Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Lavere prisvekst for eksportrettet industri
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 1,8 prosent fra juni i fjor til juni i år. Dette er en noe høyere tolvmånedersvekst enn i mai, men vesentlig lavere enn for april, som var 3,2 prosent. Tolvmånedersveksten var lavere på eksportmarkedet enn på hjemmemarkedet både i mai og juni.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år har prisveksten på eksporterte varer vært betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og i mai og juni var veksten høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet. Det skyldes blant annet lavere priser i metallindustrien, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
I kjemisk industri var prisveksten på eksporterte varer fra mai i fjor til mai i år på 9,3 prosent, mens fra juni i fjor til juni i år gikk prisene opp med 4,8 prosent. Også metallindustrien hadde nedgang i tolvmånedersveksten fra mai til juni. Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten i eksportprisene for disse næringene.
Priser på matvarer i PIF
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser blant annet prisendring på importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.
På slutten av 2024 og fram til april i år tiltok prisstigningen på importerte matvarer igjen.
– Fra februar til juni i år var den mellom 9 og 11 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor, sier Espen Kristiansen seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
På hjemmemarkedet var økningen i matvareprisene fra juni i fjor til juni i år på kun 1,8 prosent.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt i juni med 6,6 prosent, og bidro til at tolvmånedersraten for PPI totalt sett gikk ned fra –0,1 prosent i mai til -1 prosent i juni.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av kraft, økte med nesten 13 prosent fra juni i fjor til juni i år, mens tolvmånedersraten i mai var på litt over 40 prosent. Fra mai til juni sank prisene innen kraftforsyning med 18 prosent.
