1 023 200 bosatte personer mottok alderspensjon fra folketrygden i løpet av 2025, viser nye tall fra statistikk om alderspensjonister. Av disse var 84 400 personer under 67 år. I alt mottok 17,8 prosent av kvinnene i alderen 62-66 år alderspensjon, mens tilsvarende andel blant menn var 35,2 prosent. Mange av de som tar ut alderspensjon tidlig fortsetter å arbeide. 67,9 prosent av de kvinnelige alderspensjonistene fra 62 til 66 år og 72,2 prosent av mennene hadde noe Arbeidsintensitet måler andel av månedene som alderspensjonist kombinert med arbeid. I artikkelen omtales kombinasjonen av alderspensjon og arbeid minst en måned i løpet av året som noe arbeidsintensitet. Ingen arbeidsintensitet betyr at man ikke kombinerte pensjon og arbeid i det hele tatt. Med arbeid mener vi her registrert sysselsatt lønnstaker i en gitt måned. i 2025.
Økning i andelen 62-åringer med alderspensjon
Med pensjonsreformen i 2011 fikk mange mulighet til å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede fra 62 år uten at den ble avkortet mot arbeidsinntekt. Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor ble samtidig lagt om til å bli et tillegg til alderspensjon fra folketrygden. I perioden etter pensjonsreformen har en stor andel personer i alderen fra 62 til 66 år valgt å ta ut alderpensjon fra folketrygden. I hovedsak gjaldt dette menn som i større grad enn kvinner er tilknyttet privat sektor (Dahl, 2011).
AFP i offentlig sektor fortsatte imidlertid som en tidligpensjonsordning for aldersgruppen fra 62 til 66 år som ikke kunne kombineres med alderspensjon fra folketrygden og med strenge avkortingsregler for arbeidsinntekt. Først i 2025 ble offentlig AFP for de som fylte 62 år også omgjort til ett livsvarig tillegg som både kan kombineres med alderspensjon og eventuell arbeidsinntekt.
Figur 1 viser andelen personer som mottok alderspensjon i aldersgruppen fra 62 til 66 år i årene 2024 og 2025. Som vi ser, er andelen menn som har valgt å ta ut alderspensjon fremdeles langt høyere enn blant kvinner. Samtidig ser vi at andelene som valgte uttak av alderspensjon har sunket eller holdt seg forholdsvis stabil i alle aldre fra 2024 til 2025. Unntaket er personer i alderen 62 år der andelen har økt, spesielt for kvinner.
Alderspensjon fra folketrygden er den grunnleggende pensjonsordningen som i hovedsak omfatter alle som bor eller arbeider i Norge. Ytelsen kan fra 2011 kombineres med arbeid og uttak av ytelsen kan starte fra 62 år. Offentlig tjenestepensjon er opparbeidet gjennom arbeid i offentlig sektor. Den offentlige ordningen kan deles inn i tjenestepensjon og AFP (avtalefestet pensjon). For personer født før 1963 var tjenestepensjonen sluttlønnsbasert og tidligste uttak var i hovedsak fra 67 år. AFP var for personer født før 1963 en førtidspensjonsordning for de som sluttet i jobb helt eller delvis mellom 62 og 67 år. Den ble avkortet mot arbeidsinntekt og kunne ikke kombineres med alderspensjon fra folketrygden. For personer født etter 1962 er tjenestepensjonen og AFP i hovedsak beregnet som et påslag til alderspensjon fra folketrygden og kan tas ut fra 62 år i kombinasjon med arbeid. Den private tjenestepensjonen er opparbeidet gjennom arbeid i privat sektor. Også denne kan deles inn i tjenestepensjon og AFP. Tjenestepensjonen kan være i form av en foretakspensjon, en innskuddspensjon eller en mellomting, dvs. en hybridpensjon. For arbeidstakere tilknyttet bedrifter med privat AFP ble denne fra 2011 et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjonen. Uttak av de fleste tjenestepensjoner og AFP i privat sektor kan starte fra 62 år og kan kombineres med arbeid.
Livsvarig AFP i offentlig sektor bidrar
Noe av årsaken til økningen i andelen med alderspensjon blant 62-åringene ser ut til å henge sammen med endringen av offentlig AFP. Ved å koble på informasjon fra foreløpig skattestatistikk kan vi se nærmere på uttaket av både privat og offentlig AFP blant 62-åringene i tillegg til uttak av alderspensjon fra folketrygden (ikke vist i statistikk om alderspensjonister). Figur 2 viser at andelen 62-åringer som kun mottok alderspensjon fra folketrygden eller mottok alderspensjon i kombinasjon med privat AFP sank noe både blant kvinner og menn fra 2024 til 20251. Vi ser også at andelen som mottok offentlig AFP har økt i overgangen fra gammel til ny ordning. Til forskjell fra privat AFP, der det er krav om samtidig uttak av alderspensjon fra folketrygden2, er det mulig å velge uttak av livsvarig offentlig AFP uten å starte uttak av alderspensjon fra folketrygden. Figuren viser at om lag 1,1 prosent av mennene og 2,6 prosent av kvinnene i alderen 62 år har benyttet seg av denne muligheten. I tillegg ser vi at andelen som i 2025 kombinerte alderspensjon med livsvarig offentlig AFP bidro til at den samlede andelen 62-åringer som mottok alderspensjon fra folketrygden økte sammenlignet med året før.
¹I denne analysen ser vi bort ifra rettigheter til andre tjenestepensjoner.
²Det er imidlertid mulig å stoppe uttaket av alderspensjon fra folketrygden etter at man har startet privat AFP.
Andelen alderspensjonister i arbeid synker noe blant 62-åringer
Pensjonsreformen i 2011 skulle tilrettelegge for at flere eldre kunne stå lengre i arbeid og endringen av offentlig AFP i 2025 skulle øke insentivene til å fortsette i arbeid etter 62 år også blant de offentlig ansatte. Statistikk over alderspensjonister viser imidlertid at andelen alderspensjonister som kombinerer ytelsen med arbeid sank for 62-åringer i 2025. Noe av forklaringen kan ligge i at 62-åringene som tok ut alderspensjon i 2025 har endret seg fra tidligere.
En tilsvarende inndeling av 62-årige alderspensjonister som i avsnittet over viser at andelen som har noe arbeidsintensitet blant de som kombinerte alderspensjon med privat AFP har holdt seg på et stabilt, høyt nivå fra 2024 til 2025. Samtidig ser vi at andelen som har noe arbeidsintensitet sank for de som kun tok ut alderspensjon. Det er imidlertid rimelig å anta at denne gruppen har endret seg fra 2024 til 2025. I 2024 var dette en mulighet for offentlig ansatte som ønsket å jobbe og samtidig motta en pensjonsinntekt uten avkortning. Endringen i 2025 kan ha ført til at offentlig ansatte som ønsket å jobbe og i tillegg motta pensjon i større grad har valgt uttak av den nye AFP-ordningen i offentlig sektor. Blant personer i gruppen som kombinerte alderspensjon fra folketrygden og livsvarig offentlig AFP er det altså på den ene siden trolig en del personer som tidligere ville valgt å bare ta ut alderspensjon fra folketrygden samtidig som de jobbet, men på den andre siden også personer som tidligere ville valgt å slutte i jobben for å gå av med offentlig AFP. I gruppen som kombinerte alderspensjon og livsvarig offentlig AFP er andelen som jobber lavere enn blant de som kombinerte alderspensjon og AFP i privat sektor. Også dette kan ha bidratt til at andelen med noe arbeidsintensitet blant 62-årige alderspensjonister samlet sett har sunket fra 2024 til 2025, fra 87,7 til 86,3 prosent.
Effekt på sysselsetting
Betyr dette at innføringen av den nye AFP-ordningen i offentlig sektor ikke har hatt effekt? Foreløpige analyser viser tvert imot at 62-åringer som man antar kvalifiserte til offentlig AFP i 2025 dempet nedgangen i andelen som var sysselsatt sammenlignet med tilsvarende grupper i årene før endringen (Bjørnstad og Dahl, 2025). Utviklingen i andelen lønnstakere i befolkningen mellom 60 og 74 år støtter også disse funnene, der 62-åringene har hatt den høyeste absolutte veksten fra 2024 til 2025 (Regjeringen, 2026). Selv om altså andelen alderspensjonister i arbeid ved 62 år har sunket noe, står flere 62-åringer i jobb nå enn tidligere.
Dahl, E. H. (2011). Fleksibel alderspensjon: Hvem benyttet seg av muligheten til tidlig uttak? Arbeid og velferd nr. 2 - 2011. Hentet fra Fleksibel alderspensjon - nav.no Dahl, E. S. og Bjørnstad, A. F. (2025). Ny AFP-ordning i offentlig sektor har gitt økt sysselsetting. Arbeid og velferd nr.3 - 2025. Hentet fra Ny AFP-ordning i offentlig sektor har gitt økt sysselsetting - nav.no Regjeringen (2026). Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen. Rapport fra pensjonspolitisk arbeidsgruppe. Hentet fra rapport-fra-pensjonspolitisk-arbeidsgruppe-mai-2026.pdf