Høstens valg er det første sametingsvalget der SSB kan publisere statistikk over valgdeltakelse fordelt etter relevante demografiske kjennetegn. Tidligere har SSB kun publisert tall på stemmeberettigede i sametingets valgmanntall.
SSB sin statistikk for sametingsvalget har ved tidligere valg vært begrenset til statistikk rundt selve valgresultatet samt beregninger av valgdeltakelse basert på aggregerte rapporter fra valgmyndighetene. I Statistikkprogrammet for 2024-2027 varslet SSB at statistikken fra og med 2025 skal bli mer lik statistikken for de andre nasjonale valgene, ved at elektroniske data om de stemmeberettigede også blir benyttet. Før 2025-valget presenterte vi for første gang statistikk over de stemmeberettigede, fordelt etter kjønn, alder og utdanningsnivå. I etterkant av valget kan vi nå også presentere mer detaljert statistikk over valgdeltakelsen, basert på de samme bakgrunnsvariablene. Grunnlagsfilene for den registerbaserte statistikken over valgdeltakelse er laget basert på elektroniske data for hvem som stemte på forhånd, supplert av data fra de papirbaserte avkrysningslistene ved valgtingene. Det vil kunne oppstå feil ved avkryssingen på disse listene. Gjennom ulike kontroller har man forsøkt å finne feil og rette dem opp. Når en har rettet opp feil så langt som det er mulig, er det fortsatt et lite avvik fra den aggregerte statistikken, men de statistiske resultatene påvirkes forholdsvis lite av slike innsamlings- og bearbeidingsfeil. Vi viser også til omtale i Om statistikken
Den totale valgdeltakelsen i SSBs materiale var på 73,5 prosent, hvorav to av tre av alle godkjente stemmer var forhåndsstemmer. Valgdeltakelsen for 2025 er den høyeste registrerte for sametingsvalget siden 1993.
– Valgdeltakelsen var størst i de tre nordligste valgkretsene, sier seniorrådgiver Terje Risberg i SSB.
Østre, Ávjovári, og Nordre valgkretser hadde en valgdeltakelse på henholdsvis 80, 81, og 79 prosent, noe som er godt over de nivået i de øvrige samiske valgkretsene. Sør-Norge valgkrets er valgkretsen med flest stemmeberettigede (om lag 6 000), men sammen med Sørsamisk valgkrets har Sør-Norge den laveste valgdeltakelsen.
Valgdeltakelsen ved sametingsvalget 2025 for alle de syv samiske valgkretsene var:
- Østre valgkrets: 80,4
- Ávjovári valgkrets: 80,8
- Nordre valgkrets: 79,0
- Gáisi valgkrets: 72,3
- Vesthavet valgkrets: 68,3
- Sørsamisk valgkrets: 66,2
- Sør-Norge valgkrets: 66,7
Figur 1. Valgkretser til sametingsvalget (Kommunegrensene per 2024)
Mange av de aller yngste velgerne stemte
For å være stemmeberettigede til sametingsvalget må en være registrert i sametingets valgmanntall. I tillegg til å fylle 18 år i løpet av valgåret må den enkelte oppfylle de øvrige kriteriene gitt av Sameloven § 2-6 for å søke om registrering i manntallet.
– Valgdeltakelsen var forholdsvis høy for både menn og kvinner blant de yngste velgerne. Deltakelsen avtar blant velgerne i 20- og 30-årene før den gradvis tar seg gradvis opp blant velgerne mellom 40 og 60 år, sier Risberg.
Valgdeltakelsen var litt høyere for kvinner enn for menn for nesten alle årskull under 50 år. Blant de eldste var det derimot flere menn enn kvinner som stemte. Dette er et mønster som ligner det vi ser i lignende fordelinger for stortingsvalget.
Høyere valgdeltakelse blant velgere med høyere utdanning
Stemmeberettigede som har fullført høyere utdanning, har høyere valgdeltakelse enn de med lavere utdanning. Også dette er likt det vi ser ved andre valg. Blant velgerne med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var valgdeltakelsen på 61 prosent. Tilsvarende var valgdeltakelsen 73 prosent for dem med fullført videregående skole. Blant velgerne med kort høyere utdanning (inntil 4 år) var valgdeltakelsen 80 prosent, mens 81 prosent av dem med lang høyere utdanning brukte stemmeretten.
Det er størst forskjell mellom kjønnene blant velgere med grunnskoleutdanning. Blant menn med grunnskoleutdanning var valgdeltakelsen på 62 prosent – 4 prosentpoeng høyere enn blant kvinner. Valgdeltakelsen er også litt høyere blant menn for dem med videregående skole og kort høyere utdanning. Blant velgerne med lang høyere utdanning, var det flest kvinner (82 prosent) som brukte stemmeretten, noe som er 2 prosentpoeng høyere enn menn med tilsvarende utdanning. Statistikken over valgdeltakelse etter utdanningsnivå inkluderer kun velgere 25 år og eldre.
I alle valgkretser øker valgdeltakelsen jo høyere utdanning velgerne har. I valgkretsene Østre, Ávjovári og Nordre var valgdeltakelsen over 80 prosent for også for de med videregående skole som høyeste fullførte. Med unntak av Sør-Norge valgkrets er det liten forskjell på valgdeltakelsen mellom de som har kort og lang høyere utdanning. I Sør-Norge valgkrets var valgdeltakelsen blant de med lang høyere utdanning 7 prosentpoeng høyere enn blant de med kort høyere utdanning.
De nye velgerne – små forskjeller når valgkrets tas til betraktning
I alt var det 6 100 personer blant årets velgere som ikke hadde stemmerett i 2021. Ved andre nasjonale valg tilsvarer de nye velgere normalt kun 18–21 åringer, det vil si personer som var for unge til å kunne stemme ved forrige valg. Ettersom det er den enkelte velger selv som bestemmer når de vil registrere seg i Sametingets valgmanntall, er det ikke slik sametingsvalget. 670 av de nye velgerne var mellom 18-21 år, det vil si førstegangsvelgere også basert på alder. Tilsvarende var det drøyt 600 nye velgere i aldersgruppen 22-25 år, mens 2 400 av de nye velgerne var 50 år eller eldre. Alle nye velgere eldre enn 21 år kunne ha stemt ved også valget i 2021 hvis de allerede da hadde stått oppført i manntallet.
– Blant de nye velgere i 2025 var valgdeltakelsen på 75 prosent. Blant velgerne som hadde stemmerett også i 2021 var valgdeltakelsen 73 prosent, sier Risberg.
Valgdeltakelsen blant de nye velgerne var klart høyest i de tre nordligste valgkretsene. Nye velgere i Østre og Nordre valgkretser har en valgdeltakelse på hele 84 og 82 prosent. Også Ávjovári (79 prosent) har høyere deltakelse blant nye velgere enn i valgkretsene lenger sør.
Når de nye velgerne fordeles etter alderskohorter, ser vi at 70 prosent av de mannlige velgere i aldersgruppen 18–21 år brukte stemmeretten. Tilsvarende tall blant kvinnene var 76 prosent. Nye velgere som var 50 år eller eldre hadde den største valgdeltakelsen med godt over 80 prosent. Blant nye velgere i aldersgruppen 22-25 år var det kun 62 prosent som brukte stemmeretten.
Siden vi kun har datagrunnlag om valgdeltakelsen for 2025-valget, kan vi ikke si noe om endringene i valgdeltakelse fra 2021 til 2025. Slike endringer vil det være naturlig å komme tilbake til etter valget i 2029.
Norske Samers Riksforbund ble største parti
Norske Samers Riksforbund ble det største partiet med 38 prosent av stemmene, 6 prosentpoeng mer enn ved forrige valg. Med det fikk de 18 mandater på Sametinget. Partiet med den største veksten var allikevel Nordkalottfolket. De økte med 13,6 prosentpoeng og fikk totalt 32 prosent av stemmene. Med det ble Nordkalottfolket det nest største partiet på Sametinget med sine 15 mandater.
Arbeiderpartiet fikk 11,4 prosent av stemmene, en nedgang på nesten 4 prosentpoeng fra 2021, og endte med 4 mandater. Kun to andre partier er etter valget i 2025 representert på Sametinget. Samefolkets Parti og Ávjovári Johttisápmelaččaid Listu (også kjent som Flyttsamelista) fikk henholdsvis 4,8 og 2,4 prosent av stemmene og 1 mandat hver. Fremskrittspartiet og Senterpartiet mistet sine representanter, slik at det etter 2025-valget gikk fra å være syv til fem partier representert på Sametinget.
Samme kjønnsfordeling av representantene
Av de 39 mandatene som ble valgt inn, er 23 representanter menn, og 16 representanter er kvinner. Andelen kvinner på Sametinget er dermed like lav som etter valget i 2021. I 2005 var 51 prosent av representantene kvinner, for siden falle gradvis ved valgene frem til 2021.
