Ved stortingsvalget i 2025 brukte 8 av 10 sin stemmerett. Sammenliknet med valget i 2021 var det en økning i valgdeltakelsen uavhengig av kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå eller innvandrerbakgrunn. Det viser nye tall fra statistikken valgdeltakelse.
– Ved årets valg var det en stor økning av unge menn som brukte stemmeretten. Størst økning var det blant unge menn mellom 20 og 25 år, sier Øyvin Kleven, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Samlet var det 71,6 prosent av menn i aldersgruppen 22-25 år som stemte. Dette er 11,6 prosentpoeng høyere enn valget i 2021.
Forskjellene i valgdeltakelse med hensyn til alder er nå mindre en ved tidligere valg. Valgdeltakelsen etter kjønn og alder for 2025 fordeler seg slik (endringen fra valget i 2021 står i parantes):
Menn:
- 18-21 år: 72,0 (9,6)
- 22-25 år: 71,6 (11,6)
- 26-29 år: 72,2 (8,5)
- 30-39 år: 73,2 (4,0)
- 40-49 år: 76,9 (0,1)
- 50-59 år: 82,4 (1,1)
- 60-79 år: 85,6 (0,7)
- 80 år og eldre: 79,9 (3,3)
Kvinner:
- 18-21 år: 80,3 (6,0)
- 22-25 år: 80,1 (7,5)
- 26-29 år: 79,5 (5,6)
- 30-39 år: 78,1 (3,4)
- 40-49 år: 80,0 (0,2)
- 50-59 år: 84,7 (1,4)
- 60-79 år: 85,5 (1,1)
- 80 år og eldre: 70,8 (4,8)
I denne artikkelen presenterer SSB noen foreløpige hovedtall basert på data fra det elektronisk avkryssede manntallet (EVA). Dataene er koblet sammen med andre sosioøkonomiske variabler fra SSBs registerstatistikk samt tilsvarene opplysninger om valgdeltakelsen ved stortingvalget i 2021. Statistikken omfatter totalt 99,5 prosent av de stemmeberettigede. Forskjellen mellom foreløpige og endelige hovedtall er derfor erfaringsmessig svært små. Endelige hovedtall vil bli publisert senere i høst. Når datagrunnlaget for valgdeltakelse senere i høst blir komplett, vil SSB også publisere mer statistikk over valgdeltakelse i et lengre perspektiv enn kun de to siste valgene.
Vi må tilbake til 1989 for å finne en høyere valgdeltakelse i et stortingsvalg. I et historisk perspektiv er allikevel ikke årets notering spesielt høy. I perioden fra 1965 til 1989 lå valgdeltakelsen på over 80 prosent. Fra 1993 har deltakelsen ligget mellom 75 og 78 prosent.
Kvinner stemmer mest frem til pensjonsalder
Samlet sett er valgdeltakelsen høyere blant kvinner sammenliknet med menn, forskjellen totalt i 2025 er på 2,5 prosentpoeng. Men det er kun frem til pensjonsalder at dette mønsteret gjør seg gjeldende. Fra 80 år og oppover er valgdeltakelsen klart høyere blant mennene. Blant de under 30 år er valgdeltakelsen rundt 7-8 prosentpoeng høyere blant kvinnene.
Økning i deltakelsen blant dem med innvandrerbakgrunn
– Blant norskfødte med innvandrerforeldre var deltakelsen i årets valg på 60 prosent, det er høyt i et historisk perspektiv, sier Øyvin Kleven.
I 2021 var deltakelsen blant norskfødte med innvandrerforeldre 52 prosent, mens den i 2017 var 57 prosent. Blant innvandrere var deltakelsen i årets valg 56 prosent, en økning på 6 prosentpoeng fra 2021. Deltakelsen blant innvandrere i årets valg er imidlertid på nivå med deltakelsen i 2017.
Økningen i valgdeltakelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre gjelder uavhengig av landbakgrunn. Som i tidligere stortingsvalg er deltakelsen høyere blant dem fra nordiske og vest-europeiske land sammenliknet med dem fra afrikanske og asiatiske land.
Blant dem uten innvandrerbakgrunn er økningen tydeligst blant de unge voksne
Samlet sett er økningen i deltakelsen størst blant unge menn. Blant dem uten innvandrerbakgrunn er økningen størst blant de unge voksne, mens den er mer beskjeden blant de eldre. For dem med innvandrerbakgrunn er økningen mer fremtredende helt frem til 70 årene. Økningen er mer beskjeden blant kvinner uten innvandrerbakgrunn blant dem over 35 år. Blant kvinner med innvandrerbakgrunn er det en klar økning helt frem til de over 70 år.
7 av 10 blant dem som hadde stemmerett i 2021 og 2025 stemte ved begge valg
Blant de som var mellom 18 og 21 år ved utgangen av året og dermed kunne stemme ved stortingsvalget for første gang var valgdeltakelsen 76 prosent i 2025. Men hva med dem som kunne stemme både 2021 og 2025, hvor mange stemte ved begge valg?
Blant de som hadde stemmerett både i valget i 2021 og 2025 var det 72 prosent som stemte ved begge valg. Blant kvinnene var det 74 prosent som stemte ved begge valg, mens det blant mennene var det 70 prosent som gikk til urnene to ganger.
– Blant dem som hadde stemmerett ved begge valgene var det 13 prosent som ikke stemte i noen av valgene, sier Øyvin Kleven.
9 prosent stemte kun i 2025, mens 7 prosent stemte kun i 2021.
Blant dem med grunnskoleutdanning var det 52 prosent som stemte ved begge valg, tilsvarende andel blant dem med videregående utdanning var det 71 prosent som stemte to ganger. Ser vi på dem med universitetsutdanning er andelen henholdsvis 82 prosent blant dem med kort universitetsutdanning og 88 prosent blant dem med lang universitetsutdanning.
Andelen blant norske uten innvandrerbakgrunn som stemte ved begge valgene var 75 prosent, til sammenlikning var andelen 40 prosent blant innvandrere og 43 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre.
De mellom 60 og 80 år er de som i størst grad stemte både i 2021 og 2025
Siden valgdeltakelsen varierer over livsløpet, den er høyest blant dem mellom 50 og 80 år, er det også rimelig at deltakelsen i to påfølgende valg er høyest her. Andelen som stemmer i kun ett valg er høyest blant de yngste og de eldste. Blant de yngste er andelen som kun stemte i 2025 høyere enn andelen som kun stemte i 2021, mens blant de eldste er det omvendt det er flere som kun stemte i 2021 sammenliknet med 2025.
