Etterforskede lovbrudd
Oppdatert: 3. juli 2024
Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt
2023 | |
---|---|
Lovbrudd etterforsket | 298 200 |
Lovbrudd etterforsket og oppklart | 119 261 |
Siktelser mot personer | 122 126 |
Siktede personer | 60 751 |
Siktede personer som inngår i tilbakefallsstatistikken | 64 060 |
Siktede personer i utgangsår med tilbakefall i den på følgende femårsperioden | 23 925 |
Flere tall fra denne statistikken
- 09407: Lovbrudd etterforsket, etter politiets avgjørelse og politidistrikt. Absolutte tall
- 09410: Siktelser mot personer, etter lovbruddsgruppe, type lovbrudd og alder. Absolutte tall
- 09419: Siktede personer, etter kjønn og gjerningssted/bosted (F) (og hovedlovbruddskategori -2014). Absolutte tall og per 1 000 innbyggere
- 11453: Siktede personer i alt for hver lovbruddsgruppe, etter kjønn og alder. Absolutte tall
- 09424: Siktede personer i utgangsår, etter kjønn og alder i utgangsår, og antall år med tilbakefall. Absolutte tall
Om statistikken
Statistikken viser de ferdig etterforskede lovbruddene registrert i statistikkåret. Den gir opplysninger om lovbruddene, politidistrikt, type avgjørelse og siktelser mot personer – samt siktede personers alder, kjønn, bosted, statsborgerskap, gjerningssted, antall lovbrudd og tilbakefall.
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 5. juli 2024.
Etterforskede lovbrudd
Statistikken viser lovbruddene som politiet og påtalemyndigheten har gjort seg ferdig med i statistikkåret. Lovbruddene kommer med i statistikken først det året de har fått en rettskraftig avgjørelse. Derfor vil en del lovbrudd, særlig de som avgjøres med tiltale, kunne ta lang tid før de kommer med i statistikken (se Feilkilder og Usikkerhet innunder Nøyaktighet og Pålitelighet).
På den måten inneholder statistikken alle lovbrudd registrert som rettskraftig avgjort av politi og påtalemyndighet i løpet av statistikkåret. Statistikken omfatter både personer og foretak/organisasjoner.
Lovbrudd som etterforskes av Spesialenheten for politisaker inngår ikke i datagrunnlaget. Trafikk- og tollovertredelser som avgjøres med forenklede forelegg regnes ikke som anmeldte, og er ikke etterforsket av politi- og påtalemyndigheten. De er derfor ikke med i denne statistikken (se statistikk over Straffereaksjoner).
Rettskraftig avgjørelse
Innebærer at politi og påtalemyndigheten eller domstolene anser et lovbrudd som ferdig behandlet og at videre etterforskning derfor ikke er aktuelt (med mindre det blir gjenopptakelse på et senere tidspunkt).
I grunnlagsmaterialet finnes ca. 200 forskjellige typer rettskraftige avgjørelser. Alle rettskraftige avgjørelser gjort av domstolene, for eksempel dom på ubetinget fengsel eller frifinnelse, blir i statistikken over etterforskede lovbrudd klassifisert som avgjort med tiltale. Enkelte avgjørelser foretatt av politi og påtalemyndigheten konkluderer med at det ikke har forekommet et lovbrudd. Saker med en slik avgjørelse regnes ikke som lovbrudd og er derfor ikke med i denne statistikken.
Lovbrudd
Er i kriminalstatistikken definert som de handlinger loven til enhver tid beskriver som straffbare. I politiets systemer for straffesaksbehandling (BL/STRASAK/PAL) er det frem til i dag anvendt mer enn 1 270 forskjellige koder, hvor om lag 700 forskjellige koder brukes aktivt for klassifisering av lovbrudd som skjer i dag.
Som følge av ikraftsettelsen av ny straffelov av 2005 den 1.10.2015 ble det lagt inn om lag 430 nye koder for registering av lovbrudd i politiets registersystem BL/STRASAK/PAL, til erstatning for et tilsvarende antall koder for straffeloven av 1902. Som følge av dette anvender Statistisk Sentralbyrå (SSB) den nye versjonen av Standard for lovbruddstyper, Lovbruddstyper 2015, til å klassifisere lovbrudd.
Lovbruddsgruppe
Lovbruddene er delt inn i ni hovedgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd (se Type lovbrudd). Til og med 2014 ble Standard for lovbruddsgrupper brukt.
Type lovbrudd
Lovbruddene er delt inn i om lag 150 unike typer lovbrudd. Disse er videre gruppert sammen i et varierende antall av høyere aggregerte nivåer, hvor alle på sitt mest grupperte nivå inngår i en av de ni lovbruddsgruppene. Til og med 2014 ble Standard for lovbruddstyper 2006 brukt.
Lovbruddskategori
En fordeling av alle lovbrudd i forbrytelser og forseelser ble brukt i statistikkens årganger i perioden 1992-2014. For mer informasjon om denne utgåtte klassifiseringen, se Lovbruddstyper 2006 i Klass og 2014 versjonen av Om statistikken.
Hovedlovbrudd
Dersom en person er siktet for flere lovbrudd, registreres personen med det lovbruddet som etter loven kan medføre strengest straff. Hovedlovbruddet tillegges ut ifra SSB sin grovhetsindikator som er basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet. I de tilfellene der en person kun er siktet for ett lovbrudd i løpet av året, vil dette også omtales som hovedlovbruddet.
Siktede
Er personer som har fått en rettskraftig avgjørelse mot seg. Felles for alle siktede er at de av politiet og påtalemyndigheten er blitt ansett som gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (forut for en eventuell tiltale og domstolsbehandling).
I Norge er den kriminelle lavalder 15 år. Politiet vil derfor henlegge saker hvor siktede er under 15 år, siden de ikke anses å være strafferettslige ansvarlige. Lovbruddene regnes likevel som oppklarte, og er dermed med i denne statistikken.
En person kan være delaktig i flere lovbrudd, og dermed pådra seg flere siktelser i løpet av året, men kommer da kun med som én siktet i statistikken. Da klassifiseres den siktede ut ifra hovedlovbruddet. Flere personer kan også ha vært medskyldige i ett enkelt lovbrudd, og alle disse er da med i statistikken over siktede. Organisasjoner og foretak er ikke med.
En person som er mistenkt for å ha begått lovbrudd, kan få juridisk status som siktet på forskjellige tidspunkt under etterforskningen (for eksempel får alle som varetektsfengsles, status som siktet). Personer som har vært siktet under etterforskningen, men ikke hadde status som siktet ved avsluttet etterforskning, er ikke med i statistikken. I og med at statistikken ikke omfatter alle som har hatt status som siktet, og i tillegg inkluderer noen med status mistenkt (for eksempel blant de som er henlagt fordi den mistenkte var under 15 år), er SSBs definisjoner og bruk av begrepene siktede, siktet og siktelse ikke synonyme med tilsvarende juridiske begrep i straffeprosessloven § 82.
Siktelser mot personer
Siktelser er en oversikt over alle lovbruddene som de siktede personene er siktet for i løpet av året. Siktelser mot personer defineres ut fra den rettskraftige avgjørelsen, på tilsvarende måte som for defineringen av siktede personer. En person kan få flere siktelser i løpet av året. Foretak og andre organisasjoner kan også være gjerningsperson, men inngår ikke i enheten siktelser mot personer.
I og med at det kan være flere medskyldige i ett lovbrudd, at enkelte avgjørelser medfører status som oppklart uten siktelse, at en person kan få flere siktelser i løpet av året og at foretak eller andre organisasjoner ikke inngår, er antallet siktelser mot personer forskjellig fra antallet lovbrudd som er oppklart. Statistikkene over siktede, siktelser og oppklarte lovbrudd har med andre ord ulike enheter som teller lovbrytere og lovbrudd på forskjellige måter. Forenklet kan vi likevel si at statistikken over siktelser gir oss en detaljert og fullstendig oversikt over alle lovbrudd som de siktede personene er blitt tatt for.
Statistikkene over siktelser og siktede er svært påvirket av hva som oppklares av lovbrudd.
Oppklaringsprosent
Som hovedregel regnes alle lovbrudd hvor politi og påtalemyndigheten har siktet minst én person eller et foretak ved avsluttet etterforskning, som oppklarte. Dette gjelder også for de lovbrudd hvor domstolene har kommet frem til en frifinnelse. Lovbruddet regnes også som oppklart når blant annet et lovbrudd er henlagt fordi forholdet er bagatellmessig, fordi allmenne hensyn ikke krever påtale og når påtalebegjæring mangler eller trukket tilbake (hvor eventuelle gjerningspersoner ikke inngår i statistikkene over siktelser og siktede).
Oppklarte lovbrudd er de som har fått følgende avgjørelser:
- Henlagt, siktede ikke strafferettslig ansvarlig
- Overført til konfliktråd
- Forelegg
- Tiltale
- Påtaleunnlatelse og andre oppklarte
Uoppklarte lovbrudd er de som har fått følgende avgjørelser:
- Henlagt, manglende opplysninger om gjerningsperson
- Henlagt, manglende bevis
- Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet
- Andre uoppklarte
Oppklaringsprosenten beregnes ut ifra andel oppklarte lovbrudd av alle lovbrudd. Det er stor forskjell på oppklaringsprosentene for ulike typer lovbrudd. En samlet oppklaringsprosent for hele landet, eller for et politidistrikt, er derfor sterkt avhengig av hvordan lovbruddene er fordelt etter type.
Tilbakefall
SSB har en egen tilbakefallsundersøkelse som baserer seg på datagrunnlaget til seks årganger fra etterforskede lovbrudd. Undersøkelsen tar utgangspunkt i alle de siktede for lovbrudd i det året som ligger fem år forut for statistikkåret. En siktet fra dette året regnes å ha tilbakefall hvis to krav er oppfylt; at denne personen har begått minst ett nytt lovbrudd etter det lovbruddet som personen ble tatt for i utgangsåret, og at dette lovbruddet har medført at personen har blitt en av de siktede i løpet av de etterfølgende fem årene.
Politidistrikt
Er det organ som er tillagt som eier (det vil si har ansvar for oppfølgingen) av straffesaksbehandlingen på det tidspunktet SSB foretar uttrekk av grunnlagsdataene.
Fra 1. januar 2016 trådte en ny geografisk inndeling av politiet i kraft, som reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12. SSB gir ut tall fordelt etter denne inndelingen av politidistrikt fra og med 2016-årgangen, selv om datagrunnlagene SSB har mottatt for produksjon av statistikkene ikke inneholder straffesaksdata med registreringer på de nye eierdistriktene, eller den interne omorganiseringen i politiet ikke ble gjennomført i alle distriktene i 2016.
I tillegg til de 12 politidistriktene kan også Sysselmannen på Svalbard og enkelte sentrale særorgan være eiere av straffesaker. Særorgan er en felles kategori for de sentrale politiorgan som har påtalemyndighet og kan avgjøre straffesaker (per i dag Økokrim og Kripos).
Standard for lovbruddstyper: Standard for lovbruddstyper er alle lovbrudd klassifisert i ni Lovbruddsgrupper. Disse lovbruddsgruppene er videre inndelt i flere underliggende nivå med nærmere spesifiserte typer lovbrudd.
Standard for fylkesinndeling (gjerningssted og bosted)
Standard for Statsborgerskap og Verdensdel
Politiets avgjørelse: jf. Vedleggstabell D1 Koder for avgjørelser i STRASAK og Straffesakskjeden 2010-2017, s.192-194 i Rapporter 2020/22.
Alder: Ettårig eller etter kriminalstatistikkens standard for aldersgrupperinger, som i de mest spesifiserte versjonene er 5-14, 15-17, 18-20, 21-24, 25-29, 30-39, 40-49, 50-59, 60-.
Navn: Etterforskede lovbrudd
Emne: Sosiale forhold og kriminalitet
Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk
Nasjonalt, fylkes- og politidistriktsnivå.
Årlig. Publiseres normalt i 3. kvartal etter statistikkåret.
SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.
SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.
Rådatafiler fra Politiets IT-enhet for helårsfilene lagres elektronisk. Årgangsfiler med det ferdig bearbeidede materialet lagres elektronisk. Årganger fra 1987 er tilpasset ny teknologisk plattform, og 1987 er nå første tilgjengelige årgang til bruk for nye kjøringer og tidsserier.
Formålet med denne statistikken er å beskrive hvordan lovbrudd avgjøres av politi og påtalemyndigheten ved avsluttet etterforskning, oppklaringsprosent, antatte gjerningspersoner ved avsluttet etterforskning (siktede og deres siktelser) og tilbakefall blant disse.
Statistikken over ferdig etterforskede lovbrudd er publisert årlig fra og med 1957. Statistikken brukes til beskrivelse av de registrerte forbrytelsene og deres gjerningspersoner fra 1960 og frem til 1991, og tilsvarende for alle lovbrudd fra og med 1992 og frem til i dag. Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser har med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 fra 1.10.2015 helt bortfalt fra den norske straffelovgivningen. Egen statistikk over anmeldte lovbrudd finnes fra og med 1993.
Etter en gradvis overgang fra rapportering i skjema til elektronisk rapportering fra register i årene omkring 1990, har grunnlaget for statistikken vært materiale fra politiets sentrale straffesaksregister (STRASAK). Fra og med 2002 ble det gjort endringer i bearbeidingen etter ny struktur for politidistriktene og de påfølgende omleggingene i politiets straffesaksregister (BL/STRASAK/PAL).
(Se Sammenlignbarhet over tid og sted for mer informasjon om endringer).
Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.
Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.
Relatert statistikk ved SSB
Statistikken over etterforskede lovbrudd er en av de fire faste hovedstatistikker på området Kriminalitet og rettsvesen. De øvrige er statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre, straffereaksjoner og fengslinger.
Ved bruk av kriminalstatistikken er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjonen av lovbrudd innenfor samme statistikkårgang. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt til det er ferdig etterforsket, og videre til det får en eventuell strafferettslig reaksjon, og soningen gjennomføres. I noen tilfeller er det snakk om år. Generelt skal lovbruddene som inngår i statistikken over anmeldte lovbrudd samme år eller senere være representert i statistikkene over etterforskede lovbrudd, straffereaksjoner og fengslinger (se egen statistikk for straffesakskjeden). Enhetene som telles er også ulike i de forskjellige statistikkene, selv om lovbrudd telles tilnærmet likt for anmeldte og etterforskede lovbrudd.
Etter at en hendelse er anmeldt og registrert i straffesaksregisteret, gjøres det en vurdering av om det har skjedd et straffbart forhold og om det er grunnlag for en etterforskning og straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Om det er avklart at det ikke har skjedd et straffbart forhold, eller er rimelig tvil om dette, kan anmeldelsen henlegges som åpenbar grunnløs, ikke straffbart, ikke rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold eller intet straffbart forhold bevist. Et lovbrudd kan også bli avgjort av andre myndigheter, for eksempel med administrative sanksjoner eller forenklede forelegg ilagt av tollvesenet, eller på en annen måte være avgjort utenfor en straffesak hos politiet og påtalemyndigheten. Disse avgjørelsene tilsier at anmeldelsene, som er registrert som lovbrudd og inngår i Statistikken over de anmeldte lovbruddene og deres ofre, likevel ikke inneholder kriminalitet som kvalifiserer for straffeforfølgning hos politiet og påtalemyndigheten. Som for andre lovbrudd og anmeldte hendelser som ikke straffesaksbehandles av politiet og påtalemyndigheten, inkluderes ikke disse anmeldelsene i statistikkene over etterforskede lovbrudd.
Statistikk over etterforskede lovbrudd omfatter alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket i løpet av året. Det vil si at dersom det er registrert to lovbrudd i én sak, vil begge disse lovbruddene inngå når de er rettskraftig avgjort. I statistikk over straffereaksjoner, på den annen side, er det slik at dersom flere straffbare forhold behandles i samme dom, er det kun én straffereaksjon som telles (for hovedlovbruddet).
Alle rettskraftige avgjørelser gjort av domstolene, for eksempel dom på ubetinget fengsel eller frifinnelse, blir i statistikk over etterforskede lovbrudd klassifisert som avgjort med tiltale. Statistikk over straffereaksjoner viser mer detaljerte typer reaksjoner idømt av domstolen. I straffereaksjoner inngår også reaksjonen forenklet forelegg. Disse regnes ikke som anmeldte og er derfor ikke etterforsket av politi- og påtalemyndigheten, og inngår derfor ikke i statistikk over etterforskede lovbrudd.
Så i et tilfelle der en person etterforskes, tiltales og dømmes til ubetinget fengsel for brudd på §155 (Vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig adferd mot offentlig tjenesteperson) og §271 (Kroppskrenkelse), vil dette telles som to lovbrudd i statistikken over etterforskede lovbrudd, med avgjørelse «Tiltale» på begge. Dette vil imidlertid telle som én straffereaksjon i statistikken over straffereaksjoner, med avgjørelsen «Ubetinget fengsel», og med §155 som hovedlovbrudd (pga. høyest strafferamme).
Til statistikk over straffereaksjoner gitt av domstolene brukes andre register enn BL/STRASAK/PAL, som statistikk over etterforskede lovbrudd bruker (se Straffereaksjoner for mer informasjon).
Tabellene innunder etterforskede lovbrudd er med andre ord ikke direkte sammenlignbare med de andre kriminalstatistikkene. For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene, se i publikasjonen Kriminalitet og rettsvesen 2009.
Andre nært tilknyttede statistikker ved SSB: Levekårsundersøkelse om utsatthet og uro for lovbrudd, StatRes - Politi og påtale (opphørt), Statistikk over dødsårsaker (drap) (opphørt, overført til FHI).
Relatert ekstern statistikk
Politidirektoratet (POD) publiserte frem til og med 2021-årgangen rapporten Kommenterte STRASAK-tall, også kalt Politiets anmeldelsesstatistikk. Fra og med 2022 publiserer POD, i samarbeid med Riksadvokatembetet (RA), rapporten Straffesaksbehandlingen. Disse rapportene inneholder opplysninger om anmeldte lovbrudd og hovedresultater for politiets straffesaksbehandling, på nasjonalt nivå. De enkelte politidistriktene publiserer også egne tall for sine respektive regioner. Disse rapportene må regnes som driftsstatistikk for politiet og bør ikke leses som den offisielle kriminalstatistikken. Politiets statistikk kan skille seg noe fra SSBs på grunn av tidspunkt og kriterier for data-uttrekk, samt andre bearbeidingsrutiner og grupperinger i statistikkene (se Standard klassifikasjoner under Definisjoner).
Spesialenheten for politisaker har i sine årsrapporter statistikk over blant annet anmeldelser, påtaleavgjørelser og saker i domstolen. Spesialenheten har som oppgave å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. Spesialenheten for politisaker er ikke en del av politiet, men en uavhengig organisasjon som administrativt er underlagt Justisdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten (som også er klageinstans over henleggelser og andre påtalevedtak truffet av Spesialenheten). Anmeldelser som blir etterforsket og påtalemessig avgjort av Spesialenheten for politisaker uten ytterligere saksgang i høyere påtale eller domstolene, inngår ikke i datagrunnlaget til statistikkene over anmeldte lovbrudd og etterforskede lovbrudd. Dersom denne typen anmeldelser ender med straffereaksjoner som registreres i Reaksjonsregisteret, vil imidlertid disse sakene inngå i statistikkene over straffereaksjoner. I statistikken over fengslinger er denne type saker inkludert på samme måte som alle andre fengslinger i andre straffesaker.
Kripos publiserer årlig en Nasjonal drapsoversikt. Denne drapsstatistikken er systematisert ut fra en annen definisjon av utvalget enn i SSBs statistikk over etterforskede lovbrudd (bl.a. år for gjerning og ikke for rettskraftig avgjørelse).
Kripos publiserer også Narkotikastatistikk, med blant annet tall for narkotikabeslag. Selv om beslagene knytter seg til anmeldte og etterforskede narkotikalovbrudd, er det ikke mulig å direkte sammenstille disse tallene. De ulike politistatistikkene er tilgjengelige fra politiets nettsider for strategier og analyser.
Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).
Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Sosiale forhold og kriminalitet, delområde Kriminalitet og rettsvesen.
Ikke relevant.
Statistikken omfatter alle lovbrudd som ble ferdig etterforsket i løpet av statistikkåret.
Statistikken gir opplysninger om lovbruddenes art og antall, om politidistrikt, gjerningssted, politiets avgjørelse og siktede ved avsluttet etterforskning. Den gir opplysninger om de siktedes lovbrudd, alder, kjønn, statsborgerskap, bosted og tilbakefall. Statistikken omfatter ikke de overtredelser mot veitrafikkloven og tolloven hvor reaksjonen forenklet forelegg er ilagt (se statistikk over straffereaksjoner), eller saker som anmeldes, etterforskes og avgjøres av Spesialenheten for politisaker.
Fra 1992 til 2014 inneholdt statistikken både forbrytelser og forseelser. For tidligere år er statistikken kun for forbrytelser. Hovedskillet mellom forbrytelser og forseelser bortfalt helt fra den norske straffelovgivningen med ikrafttredelsen av straffeloven av 2005 den 1.10.2015. Selv om også statistikkene fra og med 2015-årgangen ikke anvender dette hovedskillet, er uttrekket og definisjonene av populasjonen i statistikken – det vil si omfanget av straffesaker, etterforskede lovbrudd og deres gjerningspersoner – de samme før og etter denne endringen i 2015 (se Definisjoner og Feilkilder).
Når en sak omfatter flere lovovertredelser, skal alle forhold som kan komme til å utgjøre et eget punkt i siktelsen registreres. I gjeldende praksis før 1994/1995 kunne flere lovovertredelser i større grad registreres som ett lovbrudd (se Sammenlignbarhet over tid og sted).
Fra 1991 er datagrunnlaget nesten helt og holdent edb-basert og hentet fra politiets sentrale registreringssystem (STRASAK), som dekker alle lovbrudd registrert ved politidistriktene (samt enkelte særorgan og høyere påtalemyndighet) i politiets basisløsninger for behandling av straffesaker (BL). Fra og med statistikkårgangen 2002 har SSB fått datagrunnlaget fra politiets analyse og ledelsesverktøy (PAL). PAL inneholder opplysninger om alle straffesaker, etter overføring av disse fra STRASAK. Datakilden til statistikken omtales ut fra dette som straffesaksregisteret BL/STRASAK/PAL, og inneholder straffesaksopplysninger som løpende blir overført mellom disse tre straffesakssystemene.
De ulike politidistriktene blir, via Kripos, bedt om å rapportere opplysninger i de tilfeller hvor SSB finner logiske feil og mangler ved datamaterialet som kan ha betydning for statistikkene. I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Folkeregisteret (se befolkningsstatistikk) og tidligere årganger av statistikken for etterforskede lovbrudd.
Statistikken skal inneholde alle lovbrudd og siktede i de straffesaker som politiet og påtalemyndigheten har registrert som ferdig etterforsket i løpet av året. Spesialenheten registrerer saker i en egen registerløsning i BL/STRASAK/PAL, og disse sakene inngår ikke i datagrunnlaget til statistikken over etterforskede lovbrudd (se Relatert ekstern statistikk under Bakgrunn). Se også Omfang og Datainnsamling, editering og beregninger. Utvalget er også nærmere beskrevet under Definisjoner av viktige begreper og variabler.
Datainnsamling
Datamaterialet innhentes i elektronisk form fra Politiets IT-enhet i midten av januar. Politiets IT-enhet står for utkjøringen av datamaterialet fra STRASAK/PAL. Noen etterfølgende rettinger kan av politi og påtalemyndighet forekomme i denne saksmengden også etter årsskiftet. Endringer og strukturelle oppdateringer i BL/STRASAK/PAL kan også forekomme ved årsskiftet. Uttrekket av grunnlagsdata til SSB gjøres derfor først ca. to uker etter statistikkperiodens utløp.
I tillegg samler SSB inn data for editering av datamaterialet via Kripos (fra og med årgang 2015, tidligere via politidistriktene og Politiets IT-enhet) ved bruk av feillisteskjema, og personopplysninger kobles til elektronisk fra SSBs befolkningsregister.
Editering
Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.
Registreringssystemene til politiet inneholder noen gyldighetskontroller av data. I tillegg foretas kontroller og omkodinger av materialet i SSB. For eksempel blir mangelfulle opplysninger om gjerningskommune tillagt gjerningskommune i den grad det er mulig ut fra annen informasjon fra registeret.
Frem til og med årgang 2005 er det foretatt en manuell prosedyre med utsendelse av feillister og innsamling av rettet informasjon fra politidistriktene. Etter dette skjer editeringsarbeidet i samarbeid med Kripos, som kontakter de politidistrikt som måtte være nødvendig for å innhente riktig informasjon i saker med mangelfulle eller feil opplysninger.
SSB foretar sine editeringer i stor grad maskinelt, men det gjøres også en individuell vurdering og editering i enkeltsaker. Fra og med 2002 årgangen er det innført historiske dublettkontroller som skal sikre at samme sak ikke kommer med i flere årganger av statistikken. Fra og med 2005-2006 foretas også egne kontroller av drapssaker og saker med ilagte særreaksjoner, ut fra opplysninger hentet fra statistikkene over anmeldte lovbrudd og straffereaksjoner.
En oversikt over samtlige kontroller og SSBs bearbeidingsrutiner gjeldende til og med 2001-årgangen (som til dels også er gjeldende for senere årganger) finnes i notatet Statistikk over etterforskede lovbrudd: Dokumentasjon (SSB Notater 1999/52). Gyldighetskontroller i BL/STRASAK og bearbeidingsrutinene ved SSB videreutvikles ved behov, og medfører en stadig forbedring av datamaterialet (se Sammenlignbarhet over tid og sted for nye rutiner fra 2002).
Beregninger
I statistikken telles flere enheter på bakgrunn av dataene fra politiregistrene (for utfyllende beskrivelser av begreper og variabler, se Definisjoner):
- Antall ferdig etterforskede lovbrudd med angitte egenskaper som type lovbrudd, politidistrikt og politiets avgjørelse.
- Oppklaringsprosent. Ut fra avgjørelsene som er gitt for de enkelte lovbruddene beregnes oppklaringsprosent, som fordeles på type lovbrudd og politidistrikt.
- Antall siktede personer som har vært siktet i løpet av statistikkåret. Viser angitte egenskaper som kjønn, alder, bosted og statsborgerskap. For personer siktet for flere enn ett lovbrudd i løpet av året, tillegges hovedlovbruddet ut fra en grovhetsindikator basert på øvre og nedre strafferamme, samt andre straffeprosessuelle egenskaper for lovbruddet.
- Antall siktede i alt for hver lovbruddsgruppe (f.o.m. 2010-årgangen). Det vil si alle som er siktet for ett eller flere lovbrudd i disse gruppene – uavhengig av om noen av disse lovbruddene er hovedlovbruddet til den siktede. Hvis en person er siktet for mer enn ett lovbrudd innfor en lovbruddsgruppe, klassifiseres den siktede ut fra hovedlovbruddet innenfor den enkelte lovbruddsgruppen.
- Antall siktelser mot personer med angitte egenskaper som type lovbrudd, siktedes alder og kjønn. Foretak og andre organisasjoner inngår ikke. Enheten siktelser har tidligere vært en fast del av NOS Kriminalstatistikk (til og med årgang 1995, se SSB 1997), men da med et noe annet innhold enn i ny statistikk fra og med årgang 2010.
- Antall siktede personer i utgangsår med tilbakefall, med angitte egenskaper som alder, kjønn, type lovbrudd, ilagte avgjørelser og antall år med tilbakefall. Det er ikke tatt hensyn til forskjellige former for tilbakefallshindringer i måleperioden. Siktede uten sikre identifikasjonsopplysninger, det vil si de som ikke er registrert med gyldig norsk personnummer og/eller gjerningstidspunkt for lovbruddet, er holdt utenfor undersøkelsen.
SSB foretar prosentberegninger, blant annet oppklaringsprosenten (se Definisjoner av viktige begrep og variabler innunder Definisjoner).
Kjønn tillegges ut fra opplysninger fra to forskjellige kilder. For de med oppgitt fødselsnummer, er kjønn tillagt ut fra opplysninger fra Folkeregisteret. For alle personer som ikke identifiseres i Folkeregisteret (vha. fødselsdato, personnummer eller navn), anvendes de opplysninger om kjønn som er registrert av politiet.
SSB lager rater per 1 000 innbyggere (5 år og over) som beregnes ut fra befolkningstall 31. desember i statistikkåret (også for aldersgrupper, kjønn og geografiske områder). Som en generell regel beregnes alle per 1 000 innbyggere-tall for siktede personer i alt eller hele landet med befolkningsmengder fra 5 år og over. Dette fordi den aktuelle aldersgruppen for de siktede i denne statistikken er 5 år og over (se Definisjoner). Når per 1 000 innbyggere tall beregnes for enheten lovbrudd brukes folkemengden for hele befolkningen – slik denne type beregninger også gjøres i statistikken over anmeldte lovbrudd.
Ikke relevant.
Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud.
SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger.
For å sikre dette benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.
Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.
Statistikken inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet. I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle.
Det er mange forhold som kan ha betydning for sammenliknbarhet over tid i de ulike kriminalstatistikkene, og en bredere problematisering av dette er gjort i Kriminalitet og rettsvesen 2009.
I løpet av 1980- og 1990-tallet skjedde det to sentrale endringer i statistikkgrunnlagene til etterforskede lovbrudd. I tillegg skjedde en omlegging rundt 2002, som har hatt betydning for mange av tabellene i statistikken:
Innføring av STRASAK ca. 1985-1990
Før 1980-årene ble enkeltskjema med opplysninger om forbrytelsessakene innhentet fra politikamrene og registrert i SSB. Oslo gikk over til EDB-basert registrering i 1979, og politikamrene i Agder i 1981. STRASAK ble innført ved de ulike politikamrene i de påfølgende årene, og i løpet av 1991 hadde alle kammer gått over til elektronisk registrering. En stund etter innføringen av STRASAK ved de ulike politikamrene, ble rapporteringen til SSB gjort elektronisk (se Leif Petter Olaussen, 1996, Kriminalstatistikk og virkelighet, PHS Småskrifter 1996:1, Oslo: Politihøgskolen).
En omlegging i 1984 medførte at STRASAK omfatter forbrytelser som er rettskraftig avgjort i statistikkåret (ikke ferdig etterforsket forut for en eventuell domstolsbehandling, slik tilfellet var tidligere). Det tidligere utvalgskriteriet ble imidlertid opprettholdt for de politikamrene som ikke rapporterte i STRASAK etter 1984 (se Feilkilder og usikkerhet under Feilkilder). Da kamrene gikk over til rapportering fra STRASAK ble også utvalgskriteriet forandret. At utvalgskriteriet var forskjellig for ulike kammer, og ble forandret ved det enkelte kammerets overgang til elektronisk rapportering, førte til at noen forbrytelser ble telt dobbelt i perioden fra 1984 og frem til 1991/1992. Det er usikkert hvor stort omfang av dobbeltregistreringer disse overgangene medførte. Det virker sannsynlig at det ikke var mange dobbeltregistreringer, men at det kan ha skjedd med enkelte alvorlige forbrytelsessaker hvor det ble skrevet ut tiltale på slutten av det aktuelle året.
Ny registreringspraksis fra 1994/1995
Hvert lovbrudd med en rettskraftig avgjørelse utgjør én enhet i grunnlagsmaterialet. Dette er gjeldende praksis siden 1994/1995. Før denne innføringen var praksisen at det kun ble registrert ett lovbrudd når a) flere lovbrudd var begått ved én handling mot ett offer. Det groveste ble registrert b) flere ensartede lovbrudd var begått av samme person i et tidsrom mot ett offer c) det ene lovbruddet var begått for å bane vei for det andre. Det ble imidlertid registrert flere lovbrudd når et lovbrudd ble begått for å skjule et annet, slik det også gjøres etter 1994/1995.
STRASAK har i en lang periode vært under utvikling med hensyn til kvalitetssikring og detaljregistrering. Denne utviklingen har ført til at datagrunnlaget for statistikken inneholder mer informasjon enn tidligere. Overgangen i 1994/1995 til å registrere alle lovbrudd er av størst betydning, og medførte at antallet etterforskede lovbrudd økte i statistikken uten at dette nødvendigvis hadde sammenheng med at flere lovbrudd ble etterforsket.
Omlegging av STRASAK i 2002
Fra og med statistikkårgangen 2002 er det gjort endringer i bearbeidingen, som følge av opprettelsene av ny struktur for politidistriktene (fra 1. januar 2002) og påfølgende omlegginger i politiets straffesaksregistre BL/STRASAK/PAL (fra oktober 2002). Nytt i statistikken over etterforskede lovbrudd fra og med 2002:
a) Nye politidistrikt erstatter den tidligere geografiske inndelingen. Mulighetene til å sammenlikne disse med statistikkene over politidistriktene slik de var frem til 1. januar 2002 er i stor grad begrenset.
b) Flere siktede uten registrert og gyldig norsk fødselsnummer blir identifisert hvis de har begått mer enn ett lovbrudd. Dette gir et noe lavere antall siktede og et høyere antall siktede med flere enn ett lovbrudd, spesielt for personer som begår lovbrudd under midlertidig opphold i Norge.
c) Statistikken over antall medskyldige viser i større grad det faktiske antallet gjerningspersoner som den siktede har begått lovbruddet sammen med. Dette medfører at antallet medskyldige er noe høyere enn det ville vært ut fra den tidligere metoden for å kartlegge disse.
d) Overføring til konfliktråd er kun gjort gyldig som rettskraftig avgjørelse overfor siktede personer over den kriminelle lavalder. Dette medfører at antallet overføringer til konfliktråd blir noe færre, og at henleggelsene på grunn av at siktede ikke strafferettslig ansvarlig blir tilsvarende flere.
Etter grundige gjennomganger av ulike datagrunnlag og kriminalstatistikker, samt dialog med Politiets IT-enhet og politidistriktene, mener SSB at statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd fra og med 2002 er blitt rimelig sammenliknbar med tidligere år. Politireformen, sammen med de endringer som er foretatt i SSB sine kategorier, har imidlertid noe betydning for statistikkenes sammenliknbarhet over en lengre tidsperiode.
Innføring av ny straffelov 1.10.2015 og ny versjon av standard for lovbruddstyper
Etter ikrafttredelse av den nye straffeloven av 2005 den 1.10.2015 er datagrunnlagene fra politiets register endret. Det er til dels vesentlige forskjeller i struktur, språk og innhold i straffeloven av 1902 og straffeloven av 2005, og i enda større grad i de tilhørende kodeverkene for registrering av lovbrudd i straffesaksregistrene. Begge kodeverkene brukes i straffesaksbehandlingen etter 1.10.2015, i og med at straffebestemmelser normalt ikke har tilbakevirkende kraft. Lovbrudd kan bli registrert og behandlet i rettssystemet lang tid etter at de er begått. Dette medfører at både straffeloven av 1902 og 2005, med hvert sitt kodeverk, vil forekomme i datagrunnlagene til alle kriminalstatistikkene i mange år fremover.
Straffesaker som omhandler brudd på straffebestemmelsene gjeldene før 1.10.2015, og registrert med kodeverk og benevnelser for disse, vil ikke alltid kunne spesifiseres og klassifiseres på samme måte som straffesaker med tilsvarende brudd på straffeloven av 2005. Noen typer lovbrudd i versjon 2015 inneholder derfor kun registrerte brudd på lovgivning gjeldende fra og med 1.10.2015, som i all hovedsak vil være lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere. Disse typene lovbrudd er i standarden og statistikkene angitt med «(fra 1.10.2015)» i navnet på klassifikasjonen. Eldre lovbrudd som ikke kan spesifiseres i like stor grad som lovbrudd begått 1.10.2015 eller senere, er plassert i og navngitt som «andre eller uspesifiserte» typer av lovbrudd på samme nivå. Innholdet i statistikkene, og mulighetene for å spesifisere type lovbrudd på de laveste nivåene, vil da i stor grad være avhengig av omfanget av lovbrudd begått før eller etter 1.10.2015. Denne type tidsbrudd vil variere over tid for de ulike typene lovbrudd, og være forskjellig for de ulike typene av kriminalstatistikk. Når slike tidsbrudd er identifisert og medfører et problem for bruken av en kriminalstatistikk, vil det ofte være å anbefale at man bruker tall for den aktuelle typen lovbrudd på et mer overordnet nivå – det vil si tall som er mindre spesifisert og i mindre grad har slike tidsbrudd i seg. Se Standard for lovbruddstyper, versjon Lovbruddstyper 2015, i KLASS og artikkelen "De nye kriminalstatistikkene".
Andre endringer:
Det er også foretatt flere andre endringer som har bidratt til en kvalitetsheving av datagrunnlaget og statistikkene, eller påvirket sammenliknbarheten over tid. For eksempel kunne Kripos fra og med 1.1.2005 registrere, etterforske og påtaleavgjøre egne straffesaker. Kategorien særorgan er fra og med 2005-årgangen derfor innført i statistikkene som fordeler etter politidistrikt, og i denne kategorien inngår Kripos sammen med Økokrim (som har vært med i statistikken siden 1995). I statistikken over anmeldte lovbrudd inngår også Politiets utlendingsenhet i kategorien særorgan.
Fra 1. januar 2016 trådte en ny geografisk inndeling av politiet i kraft, som reduserte antallet politidistrikt fra 27 til 12. Selv om den interne organiseringen av de nye politidistriktene skjedde gradvis i løpet av 2017 og 2018, publiserer SSB fra og med 2016-årgangen kun tall fordelt etter den nye inndelingen av politidistrikt i statistikkbanken. De nye politidistriktene består i hovedsak av sammenslåinger av de tidligere distriktene, som på aggregert nivå lar seg sammenligne med den tidligere inndelingen av 27 distrikter. Tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt er imidlertid etter ny inndeling delt ved fylkesgrensa mellom nye Nordland PD og Troms PD, noe som medfører at en sammenligning av de berørte distriktene på tvers av 2015/2016 ikke lar seg gjøre. Ut fra informasjon om eierdistrikt etter den tidligere distriktsinndelingen, samt opplysninger om sakenes tilhørighet i underliggende avsnitt og gjerningssted, har SSB likevel kunnet fordele alle saker etter distriktsinndelingen gjeldene fra og med 1. januar 2016. Alle lovbrudd med avsnittskode for Harstad politistasjon og lensmannskontorene Iberstad og Salangen er da tillagt Troms PD som eierdistrikt. Også lovbrudd med gjerningssted i Troms fylke og med avsnittskode for Evenes, Tjelsund og Skånland lensmannskontor, samt «Fellesoperativ enhet» og «Økoteam», er tillagt Troms PD som eierdistrikt. Øvrige anmeldelser registrert med tidligere Midtre Hålogaland PD er tillagt Nordland PD som eierdistrikt. For en oversikt over Politidistrikt 2016 og tidligere inndelinger, inkludert kommunerelasjon, se Klassifikasjoner og kodelister.
Fra 1. januar 2020 har det vært store endringer i inndelingen av fylker og kommuner pga. regionreformen. Antall fylker gikk fra 18 til 11, og antall kommuner fra 422 til 356. Dette er beskrevet i artikkelen Endringer i de regionale inndelingene. I SSBs statistikkbanktabeller med fylkesfordeling kan man velge å ta med tall for kun nye, kun gamle eller både gamle og nye fylker. Fylkene som heter det samme vi ligge med tidsserier som strekker seg før og etter 2020, selv om også disse tidsseriene kan inneholde brudd på grunn av endringene i grensene mellom fylkene. Tilsvarende gjelder for tabellene med fordelinger på politidistrikt, i og med at politidistriktene, som igjen består av et helt antall kommuner, er endret. Fra 1.1.2020 er det noen grensejusteringer mellom Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal og Vest politidistrikt. Det er i tillegg en mer betydningsfull utvidelse i Oslo og reduksjon i Sør-Øst politidistrikt. Se også Standard for fylkesinndeling, Standard for kommuneinndeling og Standard for Politidistrikt i KLASS.
Lov om endringer i straffeprosessloven mv. (aktiv saksstyring mv.) ble vedtatt i Stortinget i 2021, og trådte i kraft fra og med 1. juli 2022. Bestemmelser om henleggelse ble da omformulert og mer samlet i straffeprosessloven § 62a – som blant annet sier at:
«Saken kan henlegges når forfølgning ikke er i det offentliges interesse, herunder når […] b) forfølgning vil medføre saksbehandlingstid og kostnader eller øvrig ressursbruk som ikke står i rimelig forhold til sakens betydning[...]»
Frem til da hadde politiet og påtalemyndigheten anledning til å avslutte en straffesak med begrunnelsen Henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, som ble regulert i Riksadvokatens rundskriv 3/2016. Etter lovendringene medio 2022 er denne type avgjørelser i straffesaksregisteret omformulert til Henlagt – ikke forholdsmessig ressursbruk, med en presisering fra Riksadvokaten og Politidirektoratet (2024, s. 27) om at rundskrivet fra 2016 gjelder på tilsvarende måte for denne. Statistisk sentralbyrå har med denne bakgrunn, og en nærmere analyse av hvordan disse avgjørelsene er brukt før og etter 1. juli 2022, videreført Henlagt, manglende saksbehandlingskapasitet som en egen type av politiets avgjørelser – i statistikken over de ferdig etterforskede lovbruddene.
Hovedlovbruddet defineres ut fra det lovbruddet som ifølge loven kan straffes strengest (se Datainnsamling, revisjon og beregninger under Produksjon og Definisjoner av viktige begreper og variabler under Definisjoner). Mange lovbrudd har en vid strafferamme. Siden det bare er tatt hensyn til lovens generelle bestemmelser, og ikke til individuelle forskjeller i lovbruddenes grovhet, vil denne metoden kunne medføre at den siktede grupperes på et annet lovbrudd enn det som var grovest i det konkrete tilfellet. I og med at to tredeler av de siktede er siktet for kun ett lovbrudd, og at de øvrige har tilbøyelighet til å bli tatt for samme type lovbrudd, er det et relativt begrenset antall siktede som blir klassifisert for et annet lovbrudd enn det som var mest alvorlig.
Lovbrudd der politiet avslutter etterforskningen ved å innstille på tiltale inngår i statistikkgrunnlaget først når rettskraftig dom fra domstolene foreligger. Det kan potensielt være lenge etter tiltalebeslutningen. (se Definisjoner av viktige begrep og variabler under Definisjoner, samt avsnitt om overgangen til nytt kriterium for utvalg som ble innført med STRASAK i tidsperioden fra 1984 til 1991).
I og med at lovbruddene inngår i datagrunnlaget først når de har fått en rettskraftig avgjørelse, kan det være en forskjell mellom det året de reelt ble ferdig etterforsket og det året de kommer med i statistikken. For lovbrudd med lang behandlingstid i den aktuelle del av straffesakskjeden kan resultatet være at de vil bli innlemmet i statistikken i "feil" år.
Et lovbrudd kan inngå som en del av etterforskningen av et større sakskompleks. Dette kan være tilfelle når en person etterforskes for flere likeartet lovbrudd mot ulike ofre, eller når mange personer etterforskes for ett eller flere lovbrudd som har skjedd innenfor samme hendelsessituasjon. Et lovbrudd, og den rettskraftige avgjørelse som dette har fått, vil ikke komme med i statistikken før alle de resterende lovbruddene i sakskomplekset er rettskraftig avgjort. Dette medfører at enkelte lovbrudd er rettskraftig avgjort tidligere enn i det året lovbruddet blir en del av statistikken (i statistikken for 2022 var under 5 prosent av lovbruddene avgjort i ett tidligere år enn i 2022).
Ved lovbrudd som flere har vært sammen om, kan politiets avgjørelse være forskjellig for de forskjellige siktede. Tabeller der lovbruddene er gruppert på type avgjørelse, viser kun avgjørelsen for den siktede som er valgt som representant i lovbruddet (av alle lovbrudd som var ferdig etterforsket i 2022, hadde under 2 prosent mer enn én siktet).
Avgjørelsen "Overført til konfliktråd" innebærer at det anmeldte lovbruddet og den siktede er blitt overført til konfliktråd - og at politi og påtalemyndighet har fått tilbakemelding om at det er kommet frem til en løsning i konfliktrådet. De lovbrudd som er overført, men ikke blir løst gjennom megling i konfliktråd, vil få andre rettslige avgjørelser som kategoriseres under andre typer avgjørelser i statistikken.
De aller fleste lovbrudd har kun ett gjerningstidspunkt, men for de lovbrudd som har skjedd over en tidsperiode fastsettes alder ut fra første gjerningstidspunkt. I tillegg vil de siktedes alder alltid fastsettes ut fra gjerningstidspunktet for det alvorligste lovbruddet som personen er siktet for i løpet av året. I enkelte tilfeller medfører dette at siktedes alder blir noe misvisende: Personer under den kriminelle lavalder (15 år) kan komme til å fremstå i statistikken som tiltalt og straffet. At personer under 15 år fremstår som tiltalt eller straffet kan imidlertid også skyldes feilregistrering av politiet eller at feil avgjørelse er gitt av påtalemyndighet eller domstol.
Ut fra erfaring er det ofte feilregistreringer som er årsaken til at det blir registrert siktede under 5 år. Personopplysninger om siktede under 5 år tas derfor ut av statistikken (og befolkningen 5 år og over brukes til beregning av siktede per 1 000 innbyggere).
Forsøk på lovbrudd er i de fleste mer alvorlige tilfellene straffbart. Slike straffbare forsøk på lovbrudd registreres vanligvis som gjennomført lovbrudd i materialet som danner grunnlag for statistikken. Undersøkelser tyder på at regelen tidligere bare unntaksvis er fulgt når det gjelder drap, og at drapsforsøk vanligvis ble registrert som grov legemsbeskadigelse frem til 1987. Etter innføring og utvikling av STRASAK har forsøk på enkelte typer lovbrudd, for eksempel drapsforsøk og voldtektsforsøk, blitt registrert og presentert som egne typer lovbrudd i statistikken.
Lovbrudd som politiet henlegger regnes som ferdig etterforsket i statistikken. Dersom en sak blir gjenopptatt og oppklart et senere år, vil ikke saken telles med det året den blir oppklart. Det er fordi SSB utfører dublettkontroll som skal sikre at samme sak ikke kommer med i flere årganger av statistikken.
Bearbeidingen ved SSB viser at det foretas enkelte åpenbare feilregistreringer ved de ulike politidistriktene. Det er hvert år enkelte saker hvor rettelser ikke blir returnert til SSB. Dette medfører at opplysningene fra de politidistriktene som gjør rettelser blir riktigere og mer omfattende enn opplysningene fra de politidistriktene som ikke returnerer rettede feillister.
I BL/STRASAK er det et stort utvalg av ulike kategorier for registrering av lovbrudd og rettskraftige avgjørelser (se Definisjon av viktige begrep og variabler under Definisjoner). Så lenge gyldige koder for lovbrudd og rettskraftige avgjørelser er benyttet kan ikke SSB, gjennom bearbeidingen av statistikken, avdekke om riktige kategorier er brukt. Partielle frafall (ved at enkelte kjennemerker ikke er oppgitt på enkelte enheter) forekommer, men ved hjelp av interne kontroller i BL/STRASAK er disse begrenset til mindre sentrale kjennemerker.
Mulighetene for at det kan ha forekommet feil kategorisering i registreringen av lovbrudd er størst i statistikken over anmeldte lovbrudd, og da særlig for de mer spesifiserte typer av lovbrudd. Registreringen av type lovbrudd og rettskraftig avgjørelse ved avsluttet etterforskning foretas etter vurdering av jurist, og anses derfor å være mer pålitelig enn registreringen som foretas ved anmeldelse.
For informasjon om utvalgsfeil, se Datakilder og utvalg under Produksjon og Feilkilder og usikkerhet.
Kriminalstatistikken omfatter bare den registrerte kriminaliteten, de lovbrudd politiet oppdager eller får kjennskap til. Politiets ressurser og prioriteringer og folks tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd har stor betydning for hvilke handlinger som blir en del av kriminalstatistikken. Et ukjent antall lovbrudd blir aldri registrert. Slike uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall. Ulike intervjuundersøkelser om selvrapportert kriminalitet og utsatthet for kriminalitet tyder på at kriminaliteten som ikke blir registrert er omfattende (se blant andre Levekårsundersøkelsen, SSB). Hva som over tid registreres av kriminalitet er nødvendigvis også påvirket av endringer i lovverk og forskrifter (se Sammenlignbarhet over tid og sted under Produksjon). Disse fenomenene er imidlertid ikke direkte "feil" ved statistikken, men elementer som påvirker den. For mer om dette se kapittel 3 i Kriminalitet og rettsvesen 2009.
Ikke relevant