Utenrikshandel med varer

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består hovedsakelig av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge og reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler. Opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip.

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Statistisk område og økonomisk territorium
Utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område: Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann
Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt følger av vareførselsforskriften §§ 4-1-9 til 4-1-28. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet, ved innlegg på tollager, på et tidligere tidspunkt. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

For råvarer er opprinnelsesland landet hvor varen er produsert. For ferdigvarer og bearbeidede varer er opprinnelseslandet der varen har fått sin endelige form. Bestemmelsesland er landet som er det sist kjente mottakerland for varen på eksporttidspunktet.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.

Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm, som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert både i kilogram og annen mengdeenhet.

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å levere varen frem til grensen. Disse omkostningene er hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte. Statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, kalt FOB (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms. Incoterms er en samling salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk som norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og ført i land i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager, fratrukket salgslagsavgift.

Produksjonsfylke
I statistikken er produksjonsfylke det fylket der verdiskapningen er størst. I situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker, og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, får varene sin opprinnelse fra flere fylker.

Varegrupperinger
Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i Statistisk sentralbyrås (SSBs) database for standard klassifikasjoner. De internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og EUs statistikkontors (Eurostat) sine nettsider.

Statistikken for utenrikshandel med varer bygger mest på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. SSB får også tall for eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i utlandet fra norske fartøyer fra andre kilder. Alle opplysninger er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art og består av mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs Standard International Trade Classification (SITC), som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperinger som brukes er Broad Economic Categories (BEC), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden Classification of Products by Activity (CPA). For CPA samsvarer de 4 første sifrene med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer.

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

• Norden – Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
• EFTA – Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
• EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
• OECD – Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider.
• Utviklingsland – fra og med 2007 er OECDs Development Assistance Committee (DAC-liste) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land – (MUL), som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken. Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia; Afrika unntatt Sør-Afrika; Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand.

Navn: Utenrikshandel med varer
Emne: Utenriksøkonomi

Seksjon for utenrikshandelsstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

En vesentlig endring i statistikken var at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System) ble tatt i bruk fra 1988. Det innebar en omfattende omlegging av vareinndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer målt i fysiske kvanta har blitt publisert siden 1913, mens årsstatistikken går tilbake til 1835. Verditall ble først publisert i 1866.
Fram til 1850 ble statistikken publisert hvert tredje år, etter det utkom den årlig. [LM1] Statistikken ble utgitt månedlig fra 1913. Mer informasjon om omfang og bakgrunn finnes i Historisk statistikk 1994, kap.18 (PDF).

I perioden 1835–2006 ble Statistikk over utenrikshandelen, under ulike titler, publisert i seriene Norges offisielle statistikk (NOS) og forløperen, Statistiske tabeller for Kongeriget Norge (ST). Publikasjonene, samt tilhørende statistiske varefortegnelser, er digitalisert og tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

• Historisk statistikk 1835-1975
• Historisk statistikk 1976-1995
• Historisk statistikk 1996-2002 (gjør et søk på Utenrikshandel xxxx)
• Månedsstatistikk for utenrikshandel 1913-2001

Historisk statistikk ble utgitt åtte ganger i perioden 1875–1994 og inneholder lange tidsserier. De enkelte utgavene viderefører stort sett serier, men med tillegg av en ny årgang. 1968- og 1978-utgavene er de mest omfattende. 1968-utgaven har årlige tall, mens 1978-utgaven gir aggregerte årlige gjennomsnittstall i femårsbolker.

Historisk statistikk inneholder årlige hovedtall for import og eksport, landfordelt handelsstatistikk og import og eksport gruppert etter grove varegrupper i perioden 1851–1993. Det er også publisert tabeller som viser årlig innførsel av viktige varer fra 1828.

I Historisk statistikk 1994 finnes historiske volum- og prisindekser for utenrikshandelen.

Kortere tidsserier er publisert i Statistisk årbok, mens publikasjonen Utenrikshandel 1955–1967 (PDF) gir en oversikt over Norges handel i perioden sammenlignet med utviklingen i verdenshandelen og europeisk samhandel.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

• Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.
• I Fiskeristatistikk
• I Utslipp av klimagasser

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport blir publisert i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk
Speilstatistikk er en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi – mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi. Se statistisk verdi under Definisjoner.

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme til tross for at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres. Uoverensstemmelser kan f.eks. skyldes ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht. fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og om lag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for det meste EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det landet varen først krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland, og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre (Eurostat: User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). I tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats Comext-database , publiserer flere EU-land også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EUs statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann.

Svalbard og Jan Mayen
Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen
Importt via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer
Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner, med unntak av bunkers. Bunkers er et rom der farkostens brensel oppbevares

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelater SSB handel med følgende varer:

• varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium, men er bestemt for mottaker utenfor dette området
• mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land
• varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods og flyttegods)
• innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste
• legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull
• vareprøver, gaver og reklamemateriell m.m. av mindre verdi
• varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon
• varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)
• varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr m.m.)
• eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva
• varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium
• satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap
• varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)
• avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet.

For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder, se datainnsamling. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling
SSB henter inn mesteparten av dataene elektronisk fra tollvesenets TVINN-register. Noen av dataene innhentes imidlertid særskilt. Se mer informasjon nedenfor.

Eksport av råolje og naturgass i gassform
SSB mottar foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i, er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI baserer seg på ulike åpne kilder for gasspriser på det europeiske markedet.

Grunnet uvanlig store revisjoner i 2021 og 2022 benytter vi fra januar 2024 en justert metode for de foreløpige gassprisene. I stedet for å legge til grunn en vektet gjennomsnittspris tar den justerte metoden høyde for at det kan være ulik pris til ulike land.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Endelige priser for naturgass har frem til 2019 vært satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør. Fra og med publisering av endelige tall for 2020 har vi tatt i bruk månedlige priser også for endelige tall.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia
Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og britisk importstatistikk.

Utskilling av etan og propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen brukes opp. Derfor er antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia, enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm
SSB får informasjon om strøm fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved å lese av netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet hver time. Verdien for strømhandelen regnes ut ved å multiplisere overført mengde og Norpool sin markedspris for hver region og time. Deretter summeres mengde og verdi til månedsverdier for import og eksport.

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Tollvesenet og SSB har sammen fastsatt statistiske kontroller som gjennomføres for opplysninger om pris, mengde og land i tolldeklarasjoner i tollvesenets deklareringssystem (TVINN).

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN i automatiske omkodinger av variabler. Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kontrollen kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger
Utenrikshandelsstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang.

Metodene og rutinene knyttet til sesongjustering er utførlig omtalt under punktet "Om sesongjustering" under.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

I utenrikshandelsstatistikken med varer legger imidlertid SSB til grunn at kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, først praktiseres når bedriften/foretaket har en gyldig grunn og selv ber om det. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet”, og SSBs praksis for utenrikshandelsstatistikk med varer er i tråd med FNs anbefalinger og benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder. Mellom 5–10 prosent av fastlandseksporten er unntatt offentligheten. Andelen er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er derfor mer problematiske med hensyn til formidling og konfidensialitet, også på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert femte år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden, som er de to siste sifrene. Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene, avhengig av verdien for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter varens næringstilknytning.

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007, og det kan også ha påvirket nivået for tallene noe.

Datamaterialet i Utenrikshandel med varer er svært omfattende, og på det mest detaljerte nivået vil kvaliteten kunne variere. Kvalitet vil påvirkes av feil i innrapporterte data. Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Brukere av statistikken må derfor utøve skjønn når detaljerte tall anvendes. Varenummer med liten handel, målt i verdi, vil være mer utsatt for feil enn varenummer med mye handel. Videre har statistikkvariablene vekt og mengde dårligere kvalitet enn verdi. Varer med restriksjoner og handel til spesielle land følges imidlertid nøyere opp.

SSB er pålagt å rapportere detaljerte tall til Eurostat, og finner det derfor hensiktsmessig at tallene også offentliggjøres til norske brukere til tross for varierende kvalitet.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht. handel med skip og oljeplattformer.

Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se "Generelt om sesongjustering".

For mange varer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år.

Et eksempel på sesongvariasjon for utenrikshandel med varer er eksport av fisk, der fiskeslag har ulikt fangstsesong. Eksporten av skrei er høyest i februar og mars, og lakseeksporten høyest mot slutten av året. Et annet eksempel er eksporten av naturgass, der eksportert mengde varierer med vinter- og sommersesong grunnet ulik etterspørsel fra europeiske land.

For å kunne følge den underliggende utviklingen fra måned til måned uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Serier som sesingjusteres
For utenrikshandel med varer publiseres 38 sesongjusterte serier. Hovedaggregater som totalimport, totaleksport, fastlandseksport er sesongjustert. Videre har vi sesongjustert import- og eksportserier etter ensifret SITC. Alle disse seriene er verdiserier. Vi finner sesongmønster for alle disse seriene, bortsett fra SITC9. Denne serien er sesongjustert bare for kalendereffekt.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, fisk (SITC03), metaller utenom jern og stål (SITC68) og elektrisk strøm (SITC35) er sesongjustert både for verdi og mengde.

Prekorrigeringsrutiner i bruk
Før sesongjusteringen kan gjennomføres, må seriene prekorrigeres for ekstreme verdier og kalendereffekter. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Kalenderjustering
Kalenderjustering innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Korrigering for virkedager betyr at vi justerer rådata for at både tallet på arbeidsdager og sammensetningen av disse kan variere fra periode til periode.

Det gjennomføres kalenderjustering på alle serier som viser signifikant og plausibel kalendereffekt innenfor en robust statistisk tilnærming, som RegARIMA-prosedyre, som eren regresjonsmodell der støyleddet er modellert ved en ARIMA-modell.

Kalenderregresjonsvariable er bearbeidet i samsvar med de norske høytids- og helligdagene.

Metode for justering av virkedager
Det korrigeres ved hjelp av RegARIMA-modellering: Regressoren som brukes er gitt ved antall virkedager. Innenfor RegARIMA-modellering blir effekten av virkedagene estimert, og man får en ARIMA-struktur for residualene.

Justering for bevegelige helligdager
Seriene er testet for effekten av bevegelige helligdagene etter X-13-ARIMAs modellering. De fleste seriene har ikke blitt påvirket av denne effekten.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender
Kalendervariabler for virkedagskorrigering er basert på norske høytids- og helligdager etter JDemetra+s definisjon.

Ekstreme verdier
Ekstreme verdier, også kalt utliggere, er unormale verdier i serien.

Seriene blir kontrollert for ekstreme verdier, og identifiserte ekstreme verdier blir forklart/modellerte ved bruk av all tilgjengelig informasjon.

I forbindelse med håndtering av koronaperioden ble ekstreme verdier før 2020 predefinert i modellene. Det samme gjelder ekstreme observasjoner under korona. Ekstreme verdier i det siste år blir aktivt testet for hver publisering.

Valg av modell
For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges automatisk etter etablerte rutiner i sesongjusteringsverktøyet.

Dekomponeringsrutiner
Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanligste dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Automatisk valg av dekomponeringsrutine er benyttet, og er for de fleste serier dekomponert etter multiplikativ metode.

Valg av sesongjusteringsmetode
Statistikken utenrikshandel med varer er sesongjustert ved hjelp av en tilnærming til X-13ARIMA fra Jdemetra+ .

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall
I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel gjennomsnittlige månedsvise sesongjusterte tall for et år skal være lik gjennomsnittlige månedsvise tall i den opprinnelige rådataserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall
I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel total import som er lik summen av alle underliggende ensifret SITC.

Indirekte justeringer er brukt på underliggende serier. Derfor er konsistensbetingelsen automatisk oppfylt.

Direkte og indirekte metode
Direkte metode er når tidsserier for en total og dennes tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg. Indirekte metode for en total er når tidsserier for de tilhørende underaggregater blir sesongjustert hver for seg, altså direkte, og det deretter summeres til totalen. Ved direkte metode vil da summen av underaggregatene ikke bli lik totalen, mens den indirekte metoden gir at sum underaggregater er lik totalen.

Verdiseriene for import og eksport etter ensifret SITC er justert med direkte metode, mens aggregatene totalimport og totaleksport blir beregnet indirekte ved å aggregere disse sesongjusterte SITC-seriene. De andre hovedaggregatene som handelsbalansen og fastlandseksport er også sesongjustert tilsvarende via indirekte metode.

De viktige eksportvarene råolje, naturgass i gassform, metaller utenom jern og stål, fisk og strøm er sesongjustert både for verdi og volum. Verdiseriene er her sesongjustert ved hjelp av indirekte metode ved hjelp av sesongjusterte prisserier. Prisene for naturgass i gassform, fisk og strøm er også justerte direkte. Prisene for råolje og metaller utenom jern og stål er ikke sesongjustert siden det ikke er påvist sesongmønster i seriene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer
Når sesongjusteringen skal gjennomføres, er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien fra 2005 blir brukt for å beregne modell og korrigeringsfaktorer for de publiserte sesongjusterte seriene.

Revisjonsrutiner i bruk
I henhold til anbefalinger fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen
Vi utfører delvis løpende korrigering hvis modellene inkludert ev. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalendervariable og ekstremverdier kun identifiseres årlig. Respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall
Reviderte sesongjusterte tall publiseres for de siste fire år og for nye data. Sesongjusterte tall som er fem år eller eldre blir ikke endret.

Evaluering av sesongjusterte tall
Det gjennomføres både grafiske og empiriske detaljerte analyser av parameterne og kriteriene som er spesifikt etablert for å evaluere egenskapene til sesongjusterte tall.

Kvalitetsindikatorer
SSB bruker all mulig diagnostikk og grafiske muligheter i sesongjusteringsverktøyet til å etablere best mulige sesongjusteringsrutiner.

Det er laget en tabell for enkelte indikatorer på kvalitet i sesongjusterte tall. Tabellen dekker alle sesongjusterte tall (XLSX)

Forklaringer på indikatorene i tabellen finnes i kapittel 4 i SSBs Metadata - Statistiske metoder – Sesongjustering (PDF)

Sesongjustering av korte tidsserier
Ikke relevant. I denne statistikken er alle seriene lange nok til at vi kan sesongkorrigere som anbefalt for lange tidsserier.

Håndtering av koronakrisen
Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen, følger vi Eurostat sine retningslinjer (github.com). Retningslinjenesier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret.

Tilgjengelighet
Både rådata (ujusterte tall) og sesongjusterte serier er tilgjengelige.

Notat 2009/27 Dokumentasjon av sesongjustering i SSB (PDF)

ESS guidelines on seasonal adjustment (ec.europa.eu)

Ole Klungsøyr. Sesongjustering av tidsseriar. Spektralanalyse og filtrering, Notat 2001/54, Statistisk sentralbyrå (PDF)

Notat 2022/30 Dokumentasjon av ny metode Sesongjustering av utenrikshandel med var