Statistisk sentralbyrå har i løpet av 2025 digitalisert og publisert historiske tidsserier for varehandelen med utlandet. Dette rike datagrunnlaget er i denne rapporten benyttet, og forhåpentligvis kan lesere inspireres til selv også å benytte dataene.

Perioden 1866 fram til i dag er en lang periode, og i denne perioden har det skjedd mye som også reflekteres i statistikken. Denne rapporten kan selvfølgelig ikke omtale alt som har skjedd i løpet av alle disse årene. Mye har skjedd og i stikkords form kan peke på viktige hendelser som at den norske kronen ser dagens lys, at vi endrer måleenheter til meter og kilo, at vi opplever industrialisering, unionsoppløsning, norske skipsfart i både mot- og medvind, to verdenskriger, depresjon, olje og gass, pandemi etc.

Når man ser på de totale tall for Norges varehandel med utlandet og måler dette som andeler av den totale verdiskapingen (bruttonasjonalproduktet - BNP) er det åpenbart at handel med andre land har vært og er viktig for landet. Omfanget av varehandelen, altså summen av import- og eksportverdier ligger i det meste av perioden mellom 45 til noe over 50 prosent. Nyanser finnes selvsagt. I begynnelsen av perioden var handelen en god del lavere, men i løpet av årene fram til 1. verdenskrig steg omfanget av varehandelen jevnt fra noe over 30 prosent til omtrent 50 prosent. Mellomkrigstiden preges av vanskelige tider, også i utenrikshandelen. Fram til 2. verdenskrig reduseres utenrikshandelen med varer målt som andel av BNP til under 35 prosent, for så å stupe ytterligere under krigen. Et bunnpunkt når man i 1944, da andelen av BNP nede i omtrent 13 prosent.

Etter 2. verdenskrig øker handelen kjapt og markert ligger på rundt 45 prosent av BNP igjennom 1950- og 1960-tallet. Fra omtrent midten på 1970-tallet stiger varehandelen ytterligere og har ligget på andeler rundt 50 prosent – med noen større avvik de siste årene av perioden knyttet til større internasjonale hendelser som har påvirket norsk utenrikshandel som finanskrise, pandemi og eksplosive gasspriser.

Ideelt sett burde man også inkludert handel med tjenester i en slik rapport. Eksempelvis fanges ikke opp de til dels betydelige eksportinntekter fra norsk skipsfart opp i denne rapporten. Grunnen til dette er manglende data, siden statistikk over handel med tjenester ble etablert mye senere enn for handel med varer.

Når man undersøker hvilke land som har vært og som er våre viktigste partnere i varehandelen, finner man en stor grad av stabilitet over de nesten 160 årene man ser på i rapporten. Storbritannia har i hele perioden vært en sentral handelspartner, spesielt på eksportsiden. En annen betydelig handelspartner gjennom hele perioden er Tyskland, og i tillegg har vi alltid byttet varer med våre nærmeste naboer Sverige og Danmark - naturlig nok kan man vel si. Andre europeiske land som kan nevnes i en slik sammenheng er Nederland, Frankrike, Belgia og Spania. Først i perioden og fram til 1. verdenskrig var også Russland også en nevnes som en betydningsfull handelspartner. USA har også vært en viktig handelspartner, spesielt etter de to verdenskrigene. Utover på 1960-tallet dukker et asiatisk land opp med en voksende handel med Norge - Japan.

Utover fra midten på 1990-tallet er endringen i handelen i selvfølgelig stor grad knyttet til at Kina kommer blir en stadig mer dominerende aktør. Kinas andel av importen stiger raskt og omtrent 6-dobles i løpet av 30 år. Til tross for dette, når man ser på den samlede verdi av handelen, er det fortsatt Storbritannia og Tyskland som er våre klart viktigste handelspartnere – som de var det i 1866.

Selv om antall land som det handles med har økt betydelig i perioden, foregår mesteparten av handelen med et relativt lite antall land – i dag som for 160 år siden.