Siden folketallet i Norge stiger, stiger også antallet velgere ved hvert nytt valg.
– Vi blir flere eldre i samfunnet. Det påvirker også hvem som har mulighet til å stemme, sier Hans Martin Corneliussen, rådgiver og valgstatistiker i Statistisk sentralbyrå.
På bakgrunn av et manntall SSB fikk fra Valgdirektoratet 13. august, kan vi fremstille antall stemmeberettigede etter en rekke kjennetegn. De helt nøyaktige tallene foreligger ikke før etter valget, men erfaringsmessig er det små avvik mellom det endelige manntallet og manntall som er beregnet i august.
Ved stortingsvalget til høsten vil 4 053 900 innbyggere ha stemmerett, viser statistikken for personer med stemmerett. Folketallet i Norge øker, og dermed øker også antallet med stemmerett. Økningen i folketallet skyldes delvis at folk lever lenger og at det er nettoinnvandring til Norge.
- Samlet sett er det en økning på 161 425 personer med stemmerett siden forrige valg i 2021.
- Økningen er størst blant dem over 70 år
- 310 000 ungdommer har kommet i stemmerettsalder siden sist.
- 100 000 flere innvandrere som har stemmerett nå enn for fire år siden.
- 91 prosent av dem med stemmerett ved høstens valg kunne også stemme forrige gang.
Størst økning blant dem over 70 år
Generelt er det en økning i antallet stemmeberettigede. Unntaket er personer i aldersgruppene 23-29 år og 40-49 år, hvor det er en liten nedgang. Økningen er størst i aldersgruppene over 70 år. I 2025 blir det rundt 75 000 flere i denne aldersgruppen.
– Samlet sett blir det flere middelaldrende og eldre som har stemmerett enn tidligere. Gjennomsnittsalderen til de stemmeberettigede øker litt fra valg til valg, sier Hans Martin Corneliussen.
Omtrent like mange kvinner og menn
Samlet sett er det omtrent like mange menn og kvinner som har stemmerett. Kvinnene er så vidt i flertall med 50,4 prosent, men det er forskjeller når vi ser innenfor aldergruppene. Det er flest menn i alle aldersklassene frem til 40 årene. Blant de mellom 40 og 80 er det omtrent like mange kvinner og menn. Blant de over 80 år er det derimot flere kvinner.
Denne visualiseringen viser antall stemmeberettigede kvinner og menn etter ettårige aldersgrupper. Øverste diagram er to kurver (kvinner og menn) med antall på y-aksen og alder på x-aksen. Nederst vises kjønnsforskjellen som et areal rundt null: over null betyr mannsoverskudd, under null kvinneoverskudd. Bruksanvisning: Du kan velge valgkrets i nedtrekksmenyen for å se tall for et bestemt område. Hold musepekeren eller trykk på en alder for nøyaktige verdier og kjønnsforskjell. Klikk på elementene i legenden for å vise/skjule et kjønn. Med tastatur: bruk Tab for å gå til nedtrekksmenyen, Enter/Space for å åpne og velge, og Esc for å lukke. Du kan lese av verdier ved å bevege markøren over de ulike sirklene. Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv). Metainformasjon: Tallgrunnlag: Tilgjengelighet: I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere. Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.
All informasjon om tallene finnes i statistikken Personer med stemmerett
Alle tallene til denne visualiseringen finnes i denne Excel-filen.
– Alder og kjønn er to viktige sosiodemografiske egenskaper i valgstatistikken. Man stemmer for eksempel ofte på ulike partier avhengig av om man er ung eller gammel, sier Hans Martin Corneliussen.
Kvinnene i flertall i 12 av 19 distrikter
Som vi tidligere har vist er kvinneandelen blant de stemmeberettigede samlet sett litt høyere enn menn. I 12 av 19 valgdistrikter er det et ørlite overtall av kvinner. Høyest er den i Oslo med 51,5 prosent. Av de 7 valgdistrikt hvor kvinner er i mindretall er andelen kvinner lavest i Finnmark med 48,7 prosent.
Store forskjeller i utdanningsnivå
I Oslo har over halvparten av de stemmeberettigede universitets- eller høyskoleutdanning. I de andre valgdistriktene er andelen under 50 prosent. I Akershus og Sør-Trøndelag er andelen som har universitets- eller høyskoleutdanning over 35 prosent. Lavest utdanningsnivå er det blant velgerne i Oppland og Hedmark, hvor 29 prosent av velgerne har høyere utdanning.
Flere innvandrere har stemmerett
Fra 1. januar 2020 ble det tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge. Det har ført til at flere med innvandrerbakgrunn har søkt om og fått innvilget norsk statsborgerskap, og dermed får stemmerett ved Stortingsvalget.
Det er en økning i andelen innvandrere sammenliknet med valget for fire år siden. I 2021 var 7,4 prosent av de stemmeberettigede innvandrere, i 2025 er det 9,6 prosent. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var det en økning fra 1,5 til 1,9 prosent. Samlet sett er det en økning i gruppen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra 8,9 prosent til 11,5.
Flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er det fra Pakistan, Somalia, Iran, Vietnam og Syria.
Flest med innvandrerbakgrunn i Oslo, Buskerud og Akershus
I Oslo har rundt 25 prosent av de stemmeberettigede innvandrerbakgrunn. Det vil si at de selv er innvandrer eller født i Norge med to foreldre som er innvandrere. I Buskerud og Akershus har rundt 15 prosent innvandrerbakgrunn. I Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane er det 4 prosent som har innvandrerbakgrunn.
6 100 nye stemmeberettigede til sametingsvalget
Samme dag som stortingsvalget er det også valg til Sametinget. Personer som har søkt og blitt godkjent av Sametinget for oppføring i sametingets valgmanntall, samtidig som de oppfyller valglovens krav rundt bosetning har stemmerett også ved dette valget.
Ved årets valg til sametinget er det totalt 25 650 stemmeberettigede. Dette er økning på 5 100 (25 prosent) siden valget i 2021. Siden 2009 har antallet stemmeberettigede økt med over 12 100.
– Ser vi kun på de nye velgere fra forrige valg utgjør disse nesten 6 100 personer, sier seniorrådgiver Terje Risberg i SSB.
Et lite flertall (51 prosent) av de nye velgerne er kvinner, men når vi ser på forskjellige aldersgrupper er det forskjeller mellom kjønnene. Spesielt i de yngste aldersgruppene er det et flertall av kvinner. Kvinner er i flertall blant nye velgere i alle årskull under 30 år, og blant de yngste velgerne (18-21 åringene) er over 62 prosent av velgerne kvinner. I gruppen nye velgere 50 år og eldre er derimot 54 prosent av velgerne menn.
