De økonomiske resultatene for de politiske partiene varierer normalt sett mye fra år til år. I årene uten valgkamp har partiene vanligvis overskudd fordi de sparer penger til kommende valgkamp, mens kostnader og ekstra inntekter (i form av bidrag) er større i årene det er valgkamp. I 2024, som vare et mellomvalgår, rapporterte partiene større overskudd enn noen gang tidligere.

– De politiske partiene gikk til sammen 274 millioner i overskudd, noe som er et rekordstort overskudd. Dette skyldes blant annet uvanlig store bidrag til å være et år uten valgkamp, sier Terje Risberg, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Figur 1. Inntekter og kostnader for politiske partier - 2018-2024

Mest bidrag fra kommersielle foretak

Partiene hadde i 2024 som normalt noe lavere kostnader sammenlignet med valgåret 2023. Samtidig hadde de vesentlig høyere inntekter enn det som er vanlig i mellomvalgår. Partiene hadde riktignok høyere inntekter fra egen virksomhet, men den største forskjellen fra andre mellomvalgår var summen av alle bidragene. Partiene har rapportert inn nesten 127 millioner i samlede bidrag i 2024. Dette er kun 16,5 millioner mindre enn valgåret 2023.

– De politiske partiene har rapportert om 59 millioner kroner mer i bidrag i 2024 enn i 2022. Det er en økning på 87 prosent, sier Terje Risberg.

Figur 2. Årlige innrapporerte bidrag, etter kategori bidragsyter. 2005-2024

Bidrag fra "privatpersoner" og "arbeidslivsorganisasjoner" gikk noe ned i mellomvalgåret 2024, mens bidragene fra "kommersielle foretak" og "andre organisasjoner" ble opprettholdt eller økte sammenlignet med valgåret 2023. Kommersielle foretak ga totalt nesten 39 millioner kroner, den høyeste totalen som er rapportert så langt. Det er drøyt 7 millioner kroner mer enn i valgåret 2023 og over 30 millioner kroner mer enn i forrige mellomvalgår (2022).

Med bidrag til politiske partier menes pengebidrag og verdien av varer, tjenester og andre tilsvarende ytelser som er mottatt vederlagsfritt eller til underpris. Bidrag gis ikke kun i form av penger. Bidrag gis også i form av ”Ikke-monetære bidrag”. Dette er alle andre bidrag hvor ytelsen har en markedsverdi eller innebærer en velgjerning eller tjeneste som vanligvis gjøres opp i penger. Ikke-monetære bidrag må vurderes mot rapporteringspliktig inntekt for partiet på lik linje med bidrag i penger. Ikke-monetære bidrag kan typisk være gratis/redusert husleie, gratis tilgjengelig leiebil, gratis annonsering og lignende.

Det er ikke et krav at formålet med bidraget skal være valgkamp. Penger som som er gitt partiet med annet formål, (feks utleie av et partilokale for partiaktivitet til sterkt redusert pris) gjør at partileddet kan bruke sine ellers oppsparte midler til valgkamp, og blir dermed også rapporteringsplikt som bidrag.

Les også mer om bidrag og ikke-monetære bidrag på www.partiportalen.no

Partiene på Stortinget får nesten alt

Partiene som er representert på Stortinget mottok 99,3 prosent av de bidrag som ble innrapportert. 

– Høyre mottok 35,5 millioner kroner i bidrag, og mottok dermed mest. Fremskrittspartiet mottok bidrag på totalt 24,4 millioner kroner, mens Arbeiderpartiet samlet fikk bidrag på 21,9 millioner kroner, forteller Terje Risberg.

Samtidig er det store forskjeller mellom partiene. Flere partier fikk som normalt langt mindre i bidrag i mellomvalgåret 2024 enn i valgåret 2023: Miljøpartiet De Grønne gikk ned med 49 prosent, Sosialistisk Venstreparti fikk 43 prosent mindre i bidrag og Arbeiderpartiet gikk ned med 38 prosent. Andre partier fikk derimot vesentlig mer i bidrag i 2024 enn i valgåret 2023: Venstre fikk 47 prosent mer i bidrag, Kristelig Folkeparti fikk 42 prosent mer og Fremskrittspartiet økte med 39 prosent.

Figur 3. Sum bidrag for partiene med representant på Stortinget, etter parti. . 2020-2024

Mer detaljer om bidragene som ble gitt, kan man se på partifinansiering.no (ekstern lenke).

Offentlig støtte er fortsatt viktig

Selv om bidrag utgjør en viktig del av partienes inntekter i valgår, utgjør den offentlige støtten fortsatt brorparten av de samlede inntektene. Partiene mottok i overkant av 600 millioner i offentlig støtte, hvorav 84 prosent kommer fra den statlige grunn- og stemmestøtten. Den statlige grunn- og stemmestøtten er en støtte som utbetales årlig basert på antall stemmer det enkelte partiledd fikk ved forrige valg.