Prisene norske produsenter fikk for varene sine økte med 1,9 prosent fra juli til august, det viser tall fra Produsentprisindeksen (PPI). PPI måler prisutviklingen innen utvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I august steg prisene i industrinæringene totalt med 0,7 prosent, hovedsakelig på grunn av høyere priser på eksporterte varer.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Akselererende prisvekst på eksporterte varer
Prisene på eksporterte industrivarer økte med 2,0 prosent fra juli til august.
I februar og mars i år var prisene i eksportrettet industri lavere enn på samme tid i fjor, men siden da har tolvmånedersveksten økt jevnt og trutt, og i august var prisene 9,4 prosent høyere enn i august i fjor.
Vi må tilbake til januar 2023 for å finne en høyere tolvmånedersrate på eksporterte varer enn den vi så i august.
– En tendens vi har sett de siste månedene fortsatte i august: Vi har en stabil prisvekst for varer solgt på hjemmemarkedet, med tolvmånedersvekst på rundt 3-4 prosent, mens prisveksten økte for eksportrettet industri, sier seksjonssjef i SSB, Espen Kristiansen.
Høyere eksportpriser på oljeprodukter, kjemiske råvarer og fisk
Det var økning i prisene innenfor flere av industrinæringene på eksportmarkedet i august. Næringene som bidro mest til den samlede prisoppgangen på eksportmarkedet var petroleums- og kullvareindustrien, kjemisk industri, samt næringsmiddelindustrien.
I næringsmiddelindustrien var prisene på eksportmarkedet i all hovedsak styrt av prisene på fisk og sjømat, som steg med 4,8 prosent fra juli til august.
– Norske fiskeeksportører hadde en prisvekst på rundt 11 prosent i august sammenlignet med samme tid i fjor, mens prisveksten på fisk solgt til det norske markedet var under halvparten så stor, sier Kristiansen.
På eksportmarkedet steg prisene på raffinerte petroleumsprodukter med 6,0 prosent fra juli til august, mens prisene på kjemiske råvarer økte med 5,0 prosent.
Første prisfall på metaller på et halvt år
Prisene på metaller og varer av metall falt i august. Nedgangen i metallprisene på eksportmarkedet var det første på et halvt år, og henger sammen med prisfall på internasjonale råvarebørser i august og til dels i juli.
Utflating etter prisvekst på matvarer
Gjennom store deler av 2022 og 2023 lå tolvmånedersveksten for prisene i næringsmiddelindustrien på rundt 20 prosent, for varer solgt til hjemmemarkedet. Siden da har prisveksten falt kraftig, og i løpet av 2024 har den ligget mellom 2 og 4 prosent.
En av varegruppene som har hatt det bratteste fallet i prisveksten er fôrvarer, altså mat til dyr. Dette er en viktig årsak til at prisveksten i næringsmiddelindustrien på hjemmemarkedet de siste månedene har vært betraktelig lavere enn prisveksten på matvarer i konsumprisindeksen (KPI), som måler prisutviklingen på maten norske husholdninger kjøper.
