Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn innenlands
På eksportmarkedet falt prisene med 0,7 prosent sammenlignet med november i fjor, mot en ørliten prisoppgang fra oktober i fjor til i år.
Industrinæringen som bidro mest til å dra ned eksportprisene i november var petroleums- og kullvareindustrien, der prisene har falt kraftig sammenlignet med november i fjor. Prisfallet var på nærmere 24 prosent og en må helt tilbake til august 2023 for å finne en mer negativ tolvmånedersvekst for denne næringen.
En annen industrinæring som var med på å trekke eksportprisene ned fra november i fjor til i år var mineralproduktindustrien, i tillegg til eksporterte metallvarer, der sistnevnte falt med 3,4 prosent siste tolv måneder.
I likhet med de foregående månedene var det slik at hjemmemarkedsprisene steg mer enn for eksportmarkedet fra november i fjor til i år.
– Siden høsten i fjor og fram til april i år var prisveksten på eksporterte industrivarer betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og de siste sju månedene har veksten i tolvmånedersraten vært høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.
Prisene på industrivarer solgt til det norske markedet gikk totalt opp med 3,0 prosent fra november i fjor til samme måned i år. Dette var en litt større tolvmånedersvekst enn i oktober, da den var på 2,8 prosent.
Vedvarende prisvekst i norsk sjømateksport
Den viktigste næringen som dempet prisfallet på eksporterte industrivarer var næringsmiddelindustrien, der spesielt eksportert fisk hadde mye å si, med en oppgang på rundt 18 prosent fra november i fjor til i år. Bare siste måned økte fiskeprisene på eksportmarkedet med 4,2 prosent. Den kraftige prisoppgangen på eksportert fisk gjorde at prisene på eksporterte næringsmidler økte med totalt 14,4 prosent fra november i fjor til i år.
Prisene i metallindustrien på eksportmarkedet økte igjen fra november i fjor til i år, i motsetning til de seks foregående månedene da det var prisfall sammenlignet med samme måned året før.
Eksportprisene svinger mer enn på hjemmemarkedet
Det er vanlig at prisene på eksporterte industrivarer svinger mer, både opp og ned, enn varene som selges her hjemme. Det kommer blant annet av at det er ulike varer som eksporteres enn de som selges hjemme. Flere av eksportvarene svinger mye med forholdene i globale råvaremarkeder. Dessuten påvirkes de av endringer i kronekursen. Selv om prisveksten på eksporterte varer er lavere enn for de som er solgt hjemme når vi sammenligner november i fjor med samme måned i år, så ser vi at det har vært en noe raskere prisvekst på eksporterte varer i et kortere tidsperspektiv. Siste halvåret har eksportprisene svingt noe opp igjen, selv om de samlet sett fortsatt er lavere i november enn for ett år siden.
Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten for flere av de nevnte næringene på eksportmarkedet.
Dempet prisvekst på importerte matvarer
SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisendring på blant annet importerte varer, deriblant mat.
Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.
– Fra juli i fjor til i sommer tok prisveksten på importert mat seg opp igjen, men siden juni har den dempet seg betydelig, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Prisene på importerte matvarer økte med 3,5 prosent fra november i fjor til i år, litt ned fra veksten i forrige tolvmånedersperiode. Det var varegruppen kaffe, te, kakao og krydderier som hadde mest å si for samlet prisoppgang, der prisene økte med nesten 27 prosent.
På hjemmemarkedet økte prisene med 3,8 prosent godt hjulpet av økte priser på ulike fiskeprodukter. Fra november i fjor til november i år steg fiskeprisene med 5,2 prosent.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass ble redusert fra november i fjor til november i år med rundt 26 prosent, mens fra oktober i fjor til oktober i år var fallet på rundt 20 prosent. Nedgangen bidro til at prisene for PPI samlet sett falt med rundt 8,0 prosent.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte med rundt 56 prosent fra november fjor til november i år.
