Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn i innenlandsmarkedet
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 1,3 prosent fra september fjor til september i år.
Prisene på eksporterte industrivarer var 1,3 prosent lavere i september enn i samme måned i fjor. Prisveksten for varer solgt i Norge var på 2,6 prosent i samme periode.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år var prisveksten på eksporterte varer betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og de siste fem månedene har veksten vært høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
I kjemisk industri var prisveksten på eksporterte varer fra august i fjor til august i år på litt under 6 prosent, mens fra september i fjor til september i år gikk prisene opp med bare 0,2 prosent. Også metallindustrien hadde nedgang i tolvmånedersveksten fra august til september. Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten i eksportprisene for disse næringene.
Dempet prisvekst på importerte matvarer i PIF
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisendring på blant annet importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.
– Fra juli i fjor til i sommer tok prisveksten på importert mat seg opp igjen, men siden juni har den dempet seg betydelig, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
På hjemmemarkedet steg prisene på matvarer med 3 prosent fra september i fjor til september i år. Det var relativt høy tolvmånedersvekst på meierivarer, samt kaffe og sjokolade på hjemmemarkedet. Samtidig gikk prisene ned på dyrefor fra september i fjor og til september i år, noe som dempet den samlede prisveksten på matvarer på hjemmemarkedet.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt fra september i fjor til september i år med litt over 12 prosent, og bidro til at prisene for PPI samlet sett gikk ned med litt under 3 prosent i samme periode.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte med hele 38 prosent fra september i fjor til september i år.
