Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Størst fall i prisveksten for eksportrettet industri
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 1,6 prosent fra mai i fjor til mai i år. Dette er en lavere tolvmånedersvekst enn i april, da den var på 3,2 prosent. Nedgangen i prisveksten fra april til mai var større på eksportmarkedet enn på hjemmemarkedet.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år har prisveksten på eksporterte varer vært betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og i mai var veksten høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet. Det skyldes i hovedsak lavere prisvekst i metallindustri og oljeraffinering. Dette er viktige eksportnæringer hvor prisene ofte svinger mye, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Det er første gang siden juni i fjor at det er større tolvmånedersvekst på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet for industrien samlet sett.
I metallindustrien var prisveksten på eksporterte varer fra april i fjor til april i år på litt over 9 prosent, mens fra mai i fjor til mai i år gikk prisene ned med 0,6 prosent. Også petroleums- og kullvareindustrien hadde vesentlig nedgang i tolvmånedersveksten fra april til mai. Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten i eksportprisene for disse næringene.
Vi ser også i figuren at prisveksten for eksporten fra næringsmiddelindustrien, metallindustrien og petroleums- og kullvareindustrien har gått gradvis ned de siste tre månedene.
Importpriser på matvarer
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser blant annet prisendring på importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.
– På slutten av 2024 og fram til april i år har prisstigningen på importerte matvarer tiltatt igjen, og lå fra februar til april på rundt 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Espen Kristiansen seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Fra mai i fjor til mai i år var prisøkningen på importerte matvarer på 9,5 prosent i PIF.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt i mai med 7,5 prosent, og dro med dette ned tolvmånedersraten for PPI totalt sett fra rundt 2,1 prosent i april til 0,1 prosent i mai.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av kraft, økte med litt over 40 prosent fra mai i fjor til mai i år, mens tolvmånedersraten i april var på 19,4 prosent. Her falt prisene med nesten 5 prosent den siste måneden.
