Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn i innenlandsmarkedet
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 2 prosent fra juli fjor til juli i år. Dette var litt høyere tolvmånedersvekst enn i juni, da den var på 1,8 prosent. Tolvmånedersveksten i prisene var lavere på eksportmarkedet enn på hjemmemarkedet, noe som var tilfelle også i månedene før.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år var prisveksten på eksporterte varer betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og de siste tre månedene har veksten vært høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet. Det skyldes blant annet lavere priser i metallindustrien, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Prisene metallindustrien fikk på eksportmarkedet falt med 2,4 prosent fra juni til juli. Prisene har stort sett falt siden mars i år, og sammenlignet med juli i fjor ligger de nesten sju prosent lavere.
Økte matpriser både ute og hjemme
I næringsmiddelindustrien er det fortsatt slik at prisene øker mer på eksportmarkedet enn på hjemmemarkedet, og dette skyldes i hovedsak høye priser på eksportert fisk. Prisene i gruppen fisk, skall- og bløtdyr ligger 13,7 prosent høyere sammenlignet med samme måned i fjor.
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser også prisendring på ulike matvarer, deriblant importpriser på mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent, men mot slutten av 2024 og fram til nå har prisene økt mer. Fra juli 2024 til juli 2025 var prisveksten på importert mat på 6,5 prosent, ned fra 9,6 prosent måneden før. Den avtagende prisveksten skyldtes svakere prisvekst i matvaregruppene grønnsaker og frukt, kaffe, te, kakao og krydderier samt dyrefor.
Eksportprisene utvikler seg ulikt mellom næringene
I kjemisk industri er prisene høyere enn de var for ett år siden. Prisveksten på eksporterte varer fra mai i fjor til mai i år var på 9,3 prosent, mens i de siste to månedene var tolvmånedersveksten på henholdsvis 4,8 og 7,7 prosent.
Innen petroleums- og kullvareindustrien falt prisene kraftig fra februar til juni, mens de stabiliserte seg noe i juli. Det ga en omtrent uendret tolvmånedersrate fra juni til juli.
Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersratene for disse næringene på eksportmarkedet.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt i juli med 6,1 prosent, og bidro til at tolvmånedersraten for PPI samlet sett gikk litt ned siste tolvmånedersperiode.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte kraftig fra juli i fjor til juli i år, opp 23,6 prosent. Oppgangen er et resultat av lave strømpriser på samme tidspunkt i fjor på grunn av mye nedbør sommeren 2024 sammenlignet med i år.
