Antall med IT-yrker har økt fra 67 300 i 4. kvartal 2015 til 81 500 i 4. kvartal 2020. Mye av økningen har skjedd i yrkene som hører til yrkesgruppen programvare- og applikasjonsutviklere/analytikere. Det er imidlertid en rekke IT-yrker som har hatt vekst i denne perioden, se full oversikt i tabell 1.

Tabell 1. Lønnstakere etter IT-yrker. 4. kvartal 2015 – 2020. Absolutte tall

Økningen i IT-yrker utgjorde 14,5 prosent av den totale økningen i antall lønnstakere fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020. Det til tross for at antallet lønnstakere med IT-yrker kun utgjorde 3,2 prosent av antallet lønnstakere i 4. kvartal 2020.

I denne artikkelen regnes lønnstakere å ha IT-yrke hvis de har arbeidsoppgaver der selve formålet er å installere, utvikle, drifte, evaluere og/eller ha ansvar for informasjonsteknologi (IT).

Lønnstakere med følgende yrker er definert som å ha IT-yrker:

1330 Ledere av IKT-enheter

2511 Systemanalytikere/-arkitekter

2512 Programvareutviklere

2513 Nett- og multimediautviklere

2514 Applikasjonsprogrammerere

2519 Andre programvare- og applikasjonsutviklere

2521 Databasedesignere og -administratorer

2522 Systemadministratorer

2523 Nettverksansvarlige

2529 Sikkerhetsanalytikere mv.

3511 Driftsteknikere, IKT

3512 Brukerstøtte, IKT

3513 Nettverks- og systemteknikere, IKT

3514 Internett-teknikere

7422 Tele- og IKT-installatører

Yrkeskodene og -inndelingen er fra standard for yrkesklassifisering (STYRK-08).

Informasjonen SSB har om yrke kommer fra innrapporterte yrkeskoder til A-ordningen fra arbeidsgiverne. Yrkeskoden skal her bestemmes ut ifra arbeidstakerens konkrete arbeidsoppgaver, og ikke f.eks. utdanningsnivå, lønn eller stillingstype. Yrket den ansatte kommer under i den publiserte statistikken avhenger slik av arbeidsgivernes innrapportering, og det kan være at enkelte yrkeskoder brukes for lite sammenlignet med hvor mange som faktisk er i yrket.

Av IT-yrkene ser man blant annet at det er veldig få som har yrket som nettverksansvarlige. Antagelig er det flere som faktisk har dette yrket, men at disse innrapporteres med andre yrkeskoder fra arbeidsgiverne. I artikkelen ser vi derfor i hovedsak på gruppen av lønnstakere med IT-yrker og ikke på enkeltyrker blant disse.

SSB har kun yrkesinformasjon om lønnstakere.

Sammenlignet med 4. kvartal året før har det vært økning i antallet med IT-yrker for alle årene fra 2016 til 2020. Bortsett fra for 2016 har den prosentvise veksten vært høyere i IT-yrkene enn for lønnstakere samlet for hvert år. I unntaksåret 2020 var veksten betydelig lavere enn tidligere år, men også dette året sterkere enn for lønnstakere samlet, som hadde nedgang.

Figur 1. Prosentvis endring i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. Lønnstakere i IT-yrker og lønnstakere totalt

Som figur 1 viser har veksten særlig vært sterk fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2019. Det kan sees i sammenheng med økt mangel på arbeidskraft med IT-kompetanse rundt denne perioden. NOU-en Fremtidige kompetansebehov II bruker tallserie fra NAV til å vise at mangelen på «IKT-arbeidskraft» var klart høyere i 2017 og 2018 sammenlignet med årene før. I tillegg fremgår det av NAVs bedriftsundersøkelse for 2019 at det var betydelig mangel på personer med IT-kompetanse også i 2019. Av IT-yrkene det har vært størst mangel på i disse årene, trekkes programvare- og applikasjonsutviklere og systemanalytikere/-arkitekter frem.

Sterkest vekst i helse- og sosialtjenester og finansierings- og forsikringsvirksomhet

For de med IT-yrker var det klart flest i næringen informasjon og kommunikasjon (44 300 lønnstakere). Med en økning på over 8 700, var det også i denne næringen der antallet med IT-yrker har økt mest i absolutte tall. Informasjon og kommunikasjon omfatter blant annet undernæringen konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi der mange av de med IT-yrker jobber.

Imidlertid jobber også mange i andre næringer, som vist i figur 2, og andre næringer hvor det er mange med IT-yrker er offentlig administrasjon (5 800 lønnstakere), varehandel (5 200 lønnstakere) og faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting (5 000 lønnstakere).

Figur 2. Antall lønnstakere med IT-yrker fordelt etter næring. 4. kvartal 2020

Den største prosentvise veksten har kommet i finansierings- og forsikringsvirksomhet og helse- og sosialtjenester, som vist i figur 3. I disse næringene har antallet lønnstakere med IT-yrker økt med henholdsvis 78,5 og 134,6 prosent fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020. Antallet har dermed økt fra 2 000 til 3 580 for finansierings- og forsikringsvirksomhet og fra 940 til 2 220 for helse- og sosialtjenester. Særlig har veksten vært sterk i undernæringen helsetjenester, som blant annet omfatter sykehus-, lege- og tannlegetjenester. Her har antallet økt med over 185 prosent. Imidlertid må det nevnes at en del av denne veksten ser ut til å skyldes at noen enkeltvirksomheter har fått endret næring til helsetjenester i løpet av perioden.

Figur 3. Prosentvis endring i antall lønnstakere med IT-yrker fordelt etter næring. 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020

Mesteparten av veksten har skjedd i de store byene

I 4. kvartal 2020 var det 57,8 prosent av de med IT-yrker som jobbet i kommunene Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Det tilsvarende tallet for alle lønnstakere var 32,5 prosent. Av økningen i antallet med IT-yrker har 76,0 prosent av økningen skjedd i disse fire bykommunene, så andelen har med andre ord økt i perioden.

Dette har sammenheng med den store økningen i næringen informasjon og kommunikasjon. Om lag 80 prosent av økningen i denne næringen skjedde i de fire nevnte kommunene.

Åtte av ti er menn

Selv om det altså har vært klar endring i antallet med IT-yrker, er andelen kvinner konstant lav. Fra 4. kvartal 2015 til 4. kvartal 2020 har kvinneandelen ligget på mellom 19 og 21 prosent.

Av de IT-yrkene var det for 4. kvartal 2020 lavest kvinneandel i programvareutviklere (12 prosent), nettverks- og systemteknikere, IKT (12 prosent) og tele- og IKT-installatører (7 prosent). Kvinneandelen har vært gjennomgående lav i hele perioden for disse yrkene.

Høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet

Isolert sett kan økt mangel på en yrkesgruppe bidra til høyere lønnsvekst for denne gruppen. SSBs årlige lønnsstatistikk viser at veksten i gjennomsnittlig for de med IT-yrker var på 12,6 prosent fra 2016 til 2020. Totalt var veksten på 11,7 prosent for alle jobber i denne perioden. Det må understrekes at den store økningen i antallet med IT-yrker kan ha påvirket lønnsveksten for denne gruppen.

Yrkesfeltene akademiske yrker og høyskoleyrker, der mange av IT-yrkene inngår, hadde en vekst i månedslønnen på henholdsvis 10,7 prosent og 11,5 prosent. Altså hadde de med IT-yrker høyere lønnsvekst på mer enn ett prosentpoeng sammenlignet med begge disse gruppene. Se full oversikt over månedslønn for IT-yrkene i tabell 2 under.

Tabell 2. Gjennomsnittlig månedslønn etter IT-yrker. 4. kvartal 2016 – 2020. Absolutte tall