Velgervandringene mellom de siste to stortingsvalgene var høy i en historisk kontekst. Ser vi på velgervandringene inkludert dem som vandret mellom partiene og hjemmesittergruppen og som stemte i minst ett av valgene, er det under halvparten som tar det samme valget to ganger (45 prosent).
Andelen blant dem som stemte i begge valgene som byttet parti var 39 prosent, det er en økning sammenliknet med de siste valgene, men går vi tilbake til 2001–2005 var den på 40 prosent.
Ved de siste stortingvalgene og kommunevalgene har vi sett at det er store endringer i velgeroppslutningene til partiene på nasjonalt nivå. Stortingsvalget i 2025 var intet unntak. De samlede endringene i partienes velgeroppslutninger var betydelig større sammenliknet med valgene i 2017 og 2021. Men selv om nettoendringen er høy i en historisk kontekst, er den for eksempel lavere enn endringen fra 2001 til 2005.
I valget gikk Fremskrittspartiet (Frp) frem med 12,2 prosentpoeng, Arbeiderpartiet (Ap) gikk frem med 1,8 prosentpoeng. Miljøpartiet De Grønne (MDG) gikk frem 0,8 prosentpoeng, Rødt (R) gikk frem med 0,6 prosentpoeng og Kristelig Folkeparti (KrF) gikk frem med 0,4 prosentpoeng. Størst tilbakegang hadde Senterpartiet (Sp), med 7,9 prosentpoeng, Høyre (H) gikk tilbake 5,7 prosentpoeng, mens Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk tilbake 2,0 prosentpoeng. Venstre (V) gikk tilbake 0,9 prosentpoeng og havnet under sperregrensen på 4,0 prosent.
| Parti | 1977 | 1981 | 1985 | 1989 | 1993 | 1997 | 2001 | 2005 | 2009 | 2013 | 2017 | 2021 | 2025 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rødt | 0,6 | 0,8 | 0,6 | 0,8 | 1,1 | 1,7 | 1,2 | 1,2 | 1,4 | 1,1 | 2,4 | 4,7 | 5,3 |
| SV | 4,2 | 5,0 | 5,5 | 10,1 | 7,9 | 6,0 | 12,6 | 8,8 | 6,2 | 4,1 | 6,0 | 7,6 | 5,6 |
| Ap | 42,3 | 37,1 | 40,8 | 34,3 | 36,9 | 35,0 | 24,3 | 32,7 | 35,4 | 30,8 | 27,4 | 26,3 | 28,0 |
| Sp | 8,6 | 4,3 | 6,6 | 6,5 | 16,7 | 7,9 | 5,6 | 6,5 | 6,2 | 5,5 | 10,3 | 13,5 | 5,6 |
| MDG | . | . | . | 0,4 | 0,1 | 0,2 | 0,2 | 0,1 | 0,4 | 2,8 | 3,2 | 3,9 | 4,7 |
| Krf | 12,5 | 8,9 | 8,3 | 8,5 | 7,9 | 13,7 | 12,4 | 6,8 | 5,5 | 5,6 | 4,2 | 3,8 | 4,2 |
| Venstre | 4,3 | 3,8 | 3,6 | 3,2 | 3,6 | 4,5 | 3,9 | 5,9 | 3,9 | 5,2 | 4,4 | 4,6 | 3,7 |
| Høyre | 24,8 | 31,8 | 30,4 | 22,2 | 17,0 | 14,3 | 21,2 | 14,1 | 17,2 | 26,8 | 25,0 | 20,4 | 14,6 |
| Frp | 1,9 | 4,5 | 3,7 | 13,0 | 6,3 | 15,3 | 14,6 | 22,1 | 22,9 | 16,4 | 15,2 | 11,6 | 23,8 |
| Andre | 0,8 | 3,8 | 0,5 | 1,0 | 2,5 | 1,4 | 4,0 | 1,8 | 0,9 | 1,7 | 1,9 | 3,6 | 4,5 |
| Nettoendring fra forrige valg | 37,7 | 27,3 | 13,7 | 30,6 | 30,1 | 32,9 | 32,3 | 37,9 | 14,1 | 28,4 | 17,1 | 19,5 | 33,1 |
55 prosent byttet parti eller ble hjemme i ett av valgene
De endringene vi observerer i de offisielle valgresultatene fra et valg til et annet er nettoendringene (tabell 1), altså summen av endringene mellom oppslutningen til partiene blant dem som stemte i begge valgene, samt dem som av ulike grunner bare stemte i ett av valgene. Ved å se på disse nettoendringene får vi ikke fullstendig informasjon om hvordan velgerne vandrer mellom partiene og hvordan de som stemmer i kun et av valgene, fordeler seg på de ulike partiene. For å finne ut av det må vi undersøke de samme velgerne ved begge tidspunkter og analysere bruttoendringene. I analysene av bruttoendringene (de individuelle velgervandringene) mellom to valg benytter vi paneldata, der vi intervjuer de samme respondentene ved to valg. Dette motvirker en vanlig målefeil som man finner i de fleste politiske meningsmålinger, hvor man ikke intervjuer personer på to tidspunkter, men man ber respondentene huske hva man stemte ved det tidligere valget.
Velgerundersøkelsene er en del av Statistisk sentralbyrås valgstatistiske system, og en del av det offisielle statistikkprogrammet i Norge. Statistikken basert på velgerundersøkelsene viser nordmenns atferd ved valg, for eksempel partivalg, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og yrke. Den er basert på intervjuundersøkelser som gjennomføres i samarbeid mellom SSB og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Svarene fra intervjuundersøkelsene koples med relevante registre SSB har tilgang til. Intervjuene blir foretatt både ved personlig intervju og selvutfyllingsskjema. Formålet med velgerundersøkelsen er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget. En sentral problemstilling er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. I 2025 har vi et representativt utvalg på 10 750 velgere som har svart på spørsmål om stemmegivning i 2025. Svarandelen i bruttoutvalget, blant dem som stemte ved valget i 2025, er 52 prosent. I tillegg har vi et utvalg på 2 300 velgere med innvandrerbakgrunn. Svarutvalget er justert etter andelene i manntallet for variablene: andel førstegangsvelgere, kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå. Svarutvalget er også kalibrert etter partienes oppslutning i stortingsvalget. Opplysningene er ajourholdt mot valgdeltakelse i register. I analysene av velgervandringene mellom to valg benytter vi paneldata, der vi intervjuer de samme velgerne ved to valg. Dette motvirker en vanlig målefeil som man finner i de fleste politiske meningsmålinger hvor man ikke intervjuer personer på to tidspunkter, men man ber respondentene huske hva man stemte ved det tidligere valget. Mange husker ikke riktig hvilket parti de stemte på for fire år siden, og det typiske er at man «glemmer» at man skiftet parti. I slike målinger fremstår velgerne derfor som mer lojale til et parti enn det som er realiteten. Ved de siste valgene har panelutvalget økt sammenliknet med tidligere. For å studere velgervandringene mellom 2021 og 2025 har vi et utvalg på 4 460. I panelet er svarandelen 78 prosent. Vi har også nå langt bedre data om hjemmesittergruppen. Estimatene (tallene) i artikkelen er basert på et utvalg av velgere. Det er dermed knyttet en viss statistisk usikkerhet til resultatene fra undersøkelsene. I tillegg til standardfeilen kan det være skjevheter i resultatene på grunn av frafall og målefeil som er svært komplisert å beregne. En bør derfor ikke legge vekt på små forskjeller i enkeltresultatene.
Analysen av velgerpanelet viser at 55 prosent av dem som hadde stemmerett både i 2021 og 2025, byttet parti eller gikk ut eller inn av hjemmesittergruppen. Ser vi kun på de velgerne som faktisk stemte i begge valgene, er det 39 prosent som skiftet parti i 2025. Sammenliknet med tidligere undersøkelser er dette historisk høyt.
Lav velgerlojalitet for Sp og SV
Andelen lojale velgere angir hvor stor andel av velgerne som holdt fast på samme parti ved stortingsvalget i 2025 som for fire år siden. Analysen av 2025 viser at velgerlojaliteten varierer betydelig mellom partiene. Partier som går mye tilbake og som dermed mister velgere, vil naturlig ha lav velgerlojalitet. Når et parti går frem, skjer det typisk fordi de beholder mange av sine tidligere velgere, altså de har høy velgerlojalitet, i tillegg til at de vinner over noen nye velgere. Videre har partier som gjerne gjør det bra blant unge velgere, ofte lav velgerlojalitet. Senterpartiet gikk tilbake 7,9 prosentpoeng ved valget, og vi ser at de har lav velgerlojalitet. Kun 30 prosent som stemte Sp i 2021, stemte også Sp i 2025. SV gikk tilbake 2 prosentpoeng. Kun 38 prosent som stemte SV i 2021, stemte SV igjen i 2025. Høyre gikk tilbake 5,7 prosentpoeng i valget, men de har en høyere partilojalitet. 54 prosent som stemte Høyre, stemte også Høyre i 2025. Frp som var det partiet som hadde klart størst fremgang, er også blant partiene med høyest velgerlojalitet. 69 prosent av dem som stemte Frp i 2021, stemte også Frp i 2025. Arbeiderpartiet gikk frem 1,8 prosentpoeng ved valget, og vi ser at velgerlojaliteten til Ap er på nivå med Frp. 69 prosent av dem som stemte Ap i 2021, stemte også Ap i 2025.
- Sp: 30 %
- SV: 38 %
- Venstre: 45 %
- Rødt: 52 %
- Høyre: 54 %
- MDG: 55 %
- Krf: 61 %
- Frp: 69%
- Ap: 69%
Senterpartiet mistet velgere til Ap og Frp
Senterpartiet mistet flere velgere enn noe annet parti mellom 2021 og 2025, og de beholdt altså kun 30 prosent av 2021-velgerne. Hvor gikk de andre velgerne? De største andelene gikk nå til Ap (24 prosent) og Frp (15 prosent), men alt i alt mister Sp velgere til de fleste partier. Overgangene til borgerlige partier har størst betydning for maktbalansen på Stortinget, og i tillegg til Frp går en del tidligere Sp-velgere til både Høyre og KrF. Partiet Høyre gikk også betydelig tilbake ved 2025-valget. Mange tidligere Høyre-velgere gikk til Frp (20 prosent), og bidro til sistnevntes gode valgresultat. SV har utfordringer med å holde på egne velgere, og mistet mange av disse både til Ap (26 prosent) og MDG (15 prosent). Venstre mistet særlig velgere til Ap.
Frp mobiliserte mange hjemmesittere fra 2021
Det partiet som gikk mest frem i 2025-valget, Frp, mobiliserte en stor andel blant hjemmesitterne fra 2021. Valgdeltakelsen økte fra 2021 til 2025, og mobiliseringen til fordel for Frp bidro altså til det. Som nevnt vant også Frp over mange tidligere Høyre-velgere. Tidligere Ap- og Sp-velgere fant også veien til Frp i 2025. Arbeiderpartiet gikk frem i valget, og gjorde det ved hjelp av et tilsig av velgere fra SV, Sp og Høyre. MDGs fremgang skyldes i stor grad overganger fra SV. KrF vant over en del tidligere Sp-velgere. Rødt får velgere både fra tidligere hjemmesittere og fra SV.
Blant de velgere som først fikk stemmerett i 2025 – førstegangsvelgere - oppga mange at de stemte Frp, Ap, SV og MDG. Høyre gjorde det bedre blant førstegangsvelgerne sammenliknet med de andre gruppene. I andre enden ser vi at førstegangsvelgere i mindre grad stemmer Sp. Rødt gjør det relativt sett litt dårligere blant førstegangsvelgerne sammenliknet med de som hadde stemmerett også i 2021. Blant de unge, som det er mange av blant førstegangsvelgerne, økte Frp sin oppslutning sammenliknet med valget i 2025. Frp økte spesielt mye blant unge menn. I 2021 stemte 15 prosent av menn under 35 år på Frp, i 2025 var det 38 prosent. Blant kvinnene i samme alder er det en økning fra 7 prosentpoeng i 2021 til 17 prosent i 2025.
Større kjønnsforskjeller?
Det er vel dokumentert i valgstatistikken og valgforskningen at kvinner i større grad stemmer på venstresidens partier sammenliknet med menn som i større grad stemmer på høyresidens partier. Nedenfor har vi trukket fra partioppslutningen for hvert enkelt parti blant menn og kvinner. Rødt fikk i 2025 2 prosentpoeng høyere oppslutning blant kvinnene sammenliknet med mennene. På den annen side fikk Frp 14 prosentpoengs høyere oppslutning blant mennene sammenliknet med kvinnene. Samlet sett er kjønnsforskjellene større i 2025 sammenliknet med 2021. Dette skyldes i stor grad velgerprofilen til Frp.
- Rødt: - 2 (-1 %)
- SV: - 4 (-5 %)
- Ap: - 7 (-6 %)
- Sp: - 1 ( 1 %)
- MdG: - 2 ( 0 %)
- Krf: - 1 (-1 %)
- Venstre: 0 (-1 %)
- Høyre: 3 (4 %)
- Frp: 14 (7 %)
- Andre: 0 (1 %)
Frp er det største partiet blant unge menn, Ap størst blant unge kvinner
Når vi ser mer detaljert på tallene, finner vi at oppslutningen om Frp er særlig høy blant unge menn. I gruppen av menn under 35 år oppgir 38 prosent at de stemte Frp. Tilsvarende tall blant kvinner i samme aldersgruppe er 17 prosent. Oppslutningen om Frp øker kraftig både blant unge menn og kvinner, men i størst grad blant mennene. Alt i alt bidrar det til en økning i kjønnsforskjellene i politiske preferanser. Frp har en klar ungdomsprofil blant mennene, men blant kvinnene er det ikke tilfelle. Ved valget i 2021 gjorde Frp det best blant de eldste mennene, mens det i 2025 er motsatt, Frp gjør det best blant de unge mennene. SV, MDG og Venstre har en ungdomsprofil.
Blant kvinner under 35 år stemte 22 prosent på Ap, mens 16 prosent stemte SV. MDG gjør det også godt i denne gruppen. Arbeiderpartiet gjør det best i de eldste aldersgruppene, det gjelder uavhengig av kjønn. Partiet Høyre er også kjennetegnet av at de har høyest oppslutning blant de eldste velgerne. KrF, som tidligere har hatt mange eldre velgere, er nå kjennetegnet av en mer jevn fordeling av velgere etter alder.
Oppslutningen om partiene bak regjeringen Støre størst blant kvinner i offentlig sektor
Det er klare skiller mellom hvilke partier vi foretrekker avhengig av om vi er kvinner eller menn, arbeider i offentlig eller privat sektor, er gamle eller unge. I privat sektor arbeider det flere menn enn kvinner, mens det i offentlig sektor arbeider flere kvinner. Oppslutningen om de rødgrønne partiene er jevnt over større blant kvinnene sammenliknet med mennene uavhengig av sektor.
Støtten til høyresidens partier og spesielt Frp er størst blant menn som arbeider i privat sektor. Blant dem som arbeider i offentlig forvaltning, både stat- og kommuneansatte, er støtten til de partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for regjeringen Støre høyere. Den er klart høyere sammenliknet med dem som arbeider i privat sektor. Blant kvinnene er Ap det største partiet uavhengig av hvilken sektor en arbeider innenfor.
Klare utdanningsforskjeller
Forskjeller i partipreferanse etter hvilket utdanningsnivå velgerne har, er også et godt dokumentert tema fra tidligere velgerundersøkelser. I Norge har forskjellene særlig vært knyttet til enkelte partier, og forskjellene har ikke vært så store som det man ser i enkelte andre land.
Frp gjør det best blant personer med grunnskole og videregående skole, altså uten høyere utdanning. I denne velgergruppen er Frp det største partiet, men er tett fulgt av Ap. Arbeiderpartiet er det største partiet blant dem med universitet eller høyskoleutdanning, men her er forskjellene små. Ap er kjennetegnet av å ha velgergrupper med ulikt utdanningsnivå. Høyre gjør det bedre med dem med lang utdanning. Det samme er tilfellet for MDG, SV og Venstre. Sp gjør det relativt sett bedre blant velgere uten høyere utdanning enn blant dem med utdanning fra universiteter eller høyskoler.
