Blant partiene som ble representert på Stortinget etter valget i 2021, er det flere kvinner enn menn blant kandidatene i fem partier. Kvinneandelen fordeler seg slik:
- Pasientfokus: 60 prosent
- Sosialistisk venstreparti: 55 prosent
- Rødt: 55 prosent
- Miljøpartiet de Grønne: 53 prosent.
- Senterpartiet: 51 prosent.
- Venstre: 50 prosent.
- Arbeiderpartiet: 50 prosent.
- Kristelig Folkeparti: 49 prosent.
- Høyre: 48 prosent.
- Fremskrittspartiet: 35 prosent.
- «Andre partier eller lister»: 35 prosent.
I gruppen «Andre partier eller lister» er kvinneandelen nede i 35 prosent. Denne gruppen er relativt stor og trekker dermed kvinneandelen ned når vi ser på alle kandidatene.
Det er til sammen 22 partier og lister som stiller til valg i år. 15 av dem stiller lister i alle de 19 valgdistriktene. Valgdistriktene tilsvarer fylkene før regionsreformen i 2020.
Partiene som er representert på Stortinget stiller i samtlige valgdistrikter med unntak av Pasientfokus som bare stiller i Finnmark. I tillegg til partiene på Stortinget, stiller også Generasjonspartiet, Konservativt, Velferd og Innovasjonspart, Partiet DNI, Norgesdemokratene, Partiet Sentrum og Fred og Rettferdighet (FOR), lister i alle valgdistriktene.
4 165 forskjellige personer
En kan stille på liste i flere valgdistrikter. Til stortingsvalget 2025 stiller 3 836 i ett valgdistrikt, 248 stiller i to, mens 81 stiller i tre eller flere valgdistrikter.
Valgloven inneholder bestemmelser om hvordan en skal forholde seg dersom noen er blitt valgt til representant fra flere valgdistrikt. Vedkommende kan selv velge hvilket valgdistrikt han/hun vil representere, ved å avgi en skriftlig erklæring innen tre dager etter å ha mottatt underretning fra fylkesvalgstyrene. Avgis ikke en slik erklæring, anses valget mottatt i det valgdistriktet der vedkommende er stemmeberettiget. Hvis vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av de aktuelle valgdistriktene, anses vedkommende valgt fra det valgdistriktet som kommer først i alfabetet.
Ved stortingsvalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra distriktet. Forslaget kan i tillegg inneholde inntil seks andre navn. Dette innebærer at det for mange partier står oppført flere kandidater enn det som kan velges inn. Ingen partier kan heller regne med å få valgt inn hele listen fra valgdistriktet. Fordelingen etter kjønn og alder blant representantene vet vi først etter valget.
De fleste kandidatene er mellom 45 og 66 år
47 prosent av kandidatene til de partiene som er representert på Stortinget er mellom 45 og 66 år. Det er omtrent på samme nivå som de siste stortingsvalgene. 9 prosent er under 25 år, 37 prosent er mellom 25 og 44 år mens, 7 prosent er over 67 år.
Flere kvinner…
Blant listekandidatene, til stortingspartiene (2021-2025), var kvinneandelen 46 prosent i 2005, ved de tre siste valgene var den 49 prosent. Fortsatt er menn mellom 45 og 66 år den største gruppen, men den har falt med omtrent 6 prosentpoeng siden 2005. Blant menn over 67 ser vi den største økningen fra 2005, fra rundt 2 prosent til rundt 5 prosent.
… men færrest kvinner over 67 år
Kvinner over 67 år utgjør om lag 10 prosent av befolkningen over 18 år, men blant stortingspartienes kandidater utgjør de bare om lag 3 prosent. Det er også færre menn over 67 år blant stortingspartienes listekandidater, sammenliknet med fordelingen i befolkningen. I den yngste aldersgruppen er det også færre blant listekandidatene (blant stortingspartienes lister), de yngste mennene er «underrepresentert« med -1,2 prosentpoeng, mens blant kvinnene er andelen kun -0,3 prosentpoeng lavere blant disse kandidatene.
I figur 2 viser vi kjønns og aldersprofilen til listekandidatene blant partiene som var representert på Stortinget i 2021-2025. Blant de yngste er det flere kvinner (18-25 år). Blant dem mellom 26 og 33 er det flere menn. Frem til midten av 50 årene er det flere kvinner sammenliknet med menn, mens blant de over 55 år er det flere menn.
Utdanningsnivå
I befolkningen har rundt 13 prosent utdanning på masternivå, 25 prosent har utdanning på bachelornivå, mens 62 prosent har videregående eller grunnskole. Blant alle kandidatene (uavhengig av om de er på listen til et stortingsparti eller ikke) er andelen som har videregående eller grunnskole 43 prosent. 34 prosent har utdanning på bachelornivå, mens 23 prosent har utdanning på masternivå. Utdanningsnivået er altså klart høyre blant listekandidatene sammenliknet med befolkningen for øvrig.
Det er betydelig variasjon blant partiene. MDG er det partiet med flest kandidater med masternivå på listene, rundt 44 prosent. Frp har kun 13 prosent med masternivå, mens Rødt har 19 prosent med dette nivået. På Frp sine lister er det 63 prosent som har videregående eller grunnskole, blant Rødt sine kandidater er det 45 prosent som har samme utdanningsnivå. Venstre er partiet med lavest andel listekandidater med videregående eller grunnskole med 19 prosent, mens kandidater på bachelor- og masternivå er forholdsvis likt.
Liten endring i andelen med innvandrerbakgrunn
I 2021 var det til sammen 299 kandidater som var innvandrere eller norskfødt med to innvandrerforeldre. I 2025 er det en liten økning slik at det nå er 335 med innvandrerbakgrunn på listene. I 2021 var andelen på 6,7 den er økt til 6,8 i 2025. De aller fleste av kandidatene har bakgrunn fra Afrika eller Asia eller er barn av innvandrere fra disse landene. Ser vi kun på partiene som var representert på Stortinget i de siste valgperiodene er det en økning i antallet med innvandrerbakgrunn på listene. I 2017 var det 87 kandidater fra disse kontinentene, i 2021 var det 118, mens det i 2025 var 185 kandidater.