209 000 ansatte med avtale om hjemmekontor

Publisert:

I 2020 hadde 8,9 prosent av de ansatte med arbeidstidsavtale også avtale om at deler av arbeidet skulle utføres i egen bolig. Trolig har langt flere enn dette jobbet hjemmefra som en ekstraordinær ordning under koronakrisen. Fra 2019 til 2020 var det en kraftig økning i antallet ansatte som oppga å jobbe hjemmefra regelmessig.

Tall fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at 209 000 ansatte i 2020 hadde en arbeidsavtale som innebærer at deler av arbeidet skal utføres i egen bolig. Spørsmålet om avtale om hjemmekontor går til ansatte som har oppgitt at de har en arbeidstidsavtale, som i 2020 tilsvarte 92,7 prosent av de ansatte i alt. De 209 000 med avtale om hjemmekontor utgjorde 8,9 prosent av de ansatte med arbeidstidsavtale. Også i det videre i artikkelen er andelen med hjemmekontor regnet i prosent av ansatte med arbeidstidsavtale.

Flere med regelmessig hjemmekontor i 2020

I årene 2006-2019 har prosentandelen med avtale om hjemmekontor stort sett svingt rundt 6-8 prosent, men med en svakt oppadgående trend. Denne svake oppadgående utviklingsretningen kom blant dem som oppga å ha hjemmekontor av og til. Fra 2019 til 2020 var det imidlertid en kraftig økning blant dem som oppga å jobbe regelmessig fra egen bolig. I 2020 var det 40 000 flere ansatte med regelmessig hjemmekontor enn året før, opp fra 3,1 prosent i 2019 til 4,9 i 2020.

Figur 1. Ansatte med arbeidsavtale om at deler av arbeidet skal utføres i egen bolig. I prosent av ansatte med arbeidstidsavtale

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020
I alt 6.1 5.7 6.7 8.0 7.6 6.7 7.9 8.5 7.3 6.6 7.7 7.6 8.2 7.4 8.9
Regelmessig 3.5 3.0 3.4 4.0 3.9 3.4 3.8 4.1 3.8 3.3 3.5 3.1 3.4 3.1 4.9
Av og til 2.5 2.6 3.3 4.0 3.7 3.3 4.1 4.4 3.5 3.2 4.2 4.5 4.8 4.3 4.0

I 2020 har påbud og oppfordring til bruk av hjemmekontor vært blant tiltakene som er blitt iverksatt som følge av koronaepidemien, og langt mer arbeid er utført hjemmefra i løpet av dette året. Dette ser ut til å ha gitt seg utslag i at flere blant dem med arbeidsavtale om å jobbe hjemmefra oppgir at de gjør dette regelmessig. Når det gjelder å ha en arbeidsavtale om at deler av arbeidet skal utføres i egen bolig, virker utslaget å være noe mindre selv om det var en økning fra 2019 til 2020. Økningen fra 2019 til 2020 skjedde utelukkende i løpet av de tre siste kvartalene, både når det gjelder ansatte som oppga å ha en avtale om hjemmekontor og når det gjelder regelmessig bruk av det. Dette er i tråd med forventningene siden store deler av 1. kvartal 2020 ikke var berørt av de nevnte påbudene og oppfordringene.

Situasjonen med hjemmekontor i 2020 har trolig for mange representert en ekstraordinær og midlertidig situasjon, og for mange har det derfor vært naturlig å svare «nei» på spørsmålet om man har en arbeidsavtale om å utføre deler av arbeidet i egen bolig selv om de har hatt en midlertidig ordning om å jobbe hjemmefra. AKU har følgelig ikke fanget opp all faktisk bruk av hjemmekontor på grunn av spørsmålsformuleringen om man har en arbeidsavtale om arbeid fra egen bolig. Fra 2021 har AKU nytt spørreskjema som vil gjøre det mulig å måle faktisk bruk av hjemmekontor fremover. Mer om spørsmålsformuleringen som ligger til grunn for tallene i denne artikkelen og hvilke begrensninger den legger på tolkningen i egen boks lenger ned i artikkelen.

Få unge har avtale om hjemmekontor

Ansatte under 30 år har en klart lavere andel med arbeidsavtale om å utføre deler av arbeidet hjemmefra, stort sett har andelen variert mellom 3 og 4 prosent i årene 2008-2019. I 2020 oppga 4,6 prosent i denne aldersgruppen å ha en slik avtale. Høyest prosentandel ansatte med avtale om hjemmekontor var det blant personer i alderen 40-54 år og 55-75 år, med henholdsvis 10,6 og 10,4 prosent i 2020. Blant personer i alderen 30-39 år hadde 9,3 prosent hjemmekontoravtale.

Arbeidsavtale om å utføre deler av arbeidet fra egen bolig er mer utbredt blant ansatte menn enn kvinner; I årene 2006-2019 har prosentandelen med slik avtale stort sett variert mellom 5-7 blant kvinnene og 7-9 blant mennene. Både blant kvinner og menn har det vært en svak oppadgående utviklingsretning i denne perioden og en økning i andelen som regelmessig jobber hjemmefra fra 2019 til 2020. Prosentandelen med avtale om å utføre deler av arbeidet hjemme i 2020 var 8,1 blant ansatte kvinner med arbeidstidsavtale og 9,6 blant menn.

Tabeller - hjemmekontor.xlsx

Hjemmekontor mest utbredt blant ledere

Naturlig nok er det yrker med typisk kontorarbeid som har høyest andel ansatte med avtale om å utføre deler av arbeidet i egen bolig. Også i enkelte yrker som ikke er dominert av kontorarbeid, som undervisningsyrker, kan ansatte ha gode muligheter for å utføre deler av arbeidet hjemme. Det kan også være i arbeidsgivers interesse at f.eks. lærere både forbereder seg til undervisning samt retter oppgaver når de er hjemme. Ser vi på de ulike yrkesgruppene er avtale om hjemmekontor mest utbredt blant ledere. Knappe 17 prosent i 2019 og i underkant av 16 prosent i 2020 oppga å ha en slik avtale, men over halvparten av dem jobbet hjemmefra bare av og til.

Figur 2. Ansatte med arbeidsavtale om at deler av arbeidet skal utføres i egen bolig, etter yrke. I prosent av ansatte med arbeidstidsavtale. Utvalgte yrker. 2020

I alt Regelmessig Av og til
9 Renholdere, hjelpearbeidere mv. 0.6 0.2 0.4
8 Prosess- og maskinoperatører, transportarbeidere mv. 2.6 0.9 1.7
7 Håndverkere 3.1 0.9 2.2
5 Salgs- og serviceyrker 3.1 2.2 1.0
4 Kontoryrker 5.6 3.1 2.5
3 Høyskoleyrker 11.9 5.6 6.3
2 Akademiske yrker 14.3 8.6 5.6
1 Ledere 15.8 7.2 8.6
I alt 8.9 4.9 4.0

I 2020 var det ansatte i akademiske yrker som i høyest grad oppga å jobbe regelmessig hjemmefra, med 8,6 prosent. Dette var en økning fra 2019, da ledere i enda høyere grad enn ansatte i akademiske yrker oppga å ha hjemmekontor regelmessig. Også ansatte i høyskoleyrker er overrepresentert blant dem med arbeidsavtale om å utføre deler av arbeidet hjemme. I 2020 oppga 11,9 prosent av de ansatte med slike yrker at de hadde avtale om å utføre deler av arbeidet i egen bolig. I yrkeskategorien «renholdere, hjelpearbeidere mv.» er det derimot knapt noen med slike avtaler.

Utbredt i informasjon og kommunikasjon

I 2020 var det å ha en arbeidsavtale om hjemmekontor mest utbredt i næringene informasjon og kommunikasjon med 18,9 prosent og undervisning med 16,8 prosent. Førstnevnte er dominert av kontorarbeid mens ansatte innen undervisning kan som nevnt ha gode muligheter for å arbeide delvis hjemmefra. Denne næringen hadde høyest prosentandel ansatte som oppga regelmessig å arbeide fra egen bolig, med 11,8 prosent i 2020. I informasjon og kommunikasjon var andelen 10,9.

Figur 3. Ansatte med arbeidsavtale om at deler av arbeidet skal utføres i egen bolig, etter næring. I prosent av ansatte med arbeidstidsavtale. 2020

I alt Regelmessig Av og til
Personlig tjenesteyting 11.7 6.9 4.9
Helse- og sosialtjenester 5.3 3.0 2.3
Undervisning 16.8 11.8 5.1
Off. adm., forsvar, sosialforsikring 9.8 4.7 5.1
Forretningsmessig tjenestyting 8.8 5.0 3.8
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 14.6 7.1 7.5
Finansiering og forsikring 11.5 5.9 5.6
Informasjon og kommunikasjon 18.9 10.9 7.9
Overnattings- og serveringsvirksomhet 4.1 2.6 1.5
Transport og lagring 6.1 2.9 3.1
Varehandel, reparasjon av motorvogner 5.8 2.8 3.0
Bygge- og anleggsvirksomhet 5.3 2.2 3.1
Elektrisitet, vann og renovasjon 11.2 4.4 6.9
Industri 7.2 3.1 4.2
Bergverksdrift og utvinning 11.0 6.5 4.4
Jordbruk, skogbruk og fiske 12.4 6.9 5.5
I alt 8.9 4.9 4.0

Den overraskende høye prosentandelen av de ansatte i primærnæringene som oppgir å ha en avtale der deler av arbeidet skal utføres hjemmefra kan delvis forklares med målefeil, mer om det i boks nederst i artikkelen.

Ikke overraskende er avtale om hjemmekontor svært lite utbredt blant ansatte i næringer som overnattings- og serveringsvirksomhet med 4,1 prosent, i helse- og sosialtjenester samt bygge- og anleggsvirksomhet, begge med 5,3 prosent, og i varehandel, 5,8 prosent.

Mer om spørsmålene resultatene i artikkelen er basert på

Tallene i denne artikkelen er basert på to spørsmål om arbeid i egen bolig, som kun stilles til sysselsatte som har oppgitt å være ansatte og som i tillegg har en arbeidstidsavtale. Det betyr at de som jobber som selvstendige eller som ansatte uten arbeidstidsavtale ikke får dette spørsmålet. Det første spørsmålet om hjemmekontor er «Har du en arbeidsavtale som innebærer at deler av arbeidet skal utføres i din bolig?» med ja og nei som svaralternativer. De som svarer ja på dette spørsmålet får også spørsmålet «Hvor ofte gjør du dette, regelmessig eller bare av og til?». I enkelte tilfeller har respondenten mer enn én jobb, og i disse tilfellene har vi i denne artikkelen valgt å avgrense til den jobben respondenten anser som sin hovedjobb. Siden disse spørsmålene kun går til en fjerdedel av utvalget hvert kvartal, er det bare mulig å lage resultater fra fire kvartaler, det vil si for hele år om gangen.

Det mange vil være opptatt av når det gjelder hjemmekontor i disse tider, er hvor mange som faktisk har benyttet seg av hjemmekontor under pandemien, sammenlignet med under normale tilstander. Dette gir dessverre ikke disse resultatene fra AKU svar på. For det første gjelder spørsmålet om hjemmekontor (arbeid utført i egen bolig) om respondenten har en arbeidsavtale om dette eller ikke. Mange av dem som har arbeidet hjemme under koronakrisen har ikke formalisert dette gjennom en arbeidsavtale og det er rimelig å anta at en del derfor har svart nei på dette spørsmålet selv om de skulle ha en midlertidig ordning om å arbeide hjemme. For det andre er spørsmålet om man ifølge denne arbeidsavtalen skal utføre deler av arbeidet hjemme. Det kan være ganske vanlig blant ansatte å utføre deler av arbeidet hjemme uten at det nødvendigvis er spesifisert i arbeidsavtalen at de skal jobbe hjemmefra. Videre vil mange i en normalsituasjon (ikke pandemi) ha mulighet til hjemmekontor ved spesielle tilfeller (f.eks. ved besøk av håndverker eller eksternt møte i nærheten av egen bolig). Svært mange av disse vil trolig svare nei på spørsmålet om de ifølge arbeidsavtalen skal utføre deler av arbeidet hjemme. Fra 2021 har AKU fått nytt spørreskjema, som vil gi endringer i statistikken. Én av endringene blir at spørsmålet om temaet belyst i denne artikkelen endres fra «Har du en arbeidsavtale som innebærer at deler av arbeidet skal utføres i din bolig?» til «Jobber du noen gang hjemmefra?».

Den overraskende høye prosentandelen av de ansatte i primærnæringene som oppgir å ha en avtale der deler av arbeidet skal utføres hjemme kan delvis forklares med problemer knyttet til å samle inn informasjon om riktig arbeidsforhold blant respondenter med flere jobber. Tallene i denne artikkelen gjelder kun hovedarbeidsforholdet, men i intervjusituasjonen kan det oppstå misforståelser. Også i yrkesgruppen bønder, fiskere, mv. er det en overraskende høy andel ansatte som oppgir at de har avtale om hjemmekontor. Sysselsatte personer i disse yrkene og næringene har ofte mer enn ett arbeidsforhold, og det er sannsynlig at prosentandelen med hjemmekontor blir kunstig høy i disse gruppene som følge av målefeil.

Denne artikkelen er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet.

Faktaside

Kontakt