Produksjonsaktiviteten innen Per nå dekker statistikken næringshovedområdene H til N i Standard for næringsgruppering (SN2007), med unntak av K, L, M70.1, M72 og M75. Statistikken skal senere utvides til også å dekke næringshovedområde L. falt med 1,0 prosent i 4. kvartal 2025 sammenlignet med kvartalet før, viser For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres tallseriene. Statistikken publiserer også tremåneders glidende gjennomsnitt av de sesongjusterte tallene. Vanligvis sammenligner man de siste ikke-overlappende tremånedersperiodene.. Fra november til desember 2025 gikk aktiviteten opp med 0,2 prosent, etter en oppgang på 1,4 prosent måneden før.

Produksjonsaktiviteten innen markedsrettede tjenestenæringer falt med 1,0 prosent fra 3. til 4. kvartal 2025. Dette viser sesongjusterte tall for Produksjonsindeks for tjenester

Figur 1. Produksjonsindeks. Tjenester, sesongjustert og glatta sesongjusterte tall. 2021=100

Kvartalsendring: Nedgang i flere tjenestenæringer

Sesongjusterte tall viser en nedgang i tjenesteproduksjonen på 1,0 prosent i 4. kvartal 2025 sammenlignet med foregående kvartal.

Forretningsmessig tjenesteyting bidro mest til den samlede nedgangen, med en nedgang på 3,2 prosent, etterfulgt av transport og lagring, som falt med 1,2 prosent. I samme periode økte produksjonen til Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting med 2,6 prosent. 

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert produksjonsindeks¹ ². Okt.2025-Des. 2025/Jul. 2025-Sep. 2025
¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av tjenester totalt.² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for totalen, da alle tidsserier, inkludert totalen for H til N, eks K og L, sesongjusteres individuelt.

Månedsendring: En svak, men positiv utvikling i tjenesteproduksjon

Den samlede produksjonen i markedsrettede tjenestenæringer økte med 0,2 prosent, ifølge sesongjusterte tall. Faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting bidro mest til oppgangen med en økning på 4,3 prosent, etterfulgt av Transport og lagring som økte med 2,2 prosent, og Informasjon og kommunikasjon som økte med 0,5 prosent.

Øvrige næringer viste nedgang i produksjonen. Forretningsmessig tjenesteyting falt med 1,0 prosent, og Overnattings- og serveringsvirksomhetstjenester falt med 0,5 prosent.

Årsendring: Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for den samme størrelsen året før. Årsendring beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. Årsvekst må ikke forveksles med den løpende tolvmånedersendringen, som angir endring i en størrelse fra en måned ett bestemt år til samme måned året etter.: Oppgang i alle næringer i 2025

Selv om det er nedgang i 4. kvartal så er totalen for 2025 en oppgang med 2,0 prosent.

Produksjonen i tjenestenæringene har generelt økt etter pandemien, men veksttakten har variert mellom årene. Den sterkeste oppgangen kom i 2023, da produksjonen økte med 4,2 prosent.

I 2024 avtok veksten betydelig, med en økning på 0,9 prosent, før produksjonen igjen tok seg opp i 2025. I 2025 økte produksjonen i tjenestenæringene med 2,0 prosent sammenlignet med året før.

Oppgangen i 2025 var særlig drevet av forretningsmessig tjenesteyting, som viste den sterkeste utviklingen med en vekst på 4,0 prosent. Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting fulgte deretter, med en økning på 3,3 prosent, og bidro også vesentlig til den samlede veksten. Informasjon og kommunikasjon hadde også en klar oppgang i 2025, med en vekst på 2,1 prosent.

Overnatting og servering samt transport og lagring viste mer moderat utvikling, med økninger på henholdsvis 0,8 og 0,5 prosent i 2025.

Svak oppgang i eurosonen i oktober

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viser en svak oppgang i tjenesteproduksjonen i Omfatter de 20 EU-land som har valgt euro som valuta fra september til oktober med en økning på 0,3 prosent. Foreløpige tall for Sverige viser en oppgang på 0,6 prosent, mens Danmark har opplevd en nedgang på 2,1 prosent.  I samme periode var det en minimal nedgang i norsk tjenesteproduksjon på 0,1 prosent.

Figur 3. Produksjonsindeks for tjenester. Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall

Vektene for produksjonsindeksen for tjenester oppdateres årlig ved publisering av tall for februar. Grunnlaget for vektene er bearbeidingsverdi til faktorpris fra Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU) to år tilbake i tid. Disse framskrives til situasjonen ved utgangen av fjoråret med endringstall fra kvartalsvis nasjonalregnskap.

Produksjonsindeks for tjenester revideres kvartalsvis ved at det publiseres endelige tall for de tre foregående månedene samtidig med publisering av foreløpige tall for den første måneden i hvert kvartal. Planlagt revisjon skyldes at nye og bedre kildedata for priser blir tilgjengelige. Se Om statistikken for flere detaljer om metode, datakilder og planlagt revisjon.