I 2019 tok 140 000 personer , hvilket utgjorde 5 prosent av befolkningen i aldersgruppen 22-59 år. I 2020 økte tallet til 148 000 personer, som er en relativ økning på i underkant av 6 prosent. Andelen av befolkningen som deltok i formell videreutdanning økte dermed til 5,3 prosent i 2020, viser SSB-rapporten Kompetanseutvikling under Covid-19

Økningen var størst blant personer i aldersgruppen 30-39 år. I 2019 deltok 7,4 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen i formell videreutdanning, mens i 2020 økte andelen til 8 prosent. Det tilsvarer nær 4 700 flere personer.

– Et utfordrende arbeidsmarked med økt arbeidsledighet og permitteringer under koronapandemien kan være en del av forklaringen på hvorfor vi ser en større andel som tar videreutdanning i 2020 sammenlignet med 2019, sier førstekonsulent Sophia Mai Andresen, som er en av forfatterne bak rapporten.

Samtidig lanserte regjeringen «Utdanningsløftet» våren 2020, en nasjonal pandemibegrunnet satsing for å styrke muligheten for kompetansepåfyll og øke utdanningskapasiteten på alle nivåer i hele utdanningssektoren.

– Dette ga permitterte og arbeidsledige mulighet til å ta ekstra utdanning og samtidig beholde retten til dagpenger. Det bidrar ytterligere til å forklare økningen, sier Sophia Mai Andresen.

Resultatene stammer fra SSB-rapporten: ‘Kompetanseutvikling under Covid-19’ (2021), som kartlegger endringer i deltakelse i utdanning og annen kompetanseutvikling under koronautpandemien i 2020. Rapporten presenterer deskriptiv statistikk som viser deltakelse og kjennetegn ved deltakerne i formell (videre)utdanning og ikke-formell opplæring før og under koronapandemien i henholdsvis 2019 og 2020.

Rapporten bygger på administrative data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken fra A-ordningen. For deltakelse i ikke-formell opplæring brukes utvalgsundersøkelsen Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Færre var på kurs og konferanser i pandemien

Kompetanseutvikling i form av , som kurs og konferanser, leder, i motsetning til formell utdanning, ikke til en offentlig godkjent kompetanse.

I 1. kvartal både i 2019 og 2020 var det omtrent like stor andel av befolkningen i alderen 22-66 år som hadde deltatt på jobbrelatert ikke-formell opplæring siste 4 uker. Deltakelsen i slik ikke-formell opplæring siste 4 uker falt imidlertid etter at pandemien brøt ut.

Mens det i 2. kvartal 2019 var rundt 13 prosent av befolkning som hadde deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring, var tilsvarende andel i 2. kvartal 2020 kun 8 prosent. I andre halvår av 2020 var deltakelsen i jobbrelatert ikke-formell opplæring jevnt over lavere enn før pandemien.

– Man kan tenke seg at flere hadde mulighet til å gå på kurs i denne perioden, ettersom nettbasert opplæringstilbud tilsier at flere kan få adgang til deltakelse. Derfor er det ikke helt åpenbart at deltakelsen skulle falle, sier Sophia Mai Andresen.

Flere uten jobb tok ikke-formell opplæring

Ser vi på arbeidsmarkedstilknytningen til deltakerne i ikke-formell opplæring, utgjorde sysselsatte langt den største andelen personer som har deltatt i jobbrelatert ikke-formell opplæring og formell videreutdanning.

– Dette er ikke overraskende, ettersom mye av opplæringen foregår i arbeidstiden. Men jobbrelatert innebærer også at opplæringen kan være knyttet til fremtidige jobbmuligheter, sier Sophia Mai Andresen.

Antall sysselsatte er samtidig omtrent 3,5 ganger flere enn antall ikke-sysselsatte.

Figur 3 viser at personer som er utgjorde rundt 5 prosent av deltakerne i jobbrelatert ikke-formell opplæring i 2019 og i de to første kvartalene i 2020. I 3. og 4. kvartal 2020 ser vi imidlertid at ikke-sysselsatte personer utgjorde en noe større andel av deltakerne enn før. Det kan ha sammenheng med at flere permitterte har deltatt i opplæring.

Rapporten «Kompetanseutvikling i Covid-19» er finansiert av Kunnskapsdepartementet.