Det nye lovverket medførte en rekke endringer, med en målsetting om tidlig integrering av de nyankomne flyktningene via gode språkkunnskaper og formelle kvalifikasjoner. For personer som fikk oppholdstillatelse før 1. januar 2021 gjelder fremdeles den gamle introduksjonsloven.

Populasjonen i denne rapporten omfatter alle som har deltatt i introduksjonsprogrammet fra 2005 til og med 2021. Totalt sett har om lag 70 000 personer gjennomført programmet i denne perioden, og av disse var fremdeles 94 prosent bosatt i landet ved utgangen av 2022. Mer enn halvparten av deltakerne i denne tidsperioden har kommet fra Eritrea, Syria og Somalia. Fra 2017 til 2021 var det syrere som dominerte blant de som gjennomførte introduksjonsprogrammet.

De tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet er en sammensatt gruppe. Det er store forskjeller mellom avgangskohortene i den lange perioden vi studerer i denne rapporten. Både landbakgrunn, kjønnsfordeling og alder varierer fra kohort til kohort, og dette påvirker resultatene som oppnås på arbeidsmarkedet etter programslutt. Andelen sysselsatte varierer mellom avgangskohortene, og det er relativt store forskjeller mellom kvinner og menn. Utdanningsnivået er generelt lavt, og hele syv av ti har kun fullført grunnskole eller videregående skole.

61 prosent av alle som hadde avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005-2021, var sysselsatt i 2022. Andelen varierer fra kohort til kohort, og høyest gjennomsnitt (65 prosent) finner vi for dem som avsluttet i 2013, dvs. ni år før måletidspunktet i 2022. For samtlige kohorter øker andelen sysselsatte i årene etter avsluttet introduksjonsprogram, men veksten er avtagende og flater ut etter åtte til ti år. For kvinner er sysselsettingsandelen klart lavere enn for menn, men forskjellene minker jo lengre tid det går etter avsluttet program.

Inntektsnivået til de tidligere deltakerne i introduksjonsordningen er relativt lavt, og det utgjør ca. 62 prosent av det generelle inntektsnivået i befolkningen i sammenlignbar alder. I tillegg lever nær halvparten av de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet i husholdninger med vedvarende lavinntekt, mot bare 9 prosent i befolkningen. Men vi finner likevel en inntektsforbedring etter hvert som tiden går etter avsluttet introduksjonsprogram, og etter 12 års botid har inntektsnivået økt til nær 70 prosent av nivået i den sammenlignbare befolkningen. Med økt botid øker også graden av økonomisk selvhjulpenhet – flere og flere har inntekt fra arbeid som viktigste inntektskilde.

Det er imidlertid store inntektsforskjeller etter landbakgrunn. Personer med bakgrunn fra Myanmar, Eritrea og Etiopia klarer seg for eksempel langt bedre enn personer med bakgrunn fra Syria, Irak og Somalia. Dette gjelder både med tanke på inntektsnivå, grad av økonomisk selvhjulpenhet og andel med vedvarende lavinntekt.

Fire av ti som deltok i introduksjonsprogrammet i perioden mellom 2005 og 2021, hadde i 2022 flyttet etter programslutt. Sekundærflyttingen blant tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet er relativt lav de første årene etter programslutt, men øker med botiden. Introduksjonsprogrammet har medvirket til å gi personer med flyktningbakgrunn en sterkere tilknytning til sin første bosettingskommune. Blant de som har flyttet er andel i arbeid og utdanning om lag 2 prosentpoeng høyere sammenlignet med de som ikke har flyttet, og forskjellen øker noe med botiden etter avsluttet introduksjonsprogram.