Det er avdekket en feil i beregningen av prisindeksen for kraftforsyning på hjemmemarkedet i månedene februar til og med november 2025. Feilen er rettet opp og korrigerte indekser er publisert sammen med indeksen for desember 2025 den 9. januar 2026. De korrekte tallene ligger i statistikkbanken. Feilen har påvirket følgende serier i PPI: SNN35 Kraftforsyning samt aggregatene PPI Total og Energivarer. Indeksene for hjemmemarkedet samt hjemme- og eksportmarked i alt er påvirket, mens indeksene for kun eksportmarkedet ikke er berørt av feilen. For PIF er følgende serier påvirket: SITC35 Elektrisk strøm, SITC3 Brenselstoffer, smøroljer, elektrisk strøm samt SITCT varer i alt. Indeksene for hjemmemarkedet samt hjemme- og importmarked i alt er påvirket, mens indeksene for kun importmarkedet ikke er berørt. Kontakt seksjonsleder Espen Kristiansen ved spørsmål: esk@ssb.no.
Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. Samlet sett gikk norske produsentpriser opp med 0,6 prosent fra 2024 til 2025. Videre i denne artikkelen ser vi hovedsakelig på Årsvekst: Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for samme størrelse året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende gjennomsnittstall for året før. i 2025 for noen viktige norske industrinæringer.
Årsvekst må ikke forveksles med tolvmånedersendringen som publiseres månedlig av SSB. Tolvmånedersendringen i PPI angir veksten i PPI fra én måned ett år til samme måned året etter. Årsveksten sammenligner prisindekser for alle de 12 månedene i ett år med de 12 månedene i året før.
Utflating i prisveksten for flere industrinæringer
Gjennom 2025 har tolvmånedersveksten på industrivarer produsert og solgt i Norge vært relativt stabil, med prisvekst på mellom 2 og 4 prosent. Prisveksten på eksporterte industrivarer varierte i større grad. I de tre første månedene av 2025 lå tolvmånedersveksten på eksportmarkedet på rundt 10 prosent. Fra og med april sank veksten i eksportprisene, og fra mai og ut 2025 lå tolvmånedersveksten på eksportmarkedet lavere enn på varer solgt innenlands. Fra 2024 til 2025 endte årsveksten på eksporterte varer på 2,6 prosent, mens på hjemmemarkedet var det en oppgang på 2,9 prosent.
– Selv om prisveksten for året som helhet er noenlunde lik for varer solgt hjemme og utenlands, var prisutviklingen i de to markedene ulik gjennom 2025. Prisveksten i eksportmarkedet har stort sett vært avtagende, mens veksten på hjemmemarkedet har ligget ganske stabilt gjennom året, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Industrien består av flere næringer. Figur 1 viser prisveksten i noen av de største næringene innen norsk industriproduksjon for hjemme- og eksportmarkedene samlet. Petroleums- og kullvareindustrien skiller seg litt ut, der prisene falt fra høye nivåer, med rundt 11 prosent nedgang fra 2024 til 2025.
Andre viktige industrinæringer er metallindustrien samt kjemisk og farmasøytisk industri, der prisene har økt litt igjen de siste to årene etter et prisfall i 2023. Prisveksten i metallindustrien samt kjemisk og farmasøytisk industri var på henholdsvis 2,2 og 5,6 prosent fra 2024 til 2025, ikke ulikt vekstratene fra 2023 til 2024. Innen kjemisk- og farmasøytisk industri er det kjemiske produkter som drar opp prisveksten i 2025.
Både metallindustrien og kjemisk industri er viktige eksportnæringer og påvirkes i stor grad av internasjonale råvarepriser. Prisene utviklet seg ganske likt på hjemme- og eksportmarkedene fra 2024 til 2025. På eksportmarkedet har kjemiske produkter "tatt igjen det tapte" etter reduserte priser i 2023, og prisene var i 2025 på nivå med toppåret 2022. Prisene på eksporterte metaller lå så vidt under 2022-nivået.
Fortsatt sterk prisvekst på eksportert sjømat
I næringsmiddelindustrien ble det en prisvekst på 4,2 prosent totalt sett fra 2024 til 2025, omtrent lik prisvekst som fra 2023 til 2024. Det er verdt å merke seg at årsveksten i denne næringen lå mellom 1 og 6 prosent på 2000-tallet. Årene 2022 og 2023 var unntak, med en årsvekst på henholdsvis 17,5 og 12,0 prosent.
– Prisveksten i næringsmiddelindustrien samlet sett var i 2025 på et relativt normalt nivå sammenlignet med resten av 2000-tallet. Samtidig så vi en relativ sterkt prisvekst på sjømat i 2025, sier Kristiansen.
En fortsatt sterk prisvekst på fisk og fiskeprodukter trakk opp årsveksten i næringsmiddelindustrien fra 2024 til 2025. Prisene på eksportert sjømat økte med 15,5 prosent i 2025, mot en oppgang på 9,0 prosent året før. Prisen på fisk solgt til det norske markedet hadde en litt mer moderat prisoppgang på 3,5 prosent siste året. Etter toppåret 2022 har eksportprisene på sjømat fortsatt å stige, mens flere industrinæringer har hatt en nedgang i eksportprisene de siste tre årene. Blant næringsmidlene som trakk prisveksten ned i 2025 finner vi fôrvarer, altså fôr til husdyr og oppdrettsfisk.
Liten nedgang i energiprisene i 2025
Energivarer i PPI består av utvinning av råolje og naturgass, raffinerte petroleumsprodukter og kraftforsyning. Prisene på energivarer hadde en samlet årlig nedgang på 2,6 prosent i 2025. Til sammenligning var prisnedgangen i 2024 på 6,7 prosent og fra toppåret 2022 falt prisene med hele 35 prosent i 2023.
Kraftforsyning omfatter produksjon, overføring og distribusjon av elektrisitet. Prisen på kraftforsyning økte med 10,8 prosent i 2025.
Prisene på råolje og naturgass gikk ned med 3,9 prosent i 2025, til sammenligning falt de med 6,4 prosent året før.
