Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Tiltagende prisvekst i industrien
I årets tre første måneder var prisveksten i norsk industri på under to prosent når man sammenligner med samme måneder året før. I april hoppet tolvmånedersveksten til 7,3 prosent og har siden da ligget på mellom 6 og 9 prosent.
Fra august til september økte prisene på industrivarer solgt på det internasjonale markedet med 0,7 prosent, mens prisene på varer solgt hjemme gikk opp 1,2 prosent. På begge markedene var dette en lavere vekst sammenlignet med prisoppgangen fra juli til august.
– Norsk industri har samlet sett opplevd økt prisvekst på varene de produserer de to siste månedene, både på det internasjonale markedet og hjemmemarkedet, etter en viss oppbremsing i juni og juli, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Fortsatt høyt prisnivå på raffinerte petroleumsprodukter
Et viktig bidrag til prisutviklingen for industrinæringene samlet sett var høyere priser innen petroleums- og kullvareindustrien. Prisene i denne næringen, som blant annet produserer bensin og diesel, økte samlet sett med 4,0 prosent fra august til september, men hadde et langt sterkere bidrag forrige måned, da prisene steg med 13,5 prosent.
Den relativt sterke prisveksten for raffinerte petroleumsprodukter forrige måned hang sammen med prisveksten på råolje i juli, ettersom disse prisene ofte er tett korrelert med et tidsetterslep. Når man sammenligner mot samme måned året før lå prisene i september hele 47 prosent over fjorårsnivået.
Økt prisvekst også på mat og metaller
Prisene i næringsmiddelindustrien fortsatte å stige også i september. Sammenlignet med samme måned året før var prisveksten på 8,9 prosent. Prisene på sjømat, som ofte dominerer prisutviklingen på næringsmidler, var uendret fra august til september. De steg litt på eksportmarkedet, men ble utlignet av prisfall på hjemmemarkedet. Sammenlignet med september i fjor lå prisene på sjømat nesten 11 prosent høyere i september i år.
Det var også prisoppgang i metallindustrien fra august til september, men lavere vekst enn forrige måned. Målt mot samme måned året før var prisene i september 17 prosent over fjorårsnivået. Også kjemiske råvarer og metallvarer bidro til den samlede prisoppgangen i industrien i september.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Innen utvinning av råolje og naturgass var prisene siste måned 23,3 prosent høyere enn i august. Sammenlignet med samme måned i fjor lå prisene nesten 95 prosent over.
- Innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjon av elektrisk kraft, økte prisene med 5,2 prosent fra august til september. Sammenlignet med samme måned i fjor lå prisene 63,4 prosent høyere.
Fra og med indeksen for august 2026 innføres en ny metode for å måle prisutviklingen for produksjon av elektrisk kraft i PPI. Den nye metoden tar bedre høyde for at det er betydelige forskjeller mellom de ulike prisområdene for kraft når det gjelder både prisnivå og mengden eksportert kraft. Metoden for måling av kraftpriser ved salg av norskprodusert kraft i Norge er ikke endret. Kun eksportmarkedet blir påvirket av endringen.
Den nye metoden påvirker sesongmønsteret i indeksen. For å unngå et vedvarende skift i indeksen når den nye metoden tas i bruk er eksportindeksen for august regnet ut med mål om å få den årlige endringsraten mest mulig korrekt. Dette er løst ved hjelp av en såkalt «level shift»-justering. Justeringen innebærer at den månedlige endringsraten fra juli til august 2026 må tolkes med varsomhet: Den er dels en funksjon av forskjellen mellom utviklingen målt ved den gamle og den nye metoden gjennom det foregående året. Siden PPI ikke revideres bakover i tid er dette den beste måten å sikre gode 12-månedersrater i indeksen det kommende året.
Metodeendringen påvirker også prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF), gjennom måling av importpriser på kraft. Den samme “level shift”-justeringen er gjort også for PIF.
