Innfasing av elektrisk drevne ferjer og hurtigbåter er en sentral del av arbeidet med å nå Regjeringens mål om fossilfri kollektivtransport innen 2025 og halvering av utslippene fra innenriks sjøfart innen 2030.

Følgende virkemidler er introdusert for å stimulere denne utviklingen:

  • Krav om lav- eller nullutslippsløsninger for ferje- og hurtigbåtsamband ved statlige og fylkeskommunale innkjøp av transporttjenester.
  • Offentlig støtte til utvikling av elektrisk drevne ferjer og hurtigbåter.
  • Støtte til etablering av dedikerte ladeanlegg i tilknytning til ferjesamband og båtruter.

Det finnes også lignende ordninger for landstrøm hvor det hovedsakelig kan søkes om støtte til investering i infrastruktur, forprosjekt og ombygging av fartøy.

I alt er det rundt 135 ferjesamband i Norge i dag. 16 av disse er riksveiferjesamband administrert av Statens vegvesen. De resterende er fylkeskommunale og kommunale samband. I tillegg kommer rundt 100 fylkeskommunale hurtigbåtsamband, og et omtrent tilsvarende antall kommunale ruter trafikkert med mindre båter.

Betydelig økning i antallet ladeanlegg for elektriske ferjer

En kartlegging foretatt av kystverket viser at det i august 2021 var anlagt 61 dedikerte ladeanlegg for elektriske ferjer i Norge, fordelt på 27 ferjesamband. Dette er 46 flere ladeanlegg sammenlignet med samme periode i 2019. Majoriteten av ferjesambandene med dedikerte ladestasjoner ligger på Vestlandet og er tilknyttet fylkesvegnettet. Ifølge Kystverket er det planlagt ytterligere 47 nye ladestasjoner innen utgangen av 2024.

Flere landstrømanlegg ved norske havner

Etablering av landstrømanlegg i norske havner er også en viktig del av satsningen på reduserte utslipp fra skipsfart. Skip som ligger til kai har behov for energi til lys, oppvarming, drift av hjelpesystemer, bevertning og lignende. Tradisjonelt har dette energibehovet blitt dekket av hjelpemotorer drevet med oljebaserte drivstoff. Bruk av landstrøm bidrar både til økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp når skip ligger ved kai. Elektrisitet fra landstrømanlegg kan i tillegg brukes til å lade batterier om bord i hel- eller delektriske skip.

Kartleggingen foretatt av kystverket viser at det i starten av august 2021 var etablert i alt 177 anlegg for landstrøm med elektrisk spenning på minimum 400 volt ved norske havner. Dette er en økning på 92 prosent sammenlignet med våren 2019. Av disse var 10 anlegg høyspente, 130 lavspente, mens 37 anlegg i kartleggingen hadde ukjent spenningsgrad. Flere av anleggene har kapasitet til å betjene mer enn ett fartøy av gangen og ved enkelte større havner er det installert flere landstrømanlegg for økt kapasitet. Kartet under viser plasseringen av landstrømanleggene og ladeanleggene for ferjer som er med i Kystverkets kartlegging.

Landstrøm_fergestrøm2021_figur.png
Figur 1. Ladeanlegg for ferjer og landstrømanlegg ved kai. August 2021

Størrelse og kapasitet på landstrømanlegg i havner vil variere med skipstype og behov:

  • På oppdrag fra Enova har selskapet DNV GL anslått at fartøy under 1 000 bruttotonn med effektbehov under 100 kilowatt vil kunne bruke den ordinære strømforsyningen i havnene.
  • Skip mellom 1 000 og 5 000 bruttotonn med et effektbehov på 100-500 kilowatt vil derimot kunne ha behov for lavspente anlegg som er tilrettelagt for stor strømstyrke.
  • For skip over 5 000 bruttotonn vil behovet for effekt og spenning variere en del mellom ulike skipstyper, med tiltakende behov for høyspente landstrømanlegg for større og mer energikrevende fartøy som for eksempel cruiseskip.

Kilde: «Landstrøm i norske havner», DNV GL rapport 2015-1214.