Nordmenn er et ferierende folkeslag. I fjor var det hele 90,5 prosent av oss som var på ferie. Og trenden de siste årene er at enda flere av oss velger å bruke feriedagene våre i Norge. I alle årene på 2020-tallet har nordmenn flest lagt den lange sommerferien sin til hjemlandet, og vi legger også igjen mest av feriebudsjettet her.
Fra norgesturisme til sommerferie i utlandet
Tradisjonelt var nordmenn - selvsagt - et folk som ferierte i eget land. Går vi litt tilbake i tid, var flyturer dyre og hyttene i flittig bruk over hele landet. Vi kjørte selv, var på fjellet og på kysten, og de mange stedene imellom. I 1970 var det bare 7 prosent av oss som la sommerferien til utlandet, og ut av Norden reiste bare 3 prosent. 15 år senere, i 1985, hadde tallet på utenlandsferierende vokst til 27 prosent, men det var fortsatt bare 14 prosent av oss som tok turen lenger vekk enn de nordiske landene.
| År | Har vært på ferie | I Norge | I andre nordiske land | I land utenfor Norden |
|---|---|---|---|---|
| 1970 | 55 | 48 | 4 | 3 |
| 1974 | 66 | 53 | 7 | 6 |
| 1978 | 71 | 54 | 9 | 9 |
| 1982 | 68 | 44 | 12 | 12 |
| 1984 | 69 | 40 | 15 | 13 |
| 1985 | 68 | 41 | 13 | 14 |
Les mer: Slik ferierte vi på 70-tallet
Går vi frem til 2000-tallet, er imidlertid bildet et annet: Utenlandsferien er ikke lenger like utilgjengelig. I 2002 var det over en million sommerferier som gikk til utlandet, hele 42 prosent av alle En reise som inkluderer fire eller flere overnattinger. Derfra gikk det bare én vei, og i 2010 skjedde det noe historisk: For første gang la flere nordmenn sommerferien til utlandet.
Det var utenlandsturene som dominerte i hele det påfølgende tiåret. Sommeren 2019 reiste vi faktisk på nesten dobbelt så mange lange ferier til utlandet som til reisemål i Norge.
Tilbake på norgesferie
I 2020, bare ett år senere, ser imidlertid bildet helt annerledes ut: Drøye 90 prosent av ferieturene blir lagt til gamlelandet. Og det er ikke rart: Dette var koronasommeren, og reiser selv til nærmeste naboland var vanskelige å få til. Skulle man på tur, måtte man holde seg hjemme!
Les mer: Slik påvirket korona Norge og Europa
Mer overraskende er det kanskje at denne nesten påtvungne opplevelsen av norsk natur ga mersmak. For i hvert år på 2020-tallet er det norgesferiene som har dominert våre somre. Vi legger også igjen mye mer av reisebudsjettet her hjemme.
Mens vi på hele 2000- og 2010-tallet brukte til dels dramatisk mye mer penger på reise i utlandet, har vi i årene siden lagt igjen klart mest penger i Norge. Faktisk brukte vi i 2025 godt over dobbelt så mye på reise i Norge som vi gjorde i 2019.
Vi reiser fortsatt ut
Allikevel er det ikke flyskammen som har tatt oss. Faktisk tar vi fortsatt like mange flyreiser ut av landet om sommeren som vi gjorde før korona. Ser vi på statistikken for juli måned, er vi i 2024 og 2025 oppe på samme antall flyreiser ut av landet som på 2010-tallet.
Juli er for øvrig den eneste måneden i året hvor vi reiser mer til utlandet enn vi gjør innenlands. I alle andre måneder i året er det norgesreisene som dominerer flytrafikken. Og det er september og oktober som er månedene vi reiser aller mest innenlands.
Hva har egentlig endret seg?
Hvis vi ikke nedprioriterer utenlandsferien, hva er det da som har endret seg? En del av svaret ligger i reisene vi tar resten av året, utenom sommerferien. Vi prioriterer rett og slett færre helgeturer til utlandet enn vi gjorde før.
I forhold til 2019, året før korona, drar vi på færre En reise som inkluderer minimum én og maksimum tre overnattingertil utlandet i alle årets kvartaler. Så selv om om vi fortsatt legger de lange feriene våre til utlandet like ofte, reiser vi mindre til utlandet totalt. Her kan den nedadgående kronekursen selvsagt være en del av forklaringen.
Men det er ikke hele historien. Ser vi på den totale reisestatistikken, er det nemlig ikke bare antallet utenlandsreiser som endrer seg. Den nedgangen er mer enn kompensert av norgesreisene. Vi er kanskje noe mindre utenfor Norge enn før, men vi er på vesentlig flere reiser i Norge.
Hva gjør vi her hjemme?
Totalt sett snakker vi altså om en betydelig økning i antall reiser etter koronaperioden. Sett i forhold til 2019 tok faktisk nordmenn hele 33 prosent flere reiser i 2025. Og økningen kom, som vi har sett, i reiser innenfor Norges grenser. Den er imidlertid ikke jevnt fordel mellom ulike typer reiser.
Det har vært en viss økning i hotellovernattinger innenlands. Men den virkelig store økningen kommer i kategorien vi kaller ikke-kommersiell innkvartering. Dette inkluderer overnatting i egen fritidsbolig - hytte, ferieleilighet eller lignende - hos familie, eller andre typer overnatting man ikke betaler for.
Og det er kanskje ikke så unaturlig. I hvert fall kan vi se av statistikken for eiendomsomsetning at pandemiperioden også utmerker seg med spesielt stort salg av fritidsboliger.
I 2020 og 2021 ble det solgt omtrent en tredel flere fritidsboliger enn i årene umiddelbart før, mens årene etter korona har hatt noe færre salg. Det kan se ut som mange som hadde planlagt hyttekjøp, gjorde drømmen til virkelighet i nettopp de to årene.
Så må det sies at de fleste av disse hyttene allerede eksisterte. Det ble bygget mye nytt under pandemien, men ikke like mye som økningen i salget. Så det er med andre ord ikke så veldig mange flere hytteeiere nå enn før pandemien.
Men det vi kan se av statistikken, er at hyttene brukes mer. Akkurat hvorfor de blir mer brukt, kan vi ikke lese ut av tallene vi har samlet inn. Men man kan kanskje tenke seg at nye hytteeiere bruker eiendommen sin mer aktivt enn de som har eid lenge?
