De fleste i Norge har høy livskvalitet. Samtidig viser tidligere undersøkelser at personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som beskriver din seksuelle orientering. oppgir lavere livskvalitet og dårligere levekår sammenlignet med heterofile (Arnesen, 2024; Engvik, 2022). I denne artikkelen går vi et skritt videre fra å se på livskvaliteten for hele landet vårt: Vi undersøker om bosted – mer eller mindre sentralt – slår forskjellig ut for livskvaliteten til ikke-heterofile og heterofile.
Tidligere forskning har pekt på at ikke-heterofile har bedre livskvalitet i byene enn på bygda, siden byen tilbyr bedre sosiale nettverk og større aksept (Eggebø et al., 2015). Vi forventer å finne at ikke-heterofile som bor i mer sentrale kommuner har høyere livskvalitet enn de som bor i de mindre sentrale kommunene.
Hovedfunnene er:
- Heterofile oppgir gjennomgående høyere livskvalitet enn ikke-heterofile, uansett hvor sentralt eller usentralt man bor – for samtlige indikatorer for livskvalitet. Det er det samme som vi har sett i tidligere analyser.
- Livskvaliteten til heterofile er relativt lik på tvers av by og bygd.
- Hvor man bor ser ikke ut til å ha ulik betydning for hvor tilfredse ikke-heterofile er med livet sammenlignet med heterofile, med unntak av i mellomstore byer og omland (sentralitet 3).
- Mye av forklaringen på at ikke-heterofile i mellomstore byer og omland (sentralitet 3) har lavere tilfredshet med livet, er større grad av ensomhet blant ikke-heterofile som bor i denne sentraliteten.
- En persons seksuelle orientering eller hvor sentralt man bor forklarer kun litt av variasjonen i tilfredshet med livet og hvor plaget man er av ensomhet.
Vi kan utdype hovedfunnene slik:
- Det er stor spredning i livskvaliteten til ikke-heterofile i de minst sentrale kommunene. Her er det både størst andel med høy og lav tilfredshet med livet.
- Det er en tendens til at de som bor i og rundt Oslo opplever sine sosiale relasjoner som mer støttende og givende.
- Selv om ikke-heterofile er mindre tilfredse med stedet de bor i mindre kommuner, er andelen som føler høy grad av trygghet større der.
- Heterofile opplever mer tilhørighet i mindre kommuner. Vi ser ikke samme tendens blant ikke-heterofile. Gapet i tilhørighet mellom heterofile og ikke-heterofile er klart størst i de minst sentrale kommunene.
I analysen bruker vi tall fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) livskvalitetsundersøkelser for 2023, 2024 og 2025. Disse tallene fordeler vi etter SSBs inndeling av Norge etter sentralitet. Sentralitet gir et rammeverk for å forstå sammenhengen mellom bosted og livskvalitet. Vi deler landet inn i fem grupper, fra de mest sentrale til de minst sentrale kommunene. Siden ikke-heterofile er en liten gruppe – spesielt når vi også deler etter hvor sentralt man bor – vil resultatene vi presenterer for disse gruppene være noe mer usikre enn for ikke-heterofile i alt.
Livskvalitetsundersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse med mange spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg kobler SSB på registerinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn. Livskvalitetsundersøkelsen har årlig et utvalg på 40 000, og svarprosenten er i overkant av 40 prosent. I arbeidet med denne artikkelen har vi slått sammen undersøkelsene fra 2023 og 2024 og 2025 fordi å få mer robuste resultater. Sammenslåingen gir et samlet nettoutvalg på 52 960 personer. SSB har gjennomført livskvalitetsundersøkelsen årlig siden 2020, og undersøkelsen gir oss informasjon om hvordan livskvaliteten i befolkningen har utviklet seg under og etter pandemien. I denne artikkelen ser vi på indikatorer for livskvalitet, både på tilfredshet med livet og andre indikatorene for livskvalitet – mening, engasjement og overvekt av positive og negative følelser.
På grunn av noe frafallsskjevhet vekter SSB svarene slik at de blir så representative som mulig for befolkningen i Norge.
SSB bruker et sentralitetsmål til å dele kommuner inn i grupper på tvers av landet. SSBs sentralitetsindeks klassifiserer kommuner etter nærhet til arbeidsplasser og tjenestetilbud – fra de mest sentrale til de minst sentrale kommunene. Du finner SSBs standard for sentralitet her (ssb.no). Ved å analysere hvorvidt livskvalitet varierer med kommuners plassering på denne skalaen, kan vi belyse hvordan faktorer som tilgang til service, bosettingsmønstre, transport og sosiale nettverk spiller inn. Vi har slått sammen kommuner med sentralitet 5 og 6 i denne artikkelen for å få store nok grupper og sikrere resultater. Vi kaller denne gruppen for «mindre kommuner». Sammenslåingen betyr at mindre kommuner inkluderer kommuner som verken har tettsteder eller sentre samt kommuner med små sentre. Det er til sammen 209 slike kommuner, og de utgjør over 71 prosent av Norges areal. Sentralitet 4 er distriktenes byer og regionssentre. De fleste byene i Nord-Norge faller innenfor denne kategorien og tettsteder med tydelige regionssenterfunksjon for mindre kommuner i sentralitet 5 og 6. Kommuner med sentralitet 3 er typiske mellomstore byer og omland. En fjerdedel av befolkningen bor i slike kommuner. For eksempel omfatter sentralitet 3 kommuner som Haugesund, Ålesund, Bodø, Tromsø, Halden, Indre Østfold, Eidsvoll, Kongsberg, Lillehammer, Gjøvik, Porsgrunn, Kristiansand. Sentralitet 2, «Andre storbyer», er storbyene utenom Oslo, og Oslos ytre omland, dvs. typisk storbykommuner og kommuner på det sentrale Østlandet, Bergen og Trondheim og kommuner i Stavangerregionen mv. Her bor 26 prosent av befolkningen på mindre enn 2 prosent av Norges areal. Hovedstaden er rangert som den mest sentrale kommunen, men også de nærmeste kommunene rundt Oslo har sentralitet 1, kalt «Oslo og omegn». Her bor 20 prosent av befolkingen på under 1 prosent av arealet.
Størst andel ikke-heterofile i Oslo og omegn
Før vi ser på indikatorene for livskvalitet for heterofile og ikke-heterofile, er det nyttig å nyttig å se på bosettingsmønsteret.
Det er en større andel ikke-heterofile i de mest sentrale kommunene enn i de mindre sentrale kommunene. Det er vanskelig å si noe om årsaken til dette basert på Livskvalitetsundersøkelsen, men den større andelen ikke-heterofile i de mest sentrale kommunene kan ha en sammenheng med at andelen ikke-heterofile er større blant unge voksne, en gruppe som flytter til byer for å studere og jobbe. Det han også henge sammen med søken etter større LHBTQ+ miljøer.
Seksuell orientering refererer til ens disposisjon mot seksuelle og/eller romantiske relasjoner med andre mennesker (med et gitt kjønn), og ens opplevelse av seg selv som homofil, lesbisk, heterofil, bifil, skeiv, eller noe annet (Dalen et al. 2021). Personer kan ha en seksuell praksis uten at det har en innvirkning på deres identitet. I Livskvalitetsundersøkelsen stilte SSB spørsmål om seksuell orientering i disse kategoriene: heterofil, homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende, annen seksuell orientering, ønsker ikke å svare, vet ikke. SSB bruker samlebetegnelsen «ikke-heterofil» for å referere til personer som ikke valgte heterofil, men enten homofil, lesbisk, bifil, panfil, skeiv, aseksuell, flytende eller annen seksuell orientering, på spørsmål om hvilken kategori som beskriver deg. Heterofil: tiltrekkes av og forelsker seg i mennesker med et annet kjønn. Homofil: tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. Lesbisk: tiltrekkes av eller forelsker seg i personer av samme kjønn. Bifil: tiltrekkes av eller forelsker seg i mennesker uavhengig av hvilket kjønn den andre har, men ikke alle bifile er like interesserte i alle kjønn Panfil: tiltrekkes av eller forelsker seg i person uavhengig av personens kjønn. Overlapper delvis med bifil. Skeiv: en identitet som utfordrer og overskrider kategoriene heterofil, lesbisk, homofil og bifil og som innebærer en kritikk av samfunnets orientering mot heterofili som normen for seksualitet. Aseksuell: innebærer å aldri, i liten grad eller sjeldent oppleve seksuell tiltrekning eller seksuell lyst. Flytende: innebærer at hvilket/hvilke kjønn man tiltrekkes av og forelsker seg i varierer. Her kan du finne flere definisjoner i Bufdir sin ordliste (bufdir.no).
Ikke-heterofile er yngre
Både seksuell orientering og livskvalitet må ses i lys av alder. Alder har en liten, men tydelig positiv effekt på livskvalitet. Det er dermed mulig at lavere livskvalitet i noen sentraliteter handler om ulik alderssammensetning av gruppene.
I figur 1 skiller vi på de som er 30 år eller yngre og de som er eldre, etter hvor sentralt man bor og seksuell orientering. Nesten halvparten av ikke-heterofile som bor i andre storbyer og i mellomstore byer og omland er 30 år eller yngre. Andelen blant ikke-heterofile som er 30 år eller yngre er lavere i distriktenes byer og regionsentre og i mindre kommuner.
Gjennomsnittsalderen blant ikke-heterofile i undersøkelsen er 36 år, mens gjennomsnittsalderen til heterofile er 50 år. Det er ytterligere forskjeller når vi ser mer detaljert på gruppene etter seksuell orientering. Homofile og lesbiske er en eldre gruppe i gjennomsnitt (41 år) enn de andre ikke-heterofile gruppene: Bifile er 33 år og personer med annen seksuell orientering er 35 år, i gjennomsnitt.
Ikke-heterofile har lavere livskvalitet
Livskvalitet er et begrep med mange aspekter. I Forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge skisserer Barstad et al. en rekke relevante indikatorer for livskvalitet. I denne artikkelen avgrenser vi til mål på tilfredshet med livet, opplevelse av positive og negative følelser, mening og engasjement, som er de indikatorene for livskvalitet som vi så på i artikkelen Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile.
Samlet sett oppgir de fleste i Norge middels til høy subjektiv livskvalitet, når vi ser på befolkningen i alt.
Ikke-heterofile rapporterer gjennomgående lavere tilfredshet med livet enn heterofile. Ser vi på 2023, 2024 og 2025 samlet, oppgir heterofile i Norge gjennomsnitt 6,9 og ikke-heterofile 5,9 på spørsmål om tilfredshet med livet, på en skala fra 0 til 10.
Tilfredshet relativt lik i bygd og by, også for ikke-heterofile
I figur 2 ser vi andel med høy, middels og lav tilfredshet med livet blant ikke-heterofile, etter sentralitet. For ikke-heterofile er det relativt liten forskjell i andel med høy tilfredshet med livet etter bosted. Tallene tyder imidlertid på at ikke-heterofile i de minst sentrale kommunene er en mer sammensatt gruppe enn i de mest sentrale. Her finner vi både en stor andel med høy tilfredshet og den største andelen med lav tilfredshet. Sammenligner vi for eksempel de minst sentrale kommunene med de mest sentrale, ser vi at andelen med lav, men også høy tilfredshet er størst i de minst sentrale kommunene. Dette kan gjenspeile at for noen kan små steder gi nærhet og trygget. På den andre siden kan tallene tyde på at det kan være vanskeligere å finne fellesskap, kanskje på grunn av trangere normer.
... og gapet i tilfredshet mellom ikke-heterofile og heterofile følger ikke sentraliteten
Videre er det er ikke tegn til at forskjellene i tilfredshet med livet mellom ikke-heterofile og heterofile har en tydelig sammenheng med hvor sentralt man bor. Mellomstore byer og omland (sentralitet 3), har imidlertid det største gapet i tilfredshet mellom ikke-heterofile og heterofile. Her er den laveste andelen ikke-heterofile med høy tilfredshet med livet, 9,7 prosent, og den høyeste andelen med lav tilfredshet med livet, 44,6 prosent.
Om lag en fjerdedel av den norske befolkningen bor i mellomstore byer og omland. Dette omfatter kommuner med mellomstore byer (Tromsø, Bodø, Arendal, Kristiansand, Ålesund, Haugesund, Porsgrunn, Hamar, Gjøvik og Lillehammer), og et stort antall kommuner som ligger i nærheten av større byer, for eksempel kommuner som Stjørdal og Melhus i nærheten av Trondheim, Klepp og Randaberg i nærheten av Stavanger, Askøy utenfor Bergen, og kommuner på Østlandet utenfor Stor-Oslo.
For å gi et noe bredere bilde av subjektiv livskvalitet utvider vi målene på livskvalitet utover tilfredshet med livet, til å også inkludere positive og negative følelser og opplevelse av mening og engasjement. Mønsteret fra tilfredshet med livet går i stor grad igjen i disse andre indikatorene for livskvalitet. Ikke-heterofile har gjennomgående lavere skårer enn heterofile, og forskjellene etter hvor sentralt man bor er stort sett små.
Men vi ser ett unntak for ikke-heterofile: Det er større forskjeller i mellomstore byer og omland. Her er andelen som skårer svakt på mening med livet, lavt på engasjement og som har en overvekt av negative følelser høyere enn både i mer sentrale og mindre sentrale kommuner. Det samme mønsteret ser vi ikke i gruppen heterofile, hvor andelene er mer stabile på tvers av sentraliteter.
Ikke-heterofile i mellomstore byer og omland har lavere livskvalitet
Det vi ønsker å undersøke i denne artikkelen er om livskvaliteten til heterofile og ikke-heterofile varierer ulikt etter hvor sentralt man bor. For å undersøke dette ser vi på sannsynligheten for å ha lav tilfredshet med livet for personer med ulik seksuell orientering etter hvor de er bosatt. Vi kontrollerer for kjønn, alder og utdanningsnivå slik at forskjellene mellom gruppene ikke skyldes at de for eksempel er yngre eller har lavere utdanning.
Logistisk regresjon er en metode som modellerer sannsynligheten for at en hendelse inntreffer, for eksempel lav tilfredshet med livet, som en funksjon av ulike variabler. Logistisk regresjon gjør det mulig å si om det i snitt er større eller mindre sannsynlighet for å ha lav tilfredshet med livet når det kontrolleres for andre faktorer som kan ha betydning for livskvaliteten. Livskvalitetsundersøkelsen er en tverrsnittsundersøkelse og følger ikke de samme personene over tid. Det betyr at vi ikke kan si noe om kausalitet, altså årsak og virkning. I analysen kontrollerer vi for kjønn, alder og utdanning. Tolkning av odds og oddsrater Odds er sannsynligheten for at en hendelse inntreffer i forhold til sannsynligheten for at den ikke inntreffer. Oddsraten er forholdet mellom to odds. Oddsraten regnes ut ved at oddsen for at en hendelse inntreffer i en gruppe deles på oddsen for at det inntreffer i en annen gruppe. Oddsraten er alltid positiv og verdien 1 betyr at oddsen for at hendelsen inntreffer er lik i begge gruppene. Jo sterkere sammenhengen mellom de to hendelsene er, desto større er forskjellene mellom de to oddsene, og desto høyere er oddsraten.
Resultatene tyder på at hvor sentralt man bor påvirker tilfredshet med livet omtrent like mye for heterofile og ikke-heterofile – bortsett fra i mellomstore byer og omland.
Forskjellen i tilfredshet mellom heterofile og ikke-heterofile er større i mellomstore byer og omland, sammenlignet med forskjellen i Oslo og omegn. Forskjellen er signifikant når vi kontrollerer for aldersfordelingen og utdanningsnivået. Forskjellen i livskvalitet mellom heterofile og ikke-heterofile i kommuner i mellomstore byer og omland er tydelig også når vi har tatt høyde for ulikhetene i sammensetningen av alder og utdanning for ikke-heterofile og heterofile.
Det at mellomstore byer og omland skiller seg ut antyder at det kan være særegne utfordringer for ikke-heterofile her, sammenlignet med heterofile. Det ser ut til at mye av forklaringen på at ikke-heterofile i mellomstore byer og omland har lavere tilfredshet med livet, er større grad av ensomhet.
Videre i artikkelen skal vi se nærmere på ensomhet, samt andre faktorer som kan slå ulikt for heterofile og ikke-heterofile i ulike sentraliteter.
Størst ensomhet blant ikke-heterofile i mellomstore byer og byomland
I tillegg til de ulike målene på livskvalitet er ensomhet en nært beslektet dimensjon av livskvalitet. Ensomme er mindre tilfreds med livet (Barstad, 2021). Ensomhet kan forstås som en opplevelse av at sosiale relasjoner ikke strekker til – enten i antall eller kvalitet. Ved å inkludere ensomhet i analysen kan vi i større grad belyse hvordan opplevelsen av sosial tilknytning varierer mellom grupper og steder.
Sannsynligheten for å være ganske mye eller veldig mye plaget av ensomhet er ulik for heterofile og ikke-heterofile. Blant heterofile går andelen som er ganske eller mye plaget av ensomhet litt ned etter sentralitet. Blant ikke-heterofile ser vi en tendens til størst ensomhet i de mellom-sentrale kommunene.
Samtidig som vi ser tydelige forskjeller i andelen heterofile og ikke-heterofile som er ganske eller veldig mye plaget av ensomhet, forklarer sentralitet og seksuell orientering alene lite av forskjellene i om man er mye plaget av ensomhet.
Ikke-heterofile bor oftere alene – og det gjelder oftere i de mindre sentrale kommunene
Analyser av Livskvalitetsundersøkelsen viser at personer med jevnlig kontakt med familie og venner i større grad rapporterer høy tilfredshet med livet og lavere forekomst av ensomhet (Barstad, 2021). Å bo sammen med noen, ha en partner og jevnlig møte familie og venner er dermed både uttrykk for sosial tilknytning, tilknytning til stedet man bor og er mekanismer som kan påvirke livskvalitet.
Uavhengig av hvor sentralt man bor, så bor 3 av 4 heterofile sammen med noen, og andelen er høyere blant heterofile enn ikke-heterofile.
Andelen ikke-heterofile som bor sammen med noen synker fra 71,2 prosent i de mest sentrale kommunene, til 63 prosent i de minst sentrale kommunene. I de mest sentrale kommunene er forskjellene mellom gruppene dermed noe mindre, mens den øker i de mindre sentrale kommunene. Forskjellen kan ikke forklares med alder, selv om det er nærliggende å anta. Sannsynligheten for å bo sammen med noen synker faktisk litt med alderen, og ikke-heterofile er en yngre gruppe enn heterofile.
Heterofile bor oftere i ekteskap eller registrert partnerskap, mens ikke-heterofile oftere bor sammen med samboer eller sammen med andre enn en partner – for eksempel familie eller kollektiv. Selv om ekteskap og samboerskap mellom personer av samme kjønn har vært lovlig i Norge i noen år, er det en mye lavere andel ikke-heterofile som bor med en ektefelle enn blant heterofile. SSBs ekteskapsstatistikk viser at per 2024 så var 7 737 likekjønnede par gift, eller hadde inngått partnerskap. Det ble mulig for likekjønnede å inngå partnerskap i 1993 og å gifte seg i 2009.
Tidligere undersøkelser viser til at ikke-heterofile i mindre sentrale områder oppgir utfordringer med å finne partnere og å være åpne om egen identitet (Eggebø et al., 2015). Dette kan både reflektere ulik livsfase og familiestruktur, men også forskjeller i hvor lett det er å etablere samliv og finne partnere på mindre steder.
Selv om flere ikke-heterofile bor alene, betyr ikke det at de er uten sosiale relasjoner. Mange ikke-heterofile som bor alene har kjæreste. Rundt 29 prosent av ikke-heterofile i de mest sentrale kommunene har kjæreste, mot rundt 22 prosent i de minst sentrale kommunene. Blant heterofile er andelen med kjæreste noe høyere i de minst sentrale kommunene, og lavere i de mest sentrale kommunene. Andelen med kjæreste blant ikke-heterofile er lavest i mellomstore byer og omland (20,8 prosent).
Oftere sammen med familie i mindre sentrale kommuner
Personer som bor i mindre sentrale kommuner, har i større grad jevnlig kontakt med familie enn de som bor mer sentralt. Det gjelder spesielt blant heterofile, men det er også en tendens blant ikke-heterofile.
For hele landet er omtrent 45 prosent av heterofile sammen med familie de ikke bor med ukentlig eller oftere, sammenlignet med 30 prosent blant ikke-heterofile.
Forskjellene etter bosted kan henge sammen med flyttemønster. Mesteparten av flytting mellom kommuner og innad i kommuner skjer i alderen 20 – 34 år, i studieårene og etableringsfasen (Høydahl 2022). Personer som blir boende i eller i nærheten av oppvekstkommunen, vil trolig ha tettere kontakt med familie, sammenlignet med personer som flytter til storby-kommuner i forbindelse med utdanning og arbeid.
Hvorfor andelen som er sammen med familie de ikke bor med er lavere i mindre kommuner sammenlignet med distriktenes byer og regionsentre, er vanskelig å si sikkert. Det er mulig at store geografiske avstander og spredtbygdhet gir større utslag i mindre kommuner enn i distriktenes byer og regionsentre (Kommunal- og distriktsdepartementet 2023).
Ikke-heterofile er oftere med gode venner enn heterofile
Familie og kjærester er ikke det eneste som utgjør personers sosiale kontakt og nettverk. Ser vi på hvor ofte man er sammen med gode venner (utenom egne familiemedlemmer) i hele landet, er en større andel ikke-heterofile sammen med gode venner hver uke eller oftere, sammenlignet med heterofile.
Adelen ikke-heterofile som har hyppig kontakt med gode venner er tydelig større i de mest og minst sentrale kommunene (sentralitet 1, 2 og 5 og 6). 30,9 prosent av ikke-heterofile med bosted i mellomstore byer og omland (sentralitet 3) har hyppig kontakt med gode venner, mot 44,4 prosent i mindre kommuner. Blant heterofile er ikke forskjellen mellom sentraliteter like stor.
Yngre personer, som i større grad bor i de mest sentrale kommunene, tilbringer oftere tid med venner. Når vi tar høyde for alder, forsvinner mye av forskjellen mellom gruppene, noe som tyder på at en del av forklaringen ligger i livsfase og bosettingsmønster snarere enn seksuell orientering alene.
Større andel med støttende og givende relasjoner i mer sentrale kommuner
En antagelse er at ikke-heterofile har bedre livskvalitet i byene enn på bygda, siden byen tilbyr bedre sosiale nettverk og større aksept. Vi har sett nærmere på hvor ofte man er sammen med venner og familie, og så at ikke-heterofile som bor i de mest sentrale kommunene er oftere sammen med venner og mindre med familie. Hyppigheten av møter med familie og venner sier noe om tilknytningen til stedet man bor, men personer med hyppig kontakt med familie og venner kan fremdeles oppleve at de relasjonene ikke er tilstrekkelige.
Adelen med høy grad av støttende og givende relasjoner varierer etter sentralitet for både heterofile og ikke-heterofile. Det er en tydelig tendens til større grad av støttende og givende relasjoner i mer sentrale kommuner.
Føler seg mindre trygg, men mer fornøyd med byene
Til nå har vi sett på livskvalitet og sosiale relasjoner, og hvordan dette kan variere etter sentralitet. I tillegg til å se på kontakt med familie og venner, kan vi undersøke hvordan personer opplever stedet der de bor – om man er fornøyd med stedet, har tilhørighet og føler seg trygg.
I figur 10 ser vi andelen med lavest fornøydhet med stedet der de bor. Vi ser større andeler som er mindre fornøyde med stedet de bor øker for de som bor mest usentralt, spesielt blant ikke-heterofile. 29 prosent av ikke-heterofile som bor i de minst sentrale kommunene er blant de som ikke er fornøyde med stedet de bor, mot 16,3 prosent i Oslo og omegn.
Heterofile som bor i mindre sentrale kommuner har høyere tilhørighet til stedet der de bor enn heterofile i sentrale kommuner og sammenlignet med ikke-heterofile. Tendensen til sterkere tilhørighet i mindre sentrale kommuner er ikke like tydelig blant ikke-heterofile som blant heterofile.
Blant heterofile som bor i de minst sentrale kommunene, har nesten halvparten høy tilhørighet til stedet (46,6 prosent). Blant ikke-heterofile har kun 26,4 prosent høy tilhørighet. Ikke-heterofile som bor i mellomstore byer og omland oppgir lavest tilhørighet.
Andelen som føler høy grad av trygget er større i de minst sentrale kommunene, hvor 72,4 prosent av ikke-heterofile føler høy grad av trygget. I de mest sentrale kommunene føler 51,3 prosent av ikke-heterofile høy grad av trygghet. Også for ikke-heterofile er andelen som føler høy grad av trygghet i området de bor høyere desto mindre sentral kommunen er, men andelen som er tilfredse med stedet er gjennomgående lavere for de ikke-heterofile.
Oslo og Akershus skiller seg positivt ut
Hittil har vi bruk sentralitet for å skissere en by-bygd dimensjon i livskvaliteten til ikke-heterofile. Videre skal vi utforske noen regionale forskjeller ved å se på livskvalitet i de ulike landsdelene.
Ikke-heterofile i Oslo og Akershus oppgir den høyeste gjennomsnittlige tilfredsheten med livet blant ikke-heterofile, en skår på 6,2. Det er også her forskjellen mellom heterofile og ikke-heterofile er minst (0,7).
Det er veldig små forskjeller i tilfredshet med livet blant heterofile mellom landsdelene. Gjennomsnittet er noe lavere på Østlandet ellers, men igjen, landsdelene hvor vi finner høyest gjennomsnitt – Agder og Rogaland og Nord-Norge – er gjennomsnittet marginalt høyere. At variasjonen mellom landsdelene er større blant ikke-heterofile er i tråd med det vi har sett tidligere.
Vi kan også se på et av de andre målene for livskvalitet; overvekt av negative eller positive følelser. Blant heterofile varierer andelen som oppgir overvekt av negative følelser fra mellom 18 og 20 prosent, mens tilsvarende andel blant ikke-heterofile ligger betraktelig høyere, på mellom 36 og 43 prosent.
En stor andel ikke-heterofile i de fleste landsdeler opplever en overvekt av negative følelser. Samtidig som andelene med overvekt av negative følelser varierer fra 35,8 prosent i Oslo og Akershus til 43,1 prosent i Nord-Norge, er ikke forskjellene store nok – gitt antall observasjoner – til å være statistisk signifikante. Det betyr at variasjonene mellom landsdelene kan være tilfeldige eller skyldes utvalgsskjevhet og små grupper, snarere enn reelle geografiske forskjeller.
Forskjeller i livskvalitet mellom ikke-heterofile
I artikkelen Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile kommer det tydelig frem at ikke-heterofile er sammensatt gruppe. Det er tydelige forskjeller i livskvaliteten til gruppene, hvor homofile og lesbiske ikke skiller seg statistisk signifikant fra heterofile, mens bifile, panfile, skeive, aseksuell og de med flytende seksuell orientering oppgir signifikant lavere livskvalitet enn heterofile.
Siden vi nå ser på mer fininndelte grupper etter seksuell orientering, er sentralitet 4, 5 og 6 slått sammen for å få store nok grupper til å analysere.
I figur 15 ser vi på andelen som har høy eller middels tilfredshet med livet slått sammen, delt inn etter seksuell orientering og sentralitet. Mellom 75 og 78 prosent av heterofile har middels eller høy tilfredshet med livet, på tvers av sentralitet.
For bifile er andel som har middels eller høy tilfredshet med livet større i Oslo og omegn enn i de andre gruppene av sentralitet.
Størst andel med middel eller høy tilfredshet med livet blant homofile og lesbiske finner vi blant de som bor i Oslo og omegn og i de andre storbyene mv. Også blant de som bor i de minst sentrale kommunene (4, 5 og 6) har nesten 70 prosent, middels eller høy tilfredshet med livet.
Panfile, skeive, aseksuelle, personer med flytende og andre seksuelle orienteringer – de vi samler i gruppen «andre seksualiteter» - har de gjennomgående laveste andelene tilfredshet med livet – middels eller høy. Dette gjelder særlig i de minst sentrale kommunene (3, 4, 5, og 6), der kun halvparten har middels eller høy livskvalitet.
Selv om en stor andel personer med annen seksuell orientering oppgir lav tilfredshet i de minst sentrale kommunene, er det samtidig her vi finner den største andelen som rapporterer høy tilfredshet innen samme gruppe. Som igjen understreker at opplevelsen av å bo på bygda som ikke-heterofil kan gi veldig ulike utslag på tilfredsheten med livet.
Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir)
Litteraturliste:
Arnesen, H. S. (2024). Lavere livskvalitet blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/lavere-livskvalitet-blant-ikke-heterofile
Barstad, A. (2021). Blir vi stadig mer ensomme? Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme
Barstad A, Rønning E, Bjørnskau T. Forslag til et rammeverk for måling av livskvalitet i Norge. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2023. 2023/51. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/forslag-til-et-rammeverk-for-maling-av-livskvalitet-i-norge/_/attachment/inline/73aa4f91-eefa-46a1-b57d-b9d6acd7bd91:e9139570887b7b85d0f52885101fcbe1dc5a0188/RAPP2023-51.pdf
Eggebø, H., Almli, M. & Bye, M. T. (2015). Skeiv på bygda. Seksuell orientering og levekår på bygda (KUN-rapport 2015:2). KUN – Senter for kunnskap og likestilling. Hentet fra: https://kun.no/publikasjoner/skeiv-pa-bygda
Engvik, M. (2022). Dårligere levekår blant ikke-heterofile. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/darligere-levekar-blant-ikke-heterofile
Høydahl, E. (2022). De fleste flytter kort. Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/flytting/statistikk/flyttinger/artikler/de-fleste-flytter-kort
Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Regionale utviklingstrekk 2023. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/regionale-utviklingstrekk-2023/id2995607/
