Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Prisfallet større for eksport enn hjemme
Etter en lang oppgangsperiode siden fjorårets sommer, har prisene norsk industri får for eksportvarer begynt på en smått nedadgående trend. Fra juni til juli sank eksportprisene i industrien med 3,6 prosent.
Sammenliknet med juli i fjor er prisene fortsatt høyere, men prisveksten har en fallende utvikling. For juli var tolvmånedersveksten for eksportvarer på 7,6 prosent, mot 11,0 prosent i juni. Dette er særlig påvirket av prisene på raffinerte petroleumsprodukter. Prisene her er svært volatile og utsatt for hendelser i internasjonal politikk. Holder vi disse utenfor, var nedgangen i prisveksten for eksporterte varer mye mer moderat, fra 6,9 i juni til 6,2 prosent i juli.
På hjemmemarkedet til industrien, altså varer solgt til norske kunder, ser vi en prisutvikling som er noe mer dempet: En nær umerkbar prisnedgang fra juni til juli på 0,1 prosent, mens tolvmånedersveksten gikk fra 7,2 prosent i juni til 5,9 prosent i juli. Også her har raffinerte petroleumsprodukter en stor innvirkning. Ser vi bort i fra disse har vi en liten økning i prisveksten fra 4,3 til 4,4 prosent.
Noe annet bilde for matvarer
Én næring der bildet ser litt annerledes ut er næringsmiddelindustrien. For eksport- og hjemmemarkedene samlet sett har vi en liten oppgang i tolvmånedersveksten. Denne var på 6,6 prosent fra juli i fjor til juli i år, en oppgang sammenliknet med veksten i juni, som var på 6,2 prosent. Ulikt mange andre næringer er det her eksportmarkedet som ser en oppgang i tolvmånedersvekst fra 11,7 prosent i juni til 13,7 prosent i juli. Eksportmarkedet her er dominert av gruppa fisk, skall- og bløtdyr og eksportprisene her har økt tolvmånedersvekst fra juni til juli.
Denne utviklingen for sjømat deles ikke av hjemmemarkedet, da utvalget er noe annerledes, med mindre vekt på typisk oppdrettsfisk som laks. I tillegg utgjør fisk, skall- og bløtdyr betraktelig mindre andel av næringsmiddelindustriens salg på hjemmemarkedet. Dette gjør at andre grupper som for eksempel frukt og grønnsaker bidrar til en tolvmånedersvekst for hele næringen på 4,4 prosent i juli, nær likt med juni, da den var på 4,5 prosent.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Innen utvinning av råolje og naturgass var prisene siste måned 20,9 prosent høyere sammenlignet med juni. Sammenlignet med juli i fjor lå prisene 38,2 prosent høyere.
- Innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjon av elektrisk kraft, var det et svakt prisfall fra juni til juli. Sammenlignet med samme måned i fjor lå prisene likevel rundt 41 prosent høyere.
