Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn i innenlandsmarkedet
Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 1,7 prosent fra august fjor til august i år.
Prisene på eksporterte industrivarer var 0,7 prosent lavere i august enn i samme måned i fjor. Prisveksten for varer solgt i Norge var på 2,8 prosent i samme periode.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år var prisveksten på eksporterte varer betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og de siste fire månedene har veksten vært høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
I kjemisk industri var prisveksten på eksporterte varer fra juli i fjor til juli i år på 7,7 prosent, mens fra august i fjor til august i år gikk prisene opp med litt under 6 prosent. Også petroleums- og kullvareindustrien hadde nedgang i tolvmånedersveksten fra juli til august. Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten i eksportprisene for disse næringene.
Priser på matvarer i PIF
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisendring på blant annet importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.
Fra juli i fjor og fram til nå har tolvmånedersveksten vært høyere igjen, og fra august i fjor til august i år var prisveksten på litt under 7 prosent.
– Forklaringen på at prisveksten på importert matvarer er såpass høy i august, er spesielt høy prisvekst på grønnsaker, frukt, kaffe og kakao, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
På hjemmemarkedet steg prisene på matvarer med bare 1,2 prosent fra august i fjor til august i år. Det var også relativt høy tolvmånedersvekst på grønnsaker og frukt, samt kaffe, te og krydder på hjemmemarkedet. Samtidig gikk prisene ned på fisk og dyrefor fra august i fjor og til august i år, noe som dempet den samlede prisveksten på matvarer på hjemmemarkedet.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt fra august i fjor til august i år med 13 prosent, og bidro til at prisene for PPI samlet sett gikk ned med 3 prosent i samme periode.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte kraftig fra august i fjor til august i år, med litt over 40 prosent.
