Den årlige rapporten Education at a Glance 2021 viser at i underkant av 40 prosent av elevene i yrkesfaglig videregående opplæring i Norge var kvinner i 2019.

Kvinneandelen var på 45 prosent i gjennomsnitt for OECD-landene.

Blant de nordiske landene var det kun Island som hadde en lavere andel kvinner i yrkesfaglig videregående opplæring enn i Norge. På Island var 33 prosent kvinner dette året. Tilsvarende andeler var høyest i Finland med 54 prosent, mens de var henholdsvis på 43 og 41 prosent i Danmark og Sverige.

Kvinnene er derimot i flertall på studieforberedende videregående opplæring. Her utgjorde andelen kvinner 57 prosent i Norge i 2019, mot 55 prosent i gjennomsnitt for alle OECD-landene.

Education at a Glance er navnet på en rapport som årlig utgis av OECD. Rapporten samler og sammenligner informasjon om utdanningssystemene og statistikk om utdanning i medlemslandene og samarbeidende land. Rapporten tar for seg utdanningssystemer fra barnehage til høyere utdanning, og rapporter og datagrunnlag er tilgjengelig via OECDs nettsider. Hovedtema i 2021-rapporten er «equity»/likeverdighet i utdanning.

Flere yrkesfaglige program sterkt representert av ett kjønn

Blant elevene som går yrkesfag er det også stor forskjell mellom hvilke menn og kvinner velger.

Bare 8 prosent av elevene i «elektrofag, mekaniske fag og bygg- og anleggsfag» var kvinner i 2019.

Den lave kvinneandelen i dette fagfeltet gjør seg også gjeldende i de aller fleste OECD-land. Gjennomsnittet for alle OECD-landene lå likevel vesentlig høyere enn Norge, med 15 prosent.

Kjønnsgapet er like slående for elevene på «helse- og sosialfag». I Norge var hele 83 prosent av elevene kvinner i 2019. Dette var omtrent som gjennomsnittet for alle OECD-landene. Den høyeste kvinneandelen finner vi hos Island, som med sine 95 prosent hadde nesten utelukkende kvinner på sine utdanninger innenfor «helse- og sosialfag». Sverige hadde derimot den laveste kvinneandelen, med 72 prosent.

OECD-rapporten indikerer at kjønnsforskjeller på yrkesfaglige programmer kan tilskrives tradisjonelle sosiale oppfatninger av kjønnsroller og identiteter, så vel som naturlige tilbøyeligheter og de kulturelle verdiene som noen ganger er knyttet til bestemte utdanningsområder. Å forstå implikasjonene av disse valgene er derfor sentralt for å utvikle tiltak som sikrer likeverdighet i utdanning.

At Norge er blant OECD-landene med de største kjønnsforskjellene i videregående opplæring må imidlertid også ses i sammenheng med forskjeller i utdanningssystemene. I Norge er mange mannsdominerte yrkesfaglige utdanninger på videregående nivå, mens kvinnedominerte utdanninger som eksempelvis innenfor helsevesenet primært er på universitets- og høgskolenivå.