerer andelen i relevant jobb som lønnstaker med både arbeidsoppgaver innen akademiske yrker mv. og stillingsandel på minst 80 prosent.
– Andelen med en relevant jobb er klart lavest for de med utdanninger innen humanistiske og estetiske fag. Under 40 prosent av 2025-kullet hadde en slik jobb et halvår etter fullføring. Tilsvarende tall for 2022-kullet var nærmere 53 prosent, sier seksjonssjef Tonje Køber i Statistisk sentralbyrå.
Innen tekniske fag, som IT, ingeniørfag, fysikk, kjemi, m.fl. er det høyere nivå, men relativt stor forskjell på 2022- og 2025-kullet, henholdsvis 89 og 83 prosent. Helse- og sosialfag hadde høyest andel i 2025 med 84 prosent, og var det eneste fagfeltet med høyere nivå enn i 2022 (82 prosent).
Hvilken mastergrad sikrer deg jobb?
Av de største utdanningsgruppene har sykepleiefag høyest andel lønnstakere et halvår etter fullføring, nær 99 prosent både i 2025 og 2022. IT-utdannede på samme nivå opplever samtidig en nedgang fra 94 til 87 prosent. For denne gruppen er andelen i akademiske yrker mv. som også har minst 80 prosent stilling etter samme tid redusert fra 95 prosent for 2022-kullet til 86 prosent for 2025-kullet.
– Autorisasjon som sykepleier i Norge krever en fullført bachelorgrad i sykepleie. Mastergrad innen sykepleiefag er studier som gir en spesialisering/videreutdanning. Data viser at de som tar slik utdanning i mye større grad allerede er i jobb før fullføringen sammenlignet med andre studier. Dette henger sammen med at mange av disse andre studiene er lange høyere utdanninger som inngår i et sammenhengende løp mot et bestemt yrke, forklarer seksjonssjef Kjartan Steffensen i Statistisk sentralbyrå.
Som eksempler har kandidater fra medisinstudiet (lege) og særlig rettsstudiet (advokat) både gode og nokså uendrede resultater for arbeidsmarkedstilknytningen i 2022 og 2025. Blant de største utdanningsgruppene er det økonomiske, administrative og statsvitenskapelige fag som har de laveste andelene, og en betydelig nedgang fra 2022 til 2025.
Størst forskjeller blant innvandrere
Blant innvandrere som fullførte lang høyere utdanning i 2025, var omtrent 76 prosent i jobb etter et halvår, mot 82 prosent for de som fullførte i 2022. Tilsvarende tall for den øvrige befolkningen var 91 og 94 prosent. Av innvandrere hadde 61 prosent av lønnstakere minst 80 prosent stilling i akademiske yrker mv. et halvår etter fullført lang høyere utdanning i 2025, mot 70 prosent i 2022-kullet. Tilsvarende tall for den øvrige befolkningen var 78 og 82 prosent.
Forskjellen etter innvandringsstatus er større enn forskjellene etter alder og kjønn. I alle grupper var forskjellen på kullene større for andelen etter yrke og stillingsandel enn forskjellen i lønnstakere generelt. Dette kan tolkes som at det tar noe lengre tid å komme i arbeid, og enda litt lengre tid å komme i en passende jobb.
Også forskjellen mellom kullene er typisk større enn forskjellene etter alder og kjønn. Fordelingen av alder, kjønn og innvandringsstatus har også endret seg noe innen hvert kull, men dette bidrar i liten grad til å forklare forskjellene i arbeid som er påvist. En tidligere artikkel fra SSB konkluderer med at det tar lengre tid for innvandrere med høyere utdanning å komme i jobb etter fullføring (Villund og Pettersen 2023). En annen artikkel viser at innvandrere med høyere utdanning er overkvalifisert i større grad, det vil si jobber i yrker med lavere krav til kompetanse (Edelmann og Villund 2022). Resultatene viser også at innvandrere i lavere grad er i arbeid under studiene, noe som generelt påvirker jobbmulighetene senere. Det kan få større betydning nettopp i jobber som krever en viss arbeidserfaring.
Blir begynnerstillingene borte?
Et stort spørsmål er hvilke arbeidsoppgaver som kan utføres med kunstig intelligens (KI) og om det fører til færre begynnerstillinger. Det siste kan føre til lavere etterspørsel av søkere med kort arbeidserfaring, og nyutdannede kan komme til å måtte bruke lenger tid på å finne en passende jobb. Det er uansett ingen tvil om at norske bedrifter bruker KI i stigende grad, det har vært omtrent en tredobling de siste fem årene (SSB tabell 13265). Noen resultater tyder også på at flere yrker med stigende arbeidsledighet også har mer oppgaver som kan overtas av KI (Vatne et al. 2026). Siden både arbeidssøkere og arbeidsgivere tar i bruk KI til jobbsøk og rekruttering, er det mange som spør seg hva virkningene på arbeidsmarkedet blir. En ting vi kan gjette på er at KI vil gi forskjellige konsekvenser for ulike utdanninger og yrker.
Referanser
Edelman F.S. og Villund, O. 2022. Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? Statistisk sentralbyrå