Fra januar til juni i år dro nordmenn på 9,8 millioner feriereiser i Norge og 3,2 millioner feriereiser til utlandet, viser tall fra Reiseundersøkelsen. Sammenlignet med 1. halvår i fjor økte både innenlands- og utenlandsferiereiser med om lag 300 000.
– Årets tall viser en videreføring av nivået på feriereiser vi har sett de siste årene hvor antall feriereiser i 1. halvår har ligget på rundt 10 millioner innenlands og på rundt 3 millioner feriereiser til utlandet, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå.
Forbruksutgiftene ved feriereiser holdt seg stabilt
Nordmenn brukte 79 milliarder kroner på feriereiser i 1. halvår, det samme som i 1. halvår i fjor. Vi brukte litt over 40 milliarder kroner på feriereiser i Norge og nesten 39 milliarder kroner på feriereiser til utlandet.
– Det er interessant å merke seg at 75 prosent av alle feriereisene var innenlandsreiser og at vi brukte litt over halvparten av forbruksutgifter på reise hjemme. Det betyr at vi legger igjen mer penger på hver reise utenlands enn innenlands, sier Henriksen.
På en gjennomsnittlig feriereise i Norge brukte vi omtrent 4 100 kroner i 1. halvår, mens på en gjennomsnittlig feriereise til utlandet brukte vi nesten 12 000 kroner.
Flere yrkesreiser innenlands
I første halvår i år dro nordmenn på 2,2 millioner yrkesreiser i Norge. Dette er 200 000 flere enn på samme tid i fjor og tilsvarer en økning på 9 prosent. Samtidig ble det gjennomført en halv million yrkesreiser til utlandet, omtrent det samme som første halvår i fjor.
2. kvartal 2026
Nordmenn dro på 8,4 millioner reiser i løpet av april, mai og juni i år. Vi dro på nesten 6,4 millioner reiser i Norge, en økning på 6,7 prosent fra 2. kvartal i 2025. 2 millioner reiser gikk til utlandet, en nedgang på 8,7 prosent. Ulik plassering av påsken i år og i fjor kan påvirke tallene for 1. og 2. kvartal.
Reiseundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på er trukket som et tilfeldig utvalg, og denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Beregninger av utvalgsusikkerheten for 1. halvår 2026 viser at de verdiene vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, istedenfor et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ha ligget innenfor følgende intervaller:
