Utbyggingen av ladeinfrastruktur har gjort det mulig for flere fartøy å benytte elektrisitet i stedet for fossilt drivstoff. Elektrifiseringen har kommet særlig langt i fergetrafikken, der myndighetene har innført krav om nullutslipp i nye offentlige anskaffelser. For norsk kysttransport samlet er imidlertid oljeprodukter fortsatt den dominerende energikilden.
Nullutslippskrav i fergetrafikken
Norske myndigheter har som ambisjon å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, sammenlignet med 2005 (Klima- og miljødepartementet, 2025). For å bidra til å nå målet har myndighetene fra 1. januar 2025 innført krav om nullutslipp i nye offentlige anskaffelser av ferger og fergetjenester. Nullutslipp innebærer at fergene i ordinær drift ikke skal ha direkte utslipp av klimagasser. Kravet kan blant annet oppfylles gjennom batterielektrisk drift eller bruk av hydrogen.
Forskriften åpner for enkelte unntak, blant annet dersom nullutslippsdrift ikke er teknisk eller økonomisk gjennomførbart (Samferdselsdepartementet, 2024). En av forutsetning for drift med elektriske/hybride fartøy er muligheten til å lade fergene mens de ligger til kai. Utbyggingen av infrastruktur for lading er derfor en viktig indikator på hvor langt overgangen fra fossil til utslippsfri drift av fergetilbudet er kommet.
Ifølge Statens Vegvesen er det om lag 130 Fellesbetegnelse på en eller flere ferjestrekninger som til sammen utgjør et sammenhengende ruteområde for transport av kjøretøy og passasjerer mellom to eller flere ferjekaier. Et samband kan betjenes av ett eller flere fartøy. i Norge i dag. Av disse er 16 riksveisamband, mens 111 er fylkesveisamband (SSB, 2026b). Riksveisambandene inngår i riksveinettet og er viktige transportårer, med høy trafikk. Fylkesveisambandene er en del av fylkesveinettet og underlagt fylkeskommunenes forvaltningsansvar. Tall fra KOSTRA Samferdsel og Ferjedatabanken viser at det i 2025 ble transportert om lag 27,7 millioner kjøretøy og 45,1 millioner passasjerer på riks- og fylkesveisamband.
Utbygging av ladeanlegg på norske bilfergesamband
Utbyggingen av Anlegg som leverer elektrisitet fra land til lading av batterier om bord i elektriske og hybride bilferger. Ladingen skjer vanligvis mens fergene ligger til kai mellom overfartene. skjøt fart mellom 2019 og 2021. I løpet av disse to årene ble det etablert 36 nye ladeanlegg for ferjer, en økning fra 15 til 51 anlegg. Utbyggingen har fortsatt i de påfølgende årene og tall fra Kystverket viser at det i september 2026 var om lag 101 ladeanlegg, fordelt på 59 samband. Dette tilsvarer en økning på ytterligere 50 anlegg siden 2021 og innebærer at om lag 45 prosent av norske bilfergesamband hadde tilgang til minst ett ladeanlegg ved én eller flere av fergekaiene.
For riksveisambandene er det etablert ladeanlegg ved 14 av 16 samband. De to sambandene uten ladeanlegg er Bodø–Værøy–Røst–Moskenes og Mortavika–Arsvågen. På sambandet Bodø–Værøy–Røst–Moskenes er det planlagt overgang til hydrogendrevne ferger fra 2027. Ferjesambandet Mortavika–Arsvågen på E39 skal erstattes av den undersjøiske tunnelen «Rogfast», som etter planen skal åpne i 2033. Blant de 111 fylkesveisambandene har 44 tilgang til ladeinfrastruktur ved én eller flere av ferjekaiene.
Av de 58 riks- og fylkesveisambandene med ladeinfrastruktur, ligger nærmere tre fjerdedeler på Vestlandet og i Midt-Norge, mens de øvrige er fordelt mellom landsdelene Nord-Norge, Østlandet og Sørlandet. Enkelte av disse sambandene har kun ett ladeanlegg, mens andre har flere. Hvor mange ladeanlegg et samband trenger, avhenger blant annet av energiforbruket under overfarten og hvor lenge fergene på sambandet kan lade ved kai (Skotland & Høivik, 2017).
Kart over ferjekaier i Norge med infrastruktur for lading av ferjer.
- 1Hvalersambandet er inkludert i figuren, men regnes ikke som et riks- eller fylkesveisamband.
Regjeringens klimaplan påpeker at fergene er kommet lenger i elektrifiseringen enn mange andre fartøytyper. Med dagens virkemidler og forutsetninger om teknologiutvikling forventes ferjene å nærme seg utslippsfri drift innen 2035. For andre fartøytyper er utviklingen mer usikker (Klima- og miljødepartementet, 2025).
Landstrøm ved norske havner
Utbyggingen av Anlegg som leverer elektrisitet fra land til skip mens de ligger til kai. Strømmen brukes blant annet til belysning, oppvarming og drift av tekniske systemer, slik at skipene kan redusere bruken av drivstoffdrevne hjelpemotorer. Landstrøm kan benyttes av både fossildrevne og elektriske fartøy som er tilrettelagt for tilkobling, og kan også brukes til batterilading. er en annen viktig del av satsingen på å redusere utslipp fra skipsfarten. Skip som ligger til kai, har behov for energi til lys, oppvarming, drift av hjelpesystemer, bevertning og lignende. Tradisjonelt har dette energibehovet blitt dekket av hjelpemotorer drevet med oljebasert drivstoff. Dersom disse energibehovene i stedet kan dekkes av strøm fra land vil det bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre luftkvalitet i områdene rundt havnene og økt energieffektivitet når skip ligger ved kai. Elektrisitet fra landstrømanlegg kan også brukes til å lade batterier om bord i elektriske og hybride fartøy.
Ifølge Kystverkets karttjeneste Kystinfo var det registrert 239 landstrømanlegg i drift ved norske havner i september 2026. Dette er 62 flere anlegg sammenlignet med august 2021. Kystverket skiller mellom høyspente og lavspente landstrømanlegg. Av anleggene i drift var 29 registrert som høyspente og 208 registrert som lavspente, mens spenningsnivået var ukjent for to anlegg. I tillegg var det registrert 10 planlagte høyspentanlegg og 21 planlagte lavspentanlegg som ennå ikke var i drift.
Høyspente og lavspente landstrømanlegg
Høyspentanleggene er beregnet for større fartøy med behov for mye elektrisk kraft som for eksempel cruiseskip, store passasjerskip og offshorefartøy. Bergen og Oslo kommune har flest høyspentanlegg med fem anlegg hver. Flere av høyspentanleggene er etablert ved cruiseterminaler, blant annet i Bergen, Haugesund, Kristiansand og Ålesund. Samtidig finnes det høyspentanlegg ved havner som betjener andre fartøytyper som godsskip og annen passasjertrafikk.
De lavspente anleggene brukes gjerne av mindre fartøy med lavere strømbehov, som fiskefartøy, arbeidsbåter og mindre passasjerfartøy. Sammenlignet med høyspentanleggene er lavspentanleggene mer geografisk spredt. Kinn kommune hadde flest registrerte lavspentanlegg i september 2026, med 17, etterfulgt av Bergen med 16 og Ålesund med 11.
Kart over Norske havner med etablerte landstrømanlegg
Energibruk i kysttransporten
Antallet ladeanlegg for ferger og landstrømanlegg gir et bilde av hvor utbygd infrastrukturen er, men sier ikke nødvendigvis hvor mye anleggene benyttes. For fergeladere avhenger bruken blant annet av hvor mange ferger som benytter anleggene, hvor ofte de lader, og hvor stor del av energiforbruket som dekkes av elektrisitet. Mens noen ferger drives utelukkende med elektrisitet, kombinerer andre elektrisk drift med fossilt drivstoff (DNV, 2025).
For landstrømanlegg avhenger bruken blant annet av hvor mange fartøy som er tilrettelagt for landstrøm, hvor lenge de ligger til kai, og om anleggene har tilstrekkelig kapasitet. En analyse utført av AFRY og Polarkonsult (2025) viser at det fortsatt er betydelig usikkerhet knyttet til både kapasiteten og bruken av landstrøm i norske havner. I regjeringens klimastatus og -plan for 2026 varsles det at myndighetene vil utrede et nasjonalt krav om bruk av landstrøm i havner, med sikte på at kravet kan innføres i løpet av 2027 (Klima- og miljødepartementet, 2025). Et slikt krav vil kunne øke behovet for landstrøminfrastruktur ved norske havner.
Mer elektrisitet, men fortsatt mest oljeprodukter
SSBs energibalanse gir en oversikt over forbruket av ulike energiprodukter innenfor norsk kysttransport og gjør det mulig å følge utviklingen i energisammensetningen over tid.
Utviklingen i energiforbruket innenfor kysttransport, målt i Petajoule (PJ): En måleenhet for energi. Én petajoule tilsvarer om lag 278 gigawattimer (GWh). Enheten brukes gjerne til å beskrive energiforbruk i større sektorer, som transport og industri., viser at bruken av oljeprodukter har gått ned i perioden 2019 – 2025 til fordel for økt bruk av elektrisitet og andre energiprodukter som biobrensel og naturgass. Elektrisitet utgjorde imidlertid fortsatt kun 3,7 prosent av det samlede energiforbruket i norsk kysttransport i 2025 (SSB, 2026a). Elektrisitetens betydning for fremdriften kan likevel være større enn andelen på 3,7 prosent tilsier, ettersom elektriske fremdriftssystemer har mindre energitap enn forbrenningsmotorer og dermed trenger mindre energi for å utføre det samme transportarbeidet (AFRY Management Consulting & Polarkonsult, 2025).
Klimagassutslippene ligger fortsatt over 2005-nivået
SSBs statistikk Utslipp til luft viser at klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske økte med 15,3 prosent fra 2005 til 2025, med en gjennomsnittlig årlig vekst i utslipp på 0,8 prosent (SSB, 2025c). Utviklingen i utslippstallene understreker behovet for ytterligere utslippsreduserende tiltak dersom myndighetenes ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 skal nås. Dette underbygges av DNVs Barometer for grønn omstilling av skipsfarten 2025, som peker på et lavt omstillingstrykk og understreker behovet for å øke omstillingstakten i norsk skipsfart (DNV, 2026).
Referanseliste
AFRY Management Consulting & Polarkonsult. (2025). Analyse av energibehov for elektrifisering i skipsfarten. Enova. Energibehov i havn og elektrifisering av skipsfarten | Enova
DNV. (2026). Barometer for grønn omstilling av skipsfarten 2025 (Rapport nr. 2026-0160, rev. 2). Flere landstrømanlegg og ladestasjoner for ferjer – SSB
Klima- og miljødepartementet. (2025). Regjeringens klimastatus og -plan for 2026. Regjeringens klimastatus og -plan for 2026
Kystverket. (u.å.). Kystinfo [Interaktivt kart]. Kystinfo.kystverket.no
Samferdselsdepartementet. (2024). Forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport (FOR-2024-11-13-3329). Lovdata. Forskrift om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport - Lovdata
Skotland, C. H., & Høivik, Ø. F. (2017). Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger? (Rapport nr. 77/2017). Norges vassdrags- og energidirektorat. Rapport
Statens vegvesen. (2026). Ferjedatabanken – ferjestatistikk for 2025 [Datasett]. Ferjestatistikk | Ferjedatabanken
Statens vegvesen. (u.å.). Ferjesamband: En del av veinettet. Ferjesamband: en del av veinettet | Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå. (2026a). 11561: Energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energiprodukt, år og energibalansepost, 1990–2025 [Statistikk]. 11561: Energibalanse. Tilgang og anvendelse av energiprodukter 1990-2025
Statistisk sentralbyrå. (2026b). 11911: Fylkesveifergesamband (F), 2015–2025 [Statistikk]. 11911: Fylkesveifergesamband (F) 2015-2025
Statistisk sentralbyrå. (2026c). 13931: Klimagasser AR5, etter energiprodukt, komponent, kilde (aktivitet) og år [Statistikk]. 13931: Klimagasser, etter utslippskilde, energiprodukt og komponent, GWP-verdier etter Parisavtalen (AR5) 1990-2025
