Ved de siste valgene har vi sett økende forskjeller mellom grupper i hvem som stemmer og hvem som ikke gjør det. Ser vi på de siste seks valgene, i perioden 2015 til 2025, satt hele 25 prosent av menn under 45 år med utdanning på grunnskolenivå hjemme i samtlige valg. Blant dem med lang utdanning i samme aldersgruppe, var det kun 3 prosent som satt hjemme i alle valgene.
25. september publiserte Statistisk sentralbyrå de første resultatene om valgdeltakelsen etter stortingsvalget 2025. Der er det sammenlikninger av deltakelsen til ulike grupper, som kjønn, alder og utdanningsnivå, i det siste valget, og mellom 2021 og 2025. For de fleste gruppene var det en økning i deltakelsen sammenliknet med 2021. I denne artikkelen sammenlikner vi de samme stemmeberettigede gjennom flere valg.
50 prosent stemte i samtlige valg fra 2015
Ser vi på alle velgere viser det seg at rundt 50 prosent har stemt ved alle valg fra 2015 frem til i dag. Det er kun 7 prosent som ikke har stemt i noen av disse valgene. Litt over 80 prosent stemte i minst tre av de siste valgene. For alle som hadde stemmerett i samtlige valg siden 2015 fordeler det seg slik:
- 49 % stemte i seks valg
- 65 % stemte i minst fem valg
- 75 % stemte i minst fire valg
- 82 % stemte i minst tre valg
- 88 % stemte i minst to valg
- 93 % stemte i minst ett valg
Kvinner stemmer litt oftere sammenliknet med menn. 47 prosent av mennene stemte i samtlige valg fra 2015, mens 50 prosent av kvinnene stemte i samtlige valg siden 2015. Blant mennene er det 8 prosent som ikke stemte i noen av valgene mens det er 6 prosent blant kvinnene.
Måling av valgdeltakelse ved flere påfølgende valg SSB måler valgdeltakelse ved å innhente opplysninger om velgerne er krysset av i manntallet. Siden 2019 har SSS benyttet et heldekkende register over alle stemmeberettigede for å produsere statistikk over valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder, utdanningsnivå og arbeidsmarkedsstatus. I 2015 og 2017 ble det benyttet en kombinasjon av heldekkende register i mange kommuner og utvalg i de kommunene hvor det ikke var totaltelling. Tidligere, fra 1977 til 2009 benyttet man utvalget fra valgundersøkelsen, cirka 3 000 personer, til å estimere valgdeltakelsen etter bakgrunns kjennetegn. I 2013 var det et utvalg av 15 kommuner med totaltelling og et utvalg på rundt 10 000 i de resterende kommunene. Den registerbaserte tilnærmingen, med heldekkende register, gjør det mulig å se flere valg i sammenheng i langt større grad en tidligere. Den tradisjonelle måten å fremstille valgdeltakelsen dreier seg gjerne om ett valg. Vi er også interessert å se flere valg i sammenheng. Først og fremst endringen fra et valg til det neste. SSB publiserer derfor nye tabeller hvor vi ser flere valg sammenheng. Vi ser på valgdeltakelsen blant de som hadde stemmerett i dette og det forrige stortingsvalget, og vi ser på valgdeltakelsen til dem som hadde stemmerett i de siste seks valgene. Datamaterialet som omhandler de tre siste stortingsvalgene og de tre siste kommunevalgene, 2015-2025, inneholder 1 383 150 stemmeberettigede. Stemmerettsvilkårene er forskjellige fra kommunevalgene og stortingsvalgene. I stortingsvalgene er det kun norske borgere som har stemmerett. Selv om datamaterialet omfangsrikt kan det være tilfeldigheter og systematiske skjevheter i dataene, en bør derfor ikke legge for stor vekt på små forskjeller. Døde, utvandrede og nye stemmeberettigede holdes utenfor analysene. Resultatene er vektet for å gi estimater for alle stemmeberettigede. Selv om datamaterialet omhandler valgdeltakelse for hele perioden 2015-2025, settes variabler som utdanningsnivå og alder (aldersgrupper) kun på et gitt tidspunkt fra den sist tilgjengelige statistikken. Alder tilsvarer alder ved utgangen av 2025, mens utdanningsnivå er satt basert på målt utdanningsnivå per oktober 2024 (som er siste tilgjengelige data om utdanningsnivå).
De mellom 50 og 90 år stemmer oftest
Uavhengig av kjønn og alder viser de seg at det er dem mellom 50 og 90 år som stemmer hyppigst. I gruppen 70 til 79 år er det 65 prosent som har stemt i alle seks valg, i denne gruppen er det kun tre prosent som ikke har stemt i noen av valgene. Blant dem over 90 år er det 43 prosent som har stemt i alle valgene. Til sammenlikning er det kun 24 prosent av dem mellom 28 og 34 år som har stemt i alle seks valgene. I gruppen 35-39 år er det 34 prosent som har stemt i alle valgene. Dette aldersmønsteret er ikke overaskende og stemmer overens med tidligere resultater.
Det er noen interessante forskjeller mellom kjønnene. Det er litt større variasjon blant mennene sammenliknet med kvinnene. Blant mennene er andelen som ikke har stemt i noen av valgene 11 prosent blant dem under 40 år. Blant kvinnene i samme alder er den 7 prosent, altså 4 prosentpoeng lavere. Blant kvinnene over 90 år er det 10 prosent som ikke har stemt i løpet av de siste valgene, det er det laveste blant kvinnene. Blant mennene over 90 år er det 8 prosent som ikke har stemt i løpet av de siste seks valgene. Det er altså blant de eldste kvinnene hvor andelen som ikke har stemt i løpet av de siste valgene er høyest. Blant menn er det derimot blant de yngste denne andelen er høyest. Ser vi på andelen som stemte i alle seks valg, er andelen høyest blant dem under 40 år, det gjelder både menn og kvinner.
De med lang utdanning stemmer hyppigst
Blant dem med grunnskole er det 17 prosent som ikke har stemt i løpet av de siste 10 årene. Blant dem med videregående skole som høyeste utdanningsnivå er det 7 prosent som ikke stemte i noen av valgene. Blant dem med universitetets- og høyskoleutdanning er det kun 2-3 prosent som ikke har stemt i løpet av de siste seks valgene. Blant dem med lang universitetsutdanning er det 65 prosent som har stemt i alle seks valg. Blant dem med kort universitetsutdanning er det 57 prosent, blant dem med videregående utdanning er det 46 prosent, mens blant dem med grunnskoleutdanning kun er 27 prosent som stemte i alle de seks valgene.
Menn under 45 år med grunnskole stemmer minst
I figur 3 kombinerer vi bakgrunnskjennetegnene kjønn, alder og utdanningsnivå. For å forenkle slår vi sammen til tre aldersgrupper og tre utdanningsgrupper. Som tidligere vist er det klart høyst deltakelse blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning, og blant de eldste. Blant menn over 71 år med universitets- og høyskoleutdanning er det 78 prosent som har stemt i alle seks valg. Blant menn under 45 år med grunnskole er det kun 10 prosent som har stemt i samtlige valg. Blant kvinner med universitets- eller høyskoleutdanning over 71 år er det 77 prosent som stemte i alle seks valg, mens det til sammenlikning var 11 prosent blant kvinner under 45 år med grunnskole. Ser vi på andelen som ikke har stemt i noen av valgene er utdanningsprofilen helt tydelig. De med grunnskole stemmer minst, de med videregående skole stemmer i litt større grad. Blant dem med universitets- eller høyskoleutdanning er det kun 2-3 prosent som ikke har stemt i løpet av de siste seks valgene.
