23 prosent av studentene i Norge oppga i 2019 at de har ett eller flere barn, viser resultater fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent. De nordiske landene skiller seg ut ved å ha en større andel studenter med barn enn mange andre land i Europa. På Island har hver tredje student barn, og også i Sverige og Finland gjelder dette henholdsvis 16 og 19 prosent av studentene.
I Nederland har kun 4 prosent av studentene barn. Resultatene må ses i sammenheng med at det er forskjell i hvor gamle studentene er i de ulike landene. I Norge og på Island er rundt 30 prosent av studentene 30 år eller eldre. I Nederland, derimot, er nesten halvparten av studentene yngre enn 22 år, og kun 7 prosent er 30 år eller eldre.
Danmark har lavest andel studenter med barn i Norden med 11 prosent. Dette må ses i sammenheng med at Danmark kun inkluderer heltidsstudenter i undersøkelsen. De har også en lavere andel studenter i den eldste aldersgruppen enn andre nordiske land.
1 av 10 studenter i Norge i alderen 25-29 år har barn
Selv når vi tar hensyn til aldersforskjeller mellom land og ser på andel studenter med barn i ulike aldersgrupper, er det tydelige forskjeller.
Blant studentene i alderen 25-29 år har hver tiende student i Norge, Danmark og Polen barn. Det er en noe lavere andel studenter med barn i Finland og Sverige med henholdsvis 7 og 8 prosent, mens kun 3-4 prosent av 25-29 år gamle studenter i Østerrike og Nederland har barn. På Island, derimot, har 1 av 4 studenter i denne aldersgruppen barn.
Dette kan også ses i sammenheng med forskjeller i gjennomsnittsalderen for førstefødende på tvers av europeiske land. I Nederland var gjennomsnittlig fødealder ved første barns fødsel litt over 30 år i 2019, mens tilsvarende alder var noe lavere, 28,7 år, på Island.
Ikke overraskende er det en enda større andel studenter som har barn når vi ser på de eldste studentene – de som er 30 år eller eldre. Med unntak av Østerrike og Nederland, har over halvparten av studentene i de utvalgte landene barn. Høyest andel finner vi igjen i de nordiske landene, med Island og Norge på toppen. Her har 7 av 10 studenter som er 30 år eller eldre ett eller flere barn.
Flere kvinnelige studenter har barn
I Østerrike og Nederland er det omtrent like stor andel kvinnelige og mannlige studenter som har barn, som figur 2 viser. I de øvrige landene derimot, ser vi at andel kvinnelige studenter som har barn er større enn tilsvarende andel blant de mannlige studentene.
Mens 37 prosent av kvinnelige studenter på Island har barn, er tilsvarende andel kun 23 prosent blant de mannlige studentene, altså 14 prosentpoeng lavere. Tilsvarende tall for Norge er henholdsvis 28 prosent og 16 prosent – en forskjell på 12 prosentpoeng.
Kjønnsforskjellene kan henge sammen med hvor stor andel kvinner og menn det er i ulike aldersgrupper. Andelen kvinner er større enn andelen menn blant studentene i aldersgruppen hvor størst andel studenter oppgir å ha barn, aldersgruppen 30 år eller eldre. Her er 2 av 3 studenter i Norge kvinner, og tilsvarende resultater finner vi også i andre land som Island.
Last ned tallgrunnlag for infografikk (Excel).
Yngste barn er i gjennomsnitt 9 år i Norge
Det er også variasjoner i alderen til studentenes yngste barn. I figur 3 ser vi at Norge, sammen med Sverige, Polen og Nederland, plasserer seg blant landene med høyest gjennomsnittsalder for yngste barn på 9-10 år blant alle studenter i 2019. Danmark har derimot den laveste gjennomsnittsalderen for det yngste barn på bare 5 år blant alle studenter.
Ser vi på ulike aldersgrupperinger hver for seg, finner vi, ikke overraskende, at alderen til studentenes yngste barn i snitt er lavere blant studenter i alderen 25-29 år sammenliknet med studenter som er 30 år eller eldre. I Norge er yngste barn i snitt 2 år blant 25-29 årige studenter med barn i 2019, mens yngste barn i snitt er 10 år for studenter som er 30 år eller eldre. I de andre land varierer gjennomsnittsalder til barnet blant studenter i alderen 25-29 år fra 2 år i Danmark til 3 år i Polen, Sverige og Nederland. Derimot varierer gjennomsnittsalderen for yngste barn blant de 30 år eller eldre, fra 7 år i Danmark og 11 år i Nederland, Sverige og Polen.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent VII. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den syvende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2019-2021 med 26 deltakende land. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2019 og internasjonale resultater publiseres høsten 2021. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 46,5 prosent som svarte på undersøkelsen. I denne artikkelen ser vi kun på land som samlet inn dataene våren 2019. Vi sammenligner norske resultater med de andre nordiske landene, men inkluderer også Nederland, Polen og Østerrike for å analysere om de nordiske landene skiller seg fra andre europeiske land. I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Finland inkluderer primært bachelor- og masterstudenter. Nederland inkluderer ikke enkeltemner og private institusjoner, som utgjør kun en mindre andel av sektoren i landet. Østerrike inkluderer ikke enkeltemner og andre kortere programmer, da det ikke betraktes som høyere utdanning. I Polen er andre studieprogrammer på masternivå («other postgraduate degrees») ikke inkludert i utvalget, noe som betyr et avvik fra Eurostudent sine retningslinjer for hvilke studenter som skal inkluderes i utvalget.
Kunnskapsdepartementet er oppdragsgiver for undersøkelsen Eurostudent VII.
