Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.
Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden. PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport).
Økte priser for eksportrettet industri
Prisene norsk industri får for eksporterte varer har tatt seg betydelig opp det siste halvåret, etter at de svingte mye halvåret før.
Eksportprisene økte på slutten av 2024 og de første månedene i 2025, før de falt kraftig. Utviklingen skyldtes økte priser på sjømat og dels også på metaller og petroleumsprodukter fram til tidlig på fjoråret, som vi kan se i figur 1. Deretter falt prisene på alle disse varene, og spesielt sterkt for petroleumsprodukter, i første halvdel av 2025. Det siste drøye halvåret har prisene på eksporterte metaller og sjømat gått opp igjen, og prisveksten har vært ganske kraftig for sjømaten. Prisene på petroleumsprodukter, derimot, fortsatte å falle gjennom 2025 og inn i 2026. En annen viktig eksportnæring som har opplevd stort sett fallende priser det siste året, er kjemisk industri.
For industrien samlet sett var prisveksten fra juli i fjor til februar i år på rundt 5 prosent. For næringsmiddelindustrien, herunder eksport av sjømat, var veksten i samme periode på over 17 prosent og for metallindustrien rundt 10 prosent. Sammenligner vi med februar i fjor var likevel eksportprisene lavere i samme måned i år, med et fall på 2,2 prosent for industrinæringene samlet sett.
Jevn vekst i industriprisene hjemme
På hjemmemarkedet har industrien opplevd en jevnere prisvekst de siste par årene, sammenlignet med hva som har skjedd på eksportmarkedet. Det har vært noen svingninger i prisene også hjemme, men siden sommeren i fjor har tolvmånedersveksten i prisene på industrivarer solgt til norske kunder ligget stort sett mellom to og tre prosent.
Eksportprisene svinger mer enn på hjemmemarkedet
Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i prisene for flere industrinæringer på eksportmarkedet. Det kommer blant annet av at det er ulike varer som eksporteres enn de som selges hjemme. Flere av eksportvarene svinger mye med forholdene i globale råvaremarkeder. Dessuten påvirkes de av endringer i kronekursen.
Andre viktige tolvmånedersendringer
- Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt fra februar i fjor til februar i år med litt over 27 prosent, og bidro til at prisene for PPI samlet sett gikk ned med rundt 9 prosent i samme periode.
- Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte med 30,7 prosent fra februar i fjor til februar i år.
