I løpet av januar, februar og mars dro nordmenn på 5,6 millioner reiser innenlands og 1,7 millioner reiser til utlandet, viser nye tall fra Reiseundersøkelsen. Samlet sett er dette en økning på 7,5 prosent, eller litt over en halv million flere reiser enn på samme tid i fjor.
– Påsken er en viktig reiseperiode for nordmenn, og i år falt deler av påsken i slutten av 1. kvartal. Mange starter nok reisen før de røde dagene, noe som kan ha bidratt til økt reiseaktivitet i kvartalet. Til sammenligning lå hele påsken i fjor i 2. kvartal, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå.
Stabilt nivå på Norgesreiser
Nordmenn dro på 5,6 millioner reiser i eget land i 1. kvartal i år, omtrent det samme som i fjor. Nivået på Norgesreiser i 1. kvartal har holdt seg på et stabilt nivå etter pandemien, med unntak av 2024, da hele påsken lå i 1. kvartal.
Det ble gjennomført 1,7 millioner utenlandsreiser i 1. kvartal, en økning på 35 prosent fra året før, antall utenlandsreiser er på samme nivå som 2024 og 2018 da påsken var i 1. kvartal.
– En mulig forklaring på det økte antall utenlandsreiser er at de som reiser til utlandet, i større grad starter påskeferien før de røde dagene. Dermed blir flere av utenlandsreisene registrert i 1. kvartal, sier Henriksen.
Økte forbruksutgifter ved reise
Nordmenn brukte 42 milliarder kroner på reiser i 1. kvartal. Vi brukte 23 milliarder kroner på reiser i Norge og 19 milliarder kroner på reiser til utlandet. Dette var en økning på henholdsvis 2,2 og 19 prosent sammenliknet med i fjor.
– Det er interessant å merke seg at 75 prosent av alle reisene var innenlandsreiser og at vi brukte litt over halvparten av forbruksutgifter på reise hjemme. Det betyr at vi legger igjen mer penger på hver reise utenlands enn innenlands, sier Henriksen.
På en gjennomsnittlig Norgesreise brukte vi omtrent 4 000 kroner i 1. kvartal, mens på en gjennomsnittlig utenlandsreise brukte vi 11 000 kroner.
Reiseundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på er trukket som et tilfeldig utvalg, og denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Beregninger av utvalgsusikkerheten for 1. kvartal 2026 viser at de verdiene vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, istedenfor et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ha ligget innenfor følgende intervaller:
