Hvem kjøper fortsatt nye biler som ikke er elektriske?

I løpet av de siste årene har nybilmarkedet i Norge endret seg betydelig. På slutten av 2010-tallet satte Nasjonal transportplan for 2018–2029 ambisiøse utslippsmål for nye biler: alle nye personbiler skulle være nullutslippsbilerNullutslippsbiler er en samlebetegnelse for elbiler og hydrogenbiler. Nesten alle nullutslippsbiler i Norge er elbilerLukk fra 2025 og alle nye varebiler innen 2030.

Snart er alle nye personbiler utslippsfrie

I 2019 var fortsatt nesten 6 av 10 nye personbiler ikke-nullutslippsbilerIkke-nullutslippsbiler er i denne artikkelen en samlebetegnelse for fossildrevne biler med en forbrenningsmotor, i all hovedsak bensin-, diesel- og hybridbilerLukk, mens fem år senere, i 2024, var nesten 9 av 10 nye personbiler nullutslippsbiler, nesten utelukkende elektriske. Ser vi på tallene for 2025 til og med oktober, er 95 prosent av nye personbiler nullutslippsbiler. Nye personbiler ligger altså an til å bli 100 prosent nullutslipp i de nærmeste årene, og selv om dette ikke kommer til å skje i 2025, er nye personbiler så godt som elektrifisert allerede nå.

For å sette ting litt i perspektiv: i 2024 ble det i Norge førstegangsregistrert flere nye elektriske personbiler av ett merke og modell (Tesla Model Y med nesten 17 000) enn alle nye fossildrevne personbiler til sammen (litt over 14 000). Dessuten var nesten 8 av 10 nye fossildrevne personbiler bensin- eller dieselhybrider.

Til gjengjeld har de fleste nye varebiler siden 2019 fortsatt vært ikke-nullutslippsbiler, i all hovedsak dieseldrevne. Andelen av nye elektriske varebiler har etter hvert økt til 3 av 10 i 2023, men har stagnert på omtrent samme nivå i 2024. Så langt i år til og med oktober var imidlertid litt over 4 av 10 nye varebiler nullutslippsbiler.

Hvem kjøper bilene som ikke er nullutslipp?

Privatpersoner eideI data fra Kjøretøyregisteret fins ikke kjøpere direkte, men det fins eiere, som for nye førstegangsregistrerte biler er det samme som kjøpereLukk 2 av 10 nye fossildrevne personbiler i 2024, mens organisasjonerSelskaper, offentlige virksomheter, osv. med et organisasjonsnummerLukk eide mesteparten, 8 av 10. Organisasjoner eide nesten alle nye fossildrevne varebiler (98 prosent), kun beskjedne 2 prosent – eller 2 av 100 – var eid av privatpersoner.

Imidlertid kjøper ikke alltid eieren bilen for å bruke den selv, men for å lease den ut. Dette er viktig å ta hensyn til, da over halvparten av nye ikke-nullutslippsbiler i 2024 hadde en leasingtaker. Derfor har vi også sett på brukereBrukere er i denne artikkelen en samlebetegnelse for eiere av biler som ifølge Kjøretøyregisteret ikke var utleaset og leasingtakere av utleasede bilerLukk av bilene. Da ble privatpersonenes andel som brukere av nye fossildrevne personbiler nesten 3 av 10. For nye fossildrevne varebiler var det ingen nevneverdig forskjell mellom andelen av private eiere og private brukere.

De fleste private brukere av nye fossildrevne personbiler eide bilene: litt over 7 av 10 private brukere var eiere, mens litt under 3 av 10 var leasingtakere. De fleste private eiere var menn (65 prosent), og flertallet av disse eierne var over 50 år (73 prosent). Menn over 50 utgjorde altså nesten halvparten av alle private eiere av nye personbiler med forbrenningsmotor i 2024. 

I forhold til befolkningsfordeling i fylkene var de private brukerne av nye fossildrevne personbiler ikke fordelt jevnt. På Sør- og Østlandet var det generelt flere enn man skulle forvente ut fra befolkningsandelen, med unntak av Oslo og Innlandet. På Vestlandet og i Midt- og Nord-Norge var det generelt færre enn man skulle forvente ut fra befolkningsandelen, med unntak av Rogaland og Finnmark.

Flertallet av nye ikke-nullutslippsbiler eies av tre næringer

Vi så likevel at de fleste nye ikke-nullutslippsbiler var eid og brukt av organisasjoner. La oss derfor se nærmere på dem. En måte å dele organisasjoner inn i oversiktlige grupper er å se på deres viktigste aktivitet slik den gjenspeiler seg i deres næringskoder.

Da vi så på eierne, var det spesielt organisasjoner i disse tre næringskoder som eide en betydelig andel av nye ikke-nullutslippsbiler:   

• 64 Finansieringsvirksomhet   

• 77 Utleie- og leasingsvirksomhet   

• 45 Kjøretøyreparasjoner og –handel.   

Disse tre næringene eide sammen omtrent 80 prosent av nye fossildrevne personbiler og varebiler i 2024. Over halvparten var eid av næringen 64 Finansieringsvirksomhet alene. 

Da privatpersoner eide om lag 20 prosent, eide andre næringer enn de tre største bare litt under 4 prosent av nye fossildrevne personbiler i 2024. Eiersida hos nye varebiler var næringsmessig litt mer variert, med nesten en femtedel av nye fossildrevne varebiler eid av andre næringer enn de tre største.

Tydelig forskjell mellom eiere og brukere i de største næringene 

Hvordan endrer bildet seg når vi ser på brukere istedenfor eiere? Ved å se på de fem største næringene blant brukerne kom tydelige forskjeller frem. Den største næringen ble 77 Utleie- og leasingvirksomhet. Enten som eier eller som leasingtaker brukte denne næringen nesten 6 av 10 nye personbiler og litt over 3 av 10 nye varebiler med forbrenningsmotor i 2024. Næringen 45 Kjøretøyreparasjoner og –handel hadde også en betydelig andel blant brukerne. 

Det hadde derimot ikke den største næringen blant eierne, 64 Finansieringsvirksomhet, som var relativt beskjedne på brukersida. Dette ser ut til å skyldes at finansielle foretak for det meste eide bilene for å lease dem ut videre. Kortvarige utleieforhold gjenspeiler seg til gjengjeld ikke i Kjøretøyregisteret, derfor var utleieselskaper (næringskode 77) ansett som brukere av biler her. Interessant nok ser det ut til at utleieselskapene i et ganske stort omfang leaser nye ikke-nullutslippsbiler fra finansieringsvirksomheter for å leie dem ut videre. 

Nye person- og varebiler med en forbrenningsmotor ser videre ut til å ha delvis overlappende, men litt ulike brukergrupper. Bygg- og anleggsbransjen hadde en viktig plass spesielt blant brukere av nye fossildrevne varebiler. Nesten 3 av 10 var fra næringen 43 Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet, som blant annet inkluderer elektrikere, VVS og snekkere, og næringen 41 Oppføring av bygg. Bildet er generelt mer sammensatt for nye varebiler enn for nye personbiler. Hos brukerne av nye fossildrevne personbiler utgjorde andre næringer enn de fem største samt privatpersoner bare litt under 4 prosent. Hos brukerne av nye varebiler med forbrenningsmotor var det derimot litt over en fjerdedel.

Hvor stor nullutslippsandel hadde de største næringsbrukerne av nye personbiler? 

Det var spesielt to næringskoder som skilte seg ut blant de største brukere av nye personbiler: 77 Utleie- og leasingvirksomhet og 84 Offentlig administrasjon og forsvar. Mens bare litt over 1 av 10 nye biler var fossildrevne blant alle nye personbiler i 2024, var det litt over 4 av 10 hos utleie- og leasingvirksomheter og nesten 3 av 10 hos offentlig administrasjon og forsvar. Til gjengjeld var det kun litt over 6 prosent – eller 6 av 100 – nye personbiler brukt av næringen 49 Landtransport, i all hovedsak drosjeselskaper, som ikke var nullutslippsbiler.

De største næringene bruker nye elektriske varebiler i langt mindre grad enn nye dieseldrevne varebiler

Hvordan var det så for de største brukerne av nye varebiler? Her var det bare næringen 41 Oppføring av bygg som skilte seg litt ut. Blant alle nye varebiler var 7 av 10 ikke-nullutslippsbiler i 2024, men blant nye varebiler brukt av byggebransjen var tallet nesten 8 av 10. De andre fire største næringene brukte omtrent 7 av 10 nye fossildrevne varebiler og omtrent 3 av 10 elektriske i 2024. Det er altså ikke slik at de største næringene ikke bruker nye elektriske varebiler i det hele tatt. Men de bruker dem fortsatt i betydelig mindre grad enn nye dieseldrevne varebiler.

Hvorfor velger brukerne fortsatt nye person- og varebiler med en forbrenningsmotor? 

Årsakene til hvorfor er sammensatte og det er ikke mulig å svare enkelt på dette. Vi kan likevel trekke frem noen mulige forklaringer på at det fortsatt blir kjøpt nye personbiler og varebiler som ikke er nullutslippsbiler. 

Offentlig administrasjon og forsvar (næringskode 84) brukte cirka 1 200 nye personbiler i 2024, nesten 3 av 10 var med forbrenningsmotor. Men hos politiet og påtalemyndigheten som brukte over 150 av disse bilene var det hele 6 av 10 som ikke var nullutslipp. Dette illustrerer en av de mulige forklaringene på hvorfor det fortsatt kjøpes nye ikke-nullutslippsbiler. Nemlig at de største brukerne av nye biler, utleiebransjen og bygg- og anleggsbransjen, men også andre, tydeligvis ikke får behovene sine oppfylt bare av nullutslippsbiler. 

Dette gjelder ikke minst også nye ambulanser hvor 90 av 93 var fossildrevne i 2024. Ambulanser har, sammen med blant annet politiet, brannvesenet og forsvaret, unntak fra Forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport (lovdata.no). Denne forskriften fra 2022 pålegger det offentlige å kun anskaffe person- og varebiler som er nullutslipp. Forskriften åpner likevel for unntak også dersom primærbehovet for anskaffelsen ikke kan dekkes med nullutslippskjøretøy, eller hvis tilstrekkelig ladeinfrastruktur ikke er tilgjengelig. At nullslippsandelen hos offentlig administrasjon og forsvar ikke var høyere enn litt over 7 av 10 nye personbiler og under halvparten av nye varebiler i 2024 tyder på at det ofte er behov for slike unntak.

Sjansen for å se en ny elektrisk varebil er størst i store byer 

Hvor mange nye elektriske varebiler har du sett kjøre forbi i det siste? Svaret ditt er trolig avhengig av hvor i landet du befinner deg.   

Vi har fordelt brukere av nye person- og varebiler i 2024, både nullutslippsbiler og ikke-nullutslippsbiler, etter sentralitet for deres kommuner og deretter sammenliknet fordelingen med befolkningsfordelingen generelt.

Vi fant ut at det var flere brukere av nye person- og varebiler fra de mest sentrale kommunene enn hva befolkningsandelen der skulle tilsi. Mens under halvparten av befolkningen bor i de mest sentrale kommunene, var omtrent nøyaktig halvparten av brukerne av nye fossildrevne person- og varebiler fra disse kommunene. Forskjellen var enda tydeligere for brukere av nullutslippsbiler: for personbiler var det godt over halvparten og for varebiler var nesten 7 av 10 brukere fra de mest sentrale kommunene. Mens 14 prosent av befolkningen bor i de minst sentrale kommunene, fant vi bare cirka 6 prosent av brukere av nye elektriske varebiler der.

Med andre ord, du har en mye større sjanse til å se en ny elektrisk varebil i kommuner som Oslo eller Bergen enn i kommuner som Osen eller Berlevåg. Nye elektriske varebiler kan altså foreløpig til en viss grad kalles for et storbyfenomen. Det er sikkert flere grunner til dette, inkludert økonomiske, men en av grunnene er trolig mangel på tilstrekkelig ladeinfrastruktur (Statens vegvesen, 2024). Brukere av elektriske personbiler, som for det meste er privatpersoner, har ofte mulighet til å lade bilene hjemme. Brukere av elektriske varebiler, som for det meste er organisasjoner, har derimot ofte ikke de samme mulighetene. Dette kan være en av forklaringene på hvorfor nye varebiler med forbrenningsmotor fortsatt er foretrukket av mange brukere.

Elektrifiseringen av nye varebiler i 2025 trolig sammenliknbart med elektrifiseringen av nye personbiler i 2019 

Oppsummert er det hovedsakelig finansieringsvirksomheter, utleie- og leasingvirksomheter og kjøretøyforhandlere som kjøper mesteparten av nye fossildrevne person- og varebiler. Utleiebransjen brukte godt over halvparten av nye personbiler med forbrenningsmotor i 2024 og kan til en viss grad kalles en drivende markedskraft for disse i Norge. Situasjonen var litt annerledes for nye fossildrevne varebiler. Der var også utleie- og leasingvirksomheter den største brukeren. Men bygg- og anleggsbransjen brukte også en betydelig andel, og det var flere andre næringer som var viktige brukere av nye varebiler med forbrenningsmotor i 2024.

Hvis det ikke kommer noen overraskende endringer i slutten av 2025, kommer trolig elektrifiseringen av nye varebiler omtrent så langt i 2025 som elektrifiseringen av nye personbiler var i 2019, nemlig til omtrent 40 prosent. Enkelte modeller som dekker behovene til flere brukere, kan påvirke utviklingen betydelig. For eksempel var nesten halvparten av nye elektriske varebiler i Norge i 2024 av merket Volkswagen og modellen ID Buzz. Det blir spennende å se om det i de nærmeste årene kommer nye modeller av elektriske varebiler, nye ladestasjoner eller kanskje nye virkemidler fra myndighetene som vil gjøre nye elektriske varebiler mer attraktive for bredere brukergrupper også utenom de mest sentrale kommunene.

Oppdragsgiver: Samferdselsdepartementet