Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Økning i prisvekst etter brems
I årets tre første måneder var prisveksten i norsk industri på under to prosent, sammenlignet med prisene tolv måneder før. I april hoppet tolvmånedersveksten til 7,4 prosent¹. I mai økte den ytterligere, før den gikk noe ned i juni og juli. I august steg tolvmånedersveksten igjen, og var på 7,9 prosent.
Fra juli til august økte prisene for industrivarer solgt på det internasjonale markedet med 2,3 prosent, mens prisene for varer solgt på hjemmemarkedet økte med 1,5 prosent i samme periode. Prisveksten for industrivarer samlet sett snudde fra nedgang i juni og juli til økning på 1,8 prosent fra juli til august.
– Norsk industri opplevde økt prisvekst fra juli til august, både på det internasjonale markedet og hjemmemarkedet, etter en viss oppbremsing i juni og juli, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Høyere prisvekst på raffinerte petroleumsprodukter
Et viktig bidrag til prisutviklingen i industrinæringene samlet sett siden april var høyere priser på raffinerte petroleumsprodukter. Prisene på disse varene, som blant annet omfatter bensin og diesel, økte samlet sett med 13,5 prosent fra juli til august. Den relativt sterke prisveksten for raffinerte petroleumsprodukter i august hang sammen med prisveksten på råolje måneden før, ettersom disse prisene ofte er tett korrelert med en forsinkelse.
Økning i prisene var større på hjemmemarkedet med 17,4 prosent enn på det internasjonale markedet med 10,3 prosent.
Økt prisvekst også på mat og metaller
Prisveksten i næringsmiddelindustrien har økt de siste tre månedene, og var i august på 7,6 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det er spesielt prisene på eksportert sjømat som har økt. Prisene på eksportert fisk, skall- og bløtdyr hadde en vekst på 13,8 prosent fra august 2025 til august 2026.
Det er relativt stor spredning i prisveksten på ulike matvarer. Blant andre varer med ganske høy prisvekst finner vi kjøtt og fôrvarer, mens prisene på meierivarer og iskrem var litt lavere i august i år enn på samme tid i fjor.
I likhet med prisene på petroleumsprodukter var det en sterk økning i metallprisene i april i år. Målt mot samme måned året før var prisene over 10 prosent høyere i april. Prisveksten økte ytterligere i august, da den var på 15,3 prosent.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Innen utvinning av råolje og naturgass var prisene siste måned 6,1 prosent høyere sammenlignet med juli. Sammenlignet med august i fjor lå prisene 52,1 prosent høyere.
- Innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjon av elektrisk kraft, var det et markant prishopp fra juli til august. Sammenlignet med samme måned i fjor lå prisene 57,9 prosent høyere.
Fra og med indeksen for august 2026 innføres en ny metode for å måle prisutviklingen for produksjon av elektrisk kraft i PPI. Den nye metoden tar bedre høyde for at det er betydelige forskjeller mellom de ulike prisområdene for kraft når det gjelder både prisnivå og mengden eksportert kraft. Metoden for måling av kraftpriser ved salg av norskprodusert kraft i Norge er ikke endret. Kun eksportmarkedet blir påvirket av endringen.
Den nye metoden påvirker sesongmønsteret i indeksen. For å unngå et vedvarende skift i indeksen når den nye metoden tas i bruk er eksportindeksen for august regnet ut med mål om å få den årlige endringsraten mest mulig korrekt. Dette er løst ved hjelp av en såkalt «level shift»-justering. Justeringen innebærer at den månedlige endringsraten fra juli til august 2026 må tolkes med varsomhet: Den er dels en funksjon av forskjellen mellom utviklingen målt ved den gamle og den nye metoden gjennom det foregående året. Siden PPI ikke revideres bakover i tid er dette den beste måten å sikre gode 12-månedersrater i indeksen det kommende året.
Metodeendringen påvirker også prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF), gjennom måling av importpriser på kraft. Den samme “level shift”-justeringen er gjort også for PIF.
