Høyest inntekt blant Høyres listekandidater

Kandidatene som stiller på partienes lister til årets stortingsvalg, har gjennomgående høyere inntekter enn befolkningen ellers. Det gjelder for alle partier, men Høyres kandidater har høyest inntekt og Rødts kandidater har lavest. Noe av forskjellene mellom partiene kan tilskrives ulik alderssammensetning og ulikt utdanningsnivå.

Statistikken over listekandidater som ble publisert 14. august viser at politikerne som står på partilistene til stortingvalget gjennomgående har høyere utdanning sammenliknet med befolkningen for øvrig. Alders og kjønnssammensetningen blant kandidatene er også forskjellig, blant annet er det er flere middelaldrende på listene sammenliknet med hva vi finner i resten av befolkningen. I forbindelse med publiseringen 14. august publiserte SSB en tabell over samlet inntekt (bruttoinntekt) blant kandidatene, men ingen direkte sammenlikning med befolkningen ellers.

I denne artikkelen går vi nærmere inn på inntektsfordelingen til kandidatene og ser både på forskjeller mellom partiene og mellom kandidater og befolkningen for øvrig. I sammenligningen med befolkningen for øvrig har vi valgt å avgrense til personer i alderen 18-85 år på grunn av nedre stemmerettsalder og at det finnes få kandidater over 80 år. I aldersgruppen over 85 er inntektene lave slik at det vil kunne gi et litt misvisende bilde Vi gjør også oppmerksom på at vi bruker inntekt fra 2023, som er nyeste årgang.

I figur 1 har vi sammenlignet noen sentrale størrelser for inntekt og ser blant annet at median samlet inntekt for kandidatene er 36 prosent høyere enn det vi finner i resten av befolkningen. Store deler av denne forskjellen skriver seg fra at kandidatene i gjennomsnitt har en sterkere yrkestilknytning enn andre. For eksempel er 79 prosent av alle kandidater i alderen 18-66 år YrkestilknyttetHer definert som at personen har en yrkesinntekt (lønn og netto næringsinntekt) over 2 ganger folketrygdens grunnbeløpLukk, mens tilsvarende andel i befolkningen ellers er 68 prosent. Dette bidrar til at median yrkesinntekt for kandidatene er 85 prosent høyere enn for befolkningen ellers. Dette henger også sammen med kjennetegn vi påpekte innledningsvis, som utdanningsnivå og alderssammensetning. Skatten bidrar til å redusere forskjellen mellom kandidater og andre noe, slik at medianverdien er 31 prosent høyere for kandidatene.

For å sammenligne økonomisk velferd, er det imidlertid relevant å utvide perspektivet fra den rent personlige inntekten og ta hensyn til inntekten i husholdningene personene tilhører. For da også å ta hensyn til at husholdningene er ulikt sammensatt, ser vi gjerne på inntekt per forbruksenhetDen samlede inntekten etter skatt for en husholdning, delt en forbruksvekt som tar høyde for at større husholdninger trenger høyere inntekt, men også har stordriftsfordeler. Her er EUs skala for forbruksvekter bruktLukk,. Når vi gjør det, finner vi fremdeles at kandidatene har høyere inntekter, 13 prosent høyere enn resten av befolkningen.

Høyrekandidatene på inntektstoppen

Når vi ser på inntekt per forbruksenhet etter hvilket parti kandidatene stiller for, er Høyre det partiet med høyest median, 686 600 kroner. Det er vel 42 prosent høyere enn medianen for befolkningen som ikke stiller til valg, men bare 4 prosent høyere enn hva vi finner for Senterpartiets kandidater, som har den nest høyeste medianen. Så følger Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Rødt er det partiet med lavest median, under én prosent høyere enn befolkningen ellers.

En del av inntektsforskjellene mellom partienes kandidater kan tilskrives forskjeller i yrkestilknytning, selv om vi her tar hensyn til husholdningenes inntekter. Blant kandidatene fra de tre partiene med høyest inntekt (H, Sp og Ap) er 87-89 prosent av kandidatene yrkestilknyttet, mens det gjelder 65 prosent av Rødts kandidater.

Deler vi hele befolkningen (i alderen 18-85 år) inn i fem like store deler (kvintiler) basert på inntekt per forbruksenhet, og plasserer de ulike partienes kandidater inn i denne fordelingen, blir det enda tydeligere at de fleste kandidatene er i den høyere delen av inntektsfordelingen. Over halvparten av Høyres kandidater, og nokså nøyaktig halvparten av Senterpartiet sine, er i den øverste femtedelen, mens det gjelder over fire av ti av kandidatene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Kandidatene fra Rødt er de som fordeler seg jevnest over kvintilene, selv om de er underrepresenterte både i toppen og bunnen av fordelingen.

Kandidatenes alder og utdanning påvirker inntekten

Som vi pekte på innledningsvis, kan inntektsforskjeller mellom grupper henge sammen med at gruppene er ulikt sammensatt, og det kan også gjelde mellom de ulike partienes kandidater. I figur 3 ser vi derfor på inntekt etter forbruksenhet i fire ulike aldersgrupper. Høyre ligger høyt uavhengig av aldersgruppe, men spesielt høyt blant de eldste kandidatene. Rødt og MDG har lavest inntektsnivå uavhengig av aldersgruppe, og i aldersgruppene 18-34 og 50-66 år har de en medianinntekt som er lavere enn den vi finner i befolkningen som ikke stiller til valg.

Tilsvarende fordeling kan vi også lage for kandidatenes utdanningsnivå. Selv om statistikken over listekandidater fra 14. august viste at kandidatene har høyere utdanning sammenliknet med befolkningen for øvrig, er det til dels store variasjoner mellom de ulike partiene. Det kan også medvirke til inntektsforskjeller. Ikke uventet er det en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og inntekt, det gjelder innenfor alle partiene.

Men vi merker oss også at det er betydelige forskjeller innenfor samme utdanningsnivå. Kandidatene fra Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet med grunnskoleutdanning har relativt høye inntekter mens kandidatene fra SV og Rødt har lavere inntekter. Høyre og Senterpartiet kandidatene ligger på topp innenfor alle utdanningsnivåene.

Gjennomgående kan vi altså slå fast at kandidatene til Stortingsvalget i 2025 har høyere inntekter enn befolkningen ellers, og at det er tydelige forskjeller mellom de ulike partiene med Høyre og Rødt i hver sin ende. Det ser også ut til at dette står seg på tvers av alders- og utdanningsgrupper. Men kan dette ha sammenheng med sammensetningen til kandidatene med tanke på kjønn, alder, utdanningsnivå og andre kjennetegn? Vi prøver å ta hensyn til dette ved å tilpasse to regresjonsmodeller. I modell 1 tar vi kun hensyn til parti. Referansekategorien er hele befolkningen som ikke er kandidater, den settes til 0. Koeffisientene viser da endringen i verdi på inntekt per forbruksenhet målt i desiler (hele befolkningen delt inn i 10 like store grupper) for hvert parti. Ved å bruke desiler istedenfor hele variabelen målt i kroner får vi mer robuste resultater, enkelte svært høye eller svært lave inntekter får da mindre betydning. Koeffisienten til partiene kan teoretisk bli enten negativ eller positiv. Vi ser i modell 1 at høyrekandidatene ligger litt over to desiler høyere enn befolkningen for øvrig, også Senterpartiets kandidater ligger rundt to desiler høyere enn befolkningen for øvrig. Nederst ligger Rødts kandidater, omtrent på samme nivå som befolkningen for øvrig.

I modell 2 tar vi hensyn til følgende bakgrunnsvariabler, kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn. Vi ser at da blir forskjellen mellom parti og befolkningen mindre for alle partene med unntak av Rødt. For MDG og Rødt blir koeffisienten negativ, men svært nær null. For SV blir også koeffisienten nær null. Kontrollert for de relevante bakgrunnsvariablene er plasseringen i inntektsdesil for disse partiene nær gjennomsnittet i befolkningen for øvrig. For de andre partiene er inntekten per forbruksenhet høyere enn befolkningen for øvrig. På topp ligger Høyre, de ligger 1,32 høyere i desilfordelingen, deretter Ap 1,26 og deretter Sp 1,23. Frp ligger på 1,01. Disse partiene ligger dermed over 1 desil høyere enn befolkningen for øvrig når vi tar hensyn til bakgrunnskjennetegnene i modellen. For mange av partiene henger altså den relativt høyere inntekten sammen med at det er flere middelaldrende og høyt utdannede på listene. Men fortsatt er kandidatene til Høyre dem med høyest inntekt, selv om forskjellene mellom Høyre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet er ikke store.