De unge sikret Norske Samers Riksforbund valgseier

Etter sametingsvalget 2025 gjennomførte Statistisk sentralbyrå en velgerundersøkelse blant dem som sto i Sametingets valgmanntall. Til undersøkelsen ble det trukket et enkelt tilfeldig utvalg på 6 000 stemmeberettigede fra Sametingets valgmanntall. 2 810 personer besvarte undersøkelsen, altså en svarprosent på 47 prosent. Blant dem som stemte i valget er svarprosenten 54 prosent, mens for dem som ikke stemte i valget er svarprosenten 25 prosent. For å lage estimater for partivalg har vi et utvalg på 2 000 personer som har svart i undersøkelsen og oppgitt partivalg. Estimatene er vektet etter kjønn, alder, utdanningsnivå og valgdistrikt. Estimatene er så kalibrert etter den kjente partifordelingen ved sametingsvalget i 2025.  

Undersøkelsen er finansiert av Sametinget og ble gjennomført i samarbeid med Institutt for samfunnsforskning (ISF). Undersøkelsen bygger videre på tidligere studier hvor datainnsamlingen ble gjennomført av andre enn SSB, dette er altså første gang SSB gjennomfører denne datainnsamlingen.

SSB legger frem de første resultatene fra undersøkelsen. I tillegg til denne artikkelen er det laget statistikkbanktabeller som viser partifordeling etter kjønn, aldersgrupper, utdanningsnivå, arbeidsmarkedsstatus, yrke, sektor, næring og inntekt.   

Norske Samers Riksforbund (NSR) ble det største partiet med 38 prosent av stemmene mens det nest største partiet Nordkalottfolket fikk 32 prosent av stemmene, Arbeiderpartiet fikk 11 prosent av stemmene. NSR fikk 18 mandater på Sametinget i perioden 2025 til 2029. Nordkalottfolket fikk 15, Arbeiderpartiet fikk 4, mens Samefolkets parti og Flyttsamelista fikk ett hver. NSR fikk 18 mandater på Sametinget i perioden 2025 til 2029. Nordkalottfolket fikk 15, Arbeiderpartiet fikk 4, mens Samefolkets parti og Flyttsamelista fikk ett hver. 

Ved sametingsvalget velges det 39 representanter fra 7 ulike geografiske kretser. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets, avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.

Medlemmer og varamedlemmer velges nå fra følgende 7 valgkretser (kommuner/fylker per 2024).

1. Østre valgkrets. Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
2. Ávjovári valgkrets. Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
3. Nordre valgkrets. Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylker
4. Gáisi valgkrets. Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke
5. Vesthavet valgkrets. Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
6. Sørsamisk valgkrets. Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
7. Sør-Norge valgkrets. De kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.

Både samisk-sentrerte partier og riksdekkende partier som stiller lister ved stortingvalg, stiller ved sametingsvalget.