Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn innenlands
På eksportmarkedet var prisene i januar 1,1 prosent lavere enn i samme måned i fjor, omtrent samme endring som ble målt fra desember 2024 til desember 2025. Prisene på industrivarer solgt til det norske markedet gikk totalt opp med 1,9 prosent fra januar i fjor til i år. Dette var en litt lavere tolvmånedersvekst enn i desember, da den var på 2,8 prosent.
Industrinæringen som bidro mest til å dra ned eksportprisene i januar var, som i foregående måneder, petroleums- og kullvareindustrien. Helt siden april i fjor har det vært tosifrede negative tolvmånedersrater i denne næringen på eksportmarkedet, og for januar var prisfallet på 22,5 prosent sett mot samme måned for ett år siden.
Også i metallvareindustri og kjemisk industri var eksportprisene lavere i januar i år enn for ett år siden. Prisene på metallvarer falt med 5,5 prosent, mens prisene på kjemiske råvarer gikk ned med 7,3 prosent.
Fra januar 2025 til januar 2026 økte hjemmemarkedsprisene, mens eksportprisene falt. Siden april i fjor har dette vært den generelle trenden. Dersom man holder raffinerte petroleumsprodukter utenfor beregningene, så blir bildet litt annerledes.
– Hvis vi ser bort fra raffinerte petroleumsprodukter har det vært en ganske lik prisvekst på eksporterte industrivarer og varer solgt innenlands siden april i fjor, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Økte eksportpriser på sjømat og metaller
En av eksportnæringene som hadde økte priser de siste tolv månedene var sjømatnæringen. Prisene på eksportert sjømat var i januar rundt 12 prosent høyere enn for ett år siden, og prisene har økt kontinuerlig siden august i fjor. Bare den siste måneden økte prisene på sjømat med 2,7 prosent.
Eksportprisene i Metallindustrien (SNN24) dekker utsmelting og raffinering av metaller som for eksempel jern, stål og aluminium. Metallvareindustrien (SNN25) dekker produksjon av ferdige, metallprodukter uten bevegelige deler. hadde en oppgang fra januar i fjor til i år, opp 1,9 prosent. En må helt tilbake til april i fjor for å finne en høyere vekst på eksporterte metaller enn den vi så i januar. Tre måneder på rad har prisene økte litt sammenlignet med samme måned året før, men i perioden mai til oktober i fjor falt prisene mot samme periode året før.
Eksportprisene svinger mer enn på hjemmemarkedet
Det er vanlig at prisene på eksporterte industrivarer svinger mer, både opp og ned, enn varene som selges her hjemme. Det kommer blant annet av at det er ulike varer som eksporteres enn de som selges hjemme. Flere av eksportvarene svinger mye med forholdene i globale råvaremarkeder. Dessuten påvirkes de av endringer i kronekursen. Selv om prisveksten på eksporterte varer er lavere enn for de som er solgt hjemme når vi sammenligner januar i fjor med samme måned i år, så ser vi at det har vært en noe raskere prisvekst på eksporterte varer i et kortere tidsperspektiv. Siste halvåret har eksportprisene svingt noe opp igjen, selv om de samlet sett fortsatt er lavere i januar enn for ett år siden.
Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten for flere av de nevnte næringene på eksportmarkedet.
Oppdaterte vekter for 2026
Produsentprisindeksen (PPI) beregnes som et veid gjennomsnitt av prisendringer. For at indeksen best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres Vektene i PPI bygger på nasjonalregnskapets produksjons- og eksportverdier fra siste endelige regnskap. For å sikre et mest mulig aktuelt vektgrunnlag for det kommende året framskrives produksjonsverdier på mer aggregert nivå ved bruk av kvartalsvis nasjonalregnskap. Dette sikrer at vektgrunnlaget alltid vil referere seg til året før hver indeksperiode. ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar.
PPI måler prisutviklingen innen bergverksdrift og utvinning, industrien, kraftforsyning og vannforsyning. Et prisfall på Energivarene består av utvinning av råolje og naturgass, kraftforsyning og petroleums- og kullvareindustrien. fra 2024 til 2025 bidro til at energivarene sin vektandel av totale PPI falt litt i 2026 sammenliknet med 2025.
Prisen på råolje hadde et relativt kraftig fall fra 2024 til 2025. Dette medførte en nedgang i vektandelen til råolje. Vektandelen til naturgass var omtrent uendret fra 2025 til 2026. Samlet ble vektandelen til utvinning av råolje og naturgass 40 prosent av totale PPI i 2026, ned fra 43 prosent året før.
Vektandelen for tjenester til bergverksdrift og utvinning i 2026 var på 5,6 prosent av totale PPI, og var omtrent uendret fra 2025.
I 2026 utgjør industrien samlet 48,3 prosent av det totale vektgrunnlaget til PPI, dette er en oppgang fra fjoråret, da industri totalt utgjorde 45,8 prosent. Industrinæringene med størst vektandeler i 2026 er:
- Næringsmiddelindustrien (13,9 prosent)
- petroleums- og kullvareindustrien (4,0 prosent)
- kjemisk industri (3,4 prosent)
- metallindustrien (3,9 prosent)
- maskinreparasjon og -installasjon (4,5 prosent).
Dette består i all hovedsak av strømpriser og nettleie, med en mindre andel damp, gass og varmtvann til oppvarming sin vektandel av totale PPI utgjør i 2026 rundt 5,2 prosent. Dette er en liten oppgang fra 2025, da den var på 4,8 prosent. En gjennomsnittlig prisvekst i næringen på rundt 10 prosent fra 2024 til 2025 bidro, sammen med økt produksjonsvolum, til økningen i vektandelen siste året.
