SSB har publisert statistikk på bidrag i valgår fra politiske partier siden 2013. I et valgår, mellom 1. januar og fram til fredagen før valgdagen (8. september i år) er alle partiledd av de registrerte politiske partier i Norge pliktige til å rapportere alle bidragsgivere hvor giveren har gitt et eller flere bidrag med en samlet verdi på over 10.000 kroner. Bidrag er som oftest gaver i i form av penger, men det kan også være varer, tjenester, gratis utlån av lokaler eller materiell, rabatter, rentefrie lån eller andre underprisede ytelser. Bidragsytere er kategorisert som privatpersoner, organisasjoner i arbeidslivet (fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner), kommersielle foretak/bedrifter i næringslivet, og bidrag fra "andre".
Stor nedgang i bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet
Frem til valget rapporterte partiene samlet 18 millioner kroner i bidrag fra arbeidsorganisasjoner. Det er en stor nedgang fra samme bidragsyter i storingsvalget 2021, med en nedgang på 57 prosent, men det er en litt mer moderat nedgang fra kommunevalget 2019, der nedgangen var på 22 prosent.
Arbeiderpartiet er den største mottakeren av bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet, 63 prosent av bidrag fra denne gruppen gikk til Arbeiderpartiet. Totalt mottok Arbeiderpartiet 11 millioner fra arbeidslivsorganisasjoner
Stor økning i bidrag fra «Andre» givere
I alt ble det gitt bidrag tilsvarende nesten 34 millioner fra finansieringskilder som faller inn under kategorien «Andre». Det er en økning på 200 prosent fra stortingsvalget i 2021 Før 2019 var det nesten ikke rapportert noen bidrag fra bidragsgivere i denne gruppen. Av partiene var det FrP som mottok mest fra Andre bidragsytere. FrP mottok 13,5 millioner, som utgjør 39 prosent av alle bidrag fra denne gruppen. Frp sine bidrag fra denne gruppen utgjorde også 77 prosent av alt FrP mottok.
"Andre" er en samlebetegnelse på bidrag fra givere som ikke helt passer de tradisjonelle kategoriene. "Andre" innholder bidrag som fra stiftelser, fond, sammenslutninger og politiske organisasjoner som ikke er underlagt og har egen rapporteringsplikt etter partiloven. For eksempel er de folkevalgte gruppene i kommunestyre eller fylkesting ikke underlagt partiloven. Når disse gir av sine driftsmidler som folkevalgt videre til partileddet sitt, faller dette innunder definisjonen av bidrag. Også organiserte innsamlingsaksjoner som gir penger samlet til et parti (hvor en aktør står for innsamlingen og publisitet om bidrag samlet på vegne av flere), kategoriseres i denne kategorien
Kommersielle bidragsytere nokså likt som i 2021
Bidrag til partier fra kommersielle var på 25 millioner. Dette er en liten nedgang (5 prosent) fra storingsvalget 2021, men en markant økning på 47 prosent fra forrige kommune- og fylkestingsvalg. Det er Høyre som får størst andel av bidragene fra kommersielle foretak. Høyre mottok 72 prosent av alt kommersielle foretak ga til de politiske partiene, totalt 18 millioner kroner.
Av bidrag fra privatpersoner var SV, Rødt og Miljøpartiet de Grønne som fikk mest. Det ble totalt gitt litt over 12 millioner kroner frem til valgdagen, en nedgang på 13 prosent fra to år siden, men en stor økning på 83 prosent fra forrige lokalvalg i 2019. En viktig årsak til dette er at disse partiene har en praksis hvor politikere betaler partiskatt til partiene sine av de inntekter de har som politikere. Siden disse partiene også har fått valgt inn flere representanter ved de siste valgene, har da også grunnlaget for å få partiskatt fra sine politikere gått opp
Hva partiene totalt får i bidrag for hele kalenderåret 2023 vet vi først når årsrapportene for 2023 blir levert våren 2024. Dette blir normalt publisert i løpet av august
