Studenter i Norge som ikke bor med foreldrene sine hadde månedlige inntekter på 19 000 kroner i gjennomsnitt i 2019. I snitt tjente en student rundt 9 950 kroner gjennom jobb, viser nye tall fra undersøkelsen Eurostudent.

Jobbinntekter stod dermed for 53 prosent av de totale inntektene til borteboende studenter. , altså både studielån og stipend, utgjorde 32 prosent. De resterende 15 prosent av inntektene fordeler seg på støtte fra familie og andre inntekter som stipend fra en stiftelse eller offentlige støtteordninger som barnebidrag.

I 2016 stod jobbinntekter for 45 prosent av de totale inntektene. Også i Finland, Polen og på Island har jobbinntekter gått fra å utgjøre rundt 40 prosent av inntektene til over halvparten i samme periode. Tallene viser også at studentene bruker mer tid på å jobbe enn før. I 2019 jobbet studenter i Norge i snitt 13,7 timer i uken, opp fra 12 timer i 2016.

– Dette tyder på at studenter i økende grad ser behov for å spe på inntektene sine ved å jobbe mer ved siden av studiene, både i Norge og i land vi gjerne sammenlikner oss med, sier seniorrådgiver Anna-Lena Keute i SSB.

Undersøkelsen gir ikke et entydig svar på hvorfor jobbinntektene har blitt en viktigere inntektskilde, men det er interessant å merke seg at andelen borteboende studenter som er 30 år eller eldre har økt fra 27 prosent i 2016 til 32 prosent i 2019. Dermed er det potensielt flere studenter som primært regner seg som yrkesaktive, og har høyere inntekter gjennom jobb.

Borteboende studenter i Sverige skiller seg ut ved at offentlig studiestøtte utgjorde halvparten av studenters inntekt i 2019.

– Forskjeller mellom land kan henge sammen med ulike ordninger for offentlig studiestøtte og hvor vanlig det er at studentene jobber. I Norge jobber 7 av 10 studenter gjennom semesteret, og dette er høyt både i europeisk og nordisk sammenheng, sier Anna-Lena Keute.

– Forskjellene henger også sammen med at studentenes alder varierer mellom land. Hver tredje student i Norge som ikke bor med sine foreldre er 30 år eller eldre, og jobbinntekter blir en viktigere inntektskilde jo eldre studentene blir, forklarer Anna-Lena Keute.

Inntektene er selvrapporterte inntekter oppgitt av studentene. Vi følger fremgangsmåten i den internasjonale Eurostudent-rapporten og beregner gjennomsnittlig andel ulike inntektskomponenter utgjør av den totale inntekten på makronivå. I denne beregningen tar vi utgangspunkt i gjennomsnittsinntekten, og ikke medianinntekt. En borteboende student i Norge tjente i snitt 9 950 kroner gjennombetalt arbeid, og den gjennomsnittlige totale inntekten var 19 000 i måneden. Jobbinntekter utgjorde dermed i snitt 53 prosent av studentenes inntekt. Gjennomsnittsinntekten kan påvirkes av ekstremverdier, et lite antall som tjener svært mye, og den gjennomsnittlige inntekten til studentene er høyere enn medianinntekten. Median månedlig inntekt til borteboende studenter i Norge er 15 000 kroner i måneden, og median jobbinntekt er 5 000 kroner.

Offentlig studiestøtte viktigst for de yngste

Dersom en kun ser på borteboende studenter i Norge som er yngre enn 22 år, er fordelingen av inntektskildene ganske stabile i perioden 2016 til 2019. Studiestøtte utgjorde i 2019 rundt 60 prosent av de månedlige inntektene til de yngste studentene, mens jobbinntekter stod for rundt 25 prosent.

Familiestøtte og er en relativt lite viktig inntektskilde for de yngste studentene i Norge. I Nederland, derimot, utgjorde dette 38 prosent av de yngste studentenes inntekter i 2019, og i Polen var tilsvarende andel over 60 prosent.

– De nordiske landene skiller seg ut ved at en stor andel studenter får offentlig studiestøtte, og dette er unge studenters viktigste inntektskilde. I Sverige står offentlig studiestøtte for nesten tre fjerdedeler av studenters inntekt i 2019, sier Anna-Lena Keute.

Unntaket er Island, hvor det er mindre vanlig å få studiestøtte og blant dem som mottar støtte, er det en mindre viktig inntektskilde enn ellers i Norden. Støtten utgjorde kun 15 prosent av inntektene til studenter på Island i 2019. På Island og i Finland har jobbinntekter også blitt en viktigere inntektskilde for de yngste studentene sammenlignet med 2016, mens fordelingen av inntektskildene over tid er mer stabil i de andre landene.

Studenter i Norge har høye inntekter i europeisk sammenheng

Det er også forskjeller i hvor mye inntekt studentene har. For å sammenligne inntekter på tvers av land, brukes en fiktiv valuta, PPS, som justerer beløp for kjøpekraft i de ulike landene. I 2019 var til de yngste studentene i Norge 790 PPS i måneden. Dersom en ser på alle borteboende studenter, er tilsvarende beløp noe høyere med 1030 PPS.

I europeisk sammenheng har studenter i Norge relativt høye inntekter også når vi tar hensyn til studentenes kjøpekraft. Nederland skiller seg ut ved at de yngste studentene har høyest medianinntekter med over 1000 PPS, mens tilsvarende beløp varierer mellom 740 og 800 PPS i de andre landene. Forskjellene mellom land er større når vi ser på inntekter til alle studenter, hvor inntektene varierer mellom 870 PPS i Sverige og over 1100 PPS på Island og i Nederland.

Landene som er med i Eurostudent-undersøkelsen, bruker ulike valutaer, men studenters inntekter og utgifter kan sammenlignes på tvers av land dersom man justerer for kjøpekraften. I databasen til Eurostudent ble de nasjonale valutaene konvertert til kjøpekraftjusterte tall med Euro som referansevaluta (PPS). PPS er en imaginær valuta, og justeringen for kjøpekraft eliminerer problemer som oppstår på grunn av ulike prisnivåer mellom land og vekslingskurs. 1 PPS kan man oppfatte som en liten handlekurv fylt med varer som koster akkurat det samme, altså 1 PPS, i alle land. Forskjeller i antall PPS sier altså noe om inntekter og utgifter i de ulike landene. Dersom en student i Norge har inntekter på 800 PPS, mens en student i Sverige har inntekter på 600 PPS, vil studenten i Norge kunne kjøpe innholdet i 800 slike "handlekurver", mens studenten i Sverige kan kjøpe 600 ganger det samme innholdet.

Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent VII. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i ulike europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn komparative data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den syvende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2019-2021 med 26 deltakende land. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2019 og internasjonale resultater publiseres høsten 2021. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 46,5 prosent som svarte på undersøkelsen.

I denne artikkelen ser vi kun på land som samlet inn dataene våren 2019. Vi sammenligner norske resultater med de andre nordiske landene, men inkluderer også Nederland og Polen for å analysere om de nordiske landene skiller seg fra andre europeiske land. I sammenligningen av resultater på tvers av land må en ta hensyn til hvilke studenter som er med i undersøkelsen. Danmark har for eksempel kun med heltidsstudenter, og Finland inkluderer primært bachelor- og masterstudenter. Nederland inkluderer ikke enkeltemner og private institusjoner, som utgjør kun en mindre andel av sektoren i landet. I Polen er andre studieprogrammer på masternivå («other postgraduate degrees») ikke inkludert i utvalget, noe som betyr et avvik fra EUROSTUDENT sine retningslinjer for hvilke studenter som skal inkluderes i utvalget.