Produsentprisindeksen (PPI) måler prisutviklingen innen industri, utvinning, kraftforsyning og bergverksdrift, både ved salg til det norske markedet og til utlandet. I denne artikkelen ser vi hovedsakelig på industrinæringene. Eksempler på viktige industrinæringer i Norge er næringsmiddelindustrien, kjemisk industri, petroleums- og kullvareindustrien samt metallindustri.

Produsentprisindeksen (PPI) måler utviklingen i prisene som viktige deler av norsk næringsliv får for varene sine. Sammenlignet med den mer kjente konsumprisindeksen (KPI) kan man si at PPI måler prisutviklingen på et tidligere punkt i verdikjeden. KPI måler prisene som husholdningene betaler i butikken, mens PPI måler prisene "ved fabrikkporten". Dermed er PPI en viktig indikator på hvordan det går i norsk næringsliv. Indeksen brukes til å analysere norsk økonomi og kan dessuten gi en pekepinn på hvordan prisutviklingen på varer som husholdningene kjøper vil bli i framtiden.

PPI måler prisutviklingen innen utvinning av råolje og naturgass, industrinæringene, kraft- og vannforsyning samt for enkelte tjenester, deriblant tjenester tilknytta olje- og gassutvinning. Prisene måles på varer solgt i første omsetningsledd fra produsenten og ut til det norske markedet (hjemmemarkedet), i tillegg til det utenlandske markedet (eksport). 

Lavere prisvekst i eksportrettet industri enn i innenlandsmarkedet

Prisene på industrivarer produsert i Norge steg samlet med 1,9 prosent fra oktober i fjor til oktober i år. I likhet med de foregående månedene steg prisene på hjemmemarkedet mer enn på eksportmarkedet, men gapet mellom prisveksten i de to markedene ble noe redusert den siste måneden.

– Siden høsten i fjor og fram til april i år var prisveksten på eksporterte industrivarer betydelig høyere enn for varer solgt innenlands. I april var forskjellen nesten borte og det siste halvåret har veksten vært høyere på hjemmemarkedet enn på eksportmarkedet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk Sentralbyrå.

Figur 1. Produsentprisindeksen. 12-månedersendring for industrien, eksport- og hjemmemarkedet.

På hjemmemarkedet gikk industriprisene opp med 2,8 prosent fra oktober i fjor til samme måned i år. Dette var en litt større tolvmånedersvekst enn i september, da den var på 2,6 prosent.

På eksportmarkedet var det prisfall fra september i fjor til september i år, mens det var tilnærmet uendrede priser i den siste tolvmånedersperioden.

En av industrinæringene med prisvekst på eksportmarkedet siste tolv måneder var næringsmiddelindustrien, med en prisoppgang på 11,6 prosent. Dette var en stor økning fra tolvmånedersveksten i september, da prisene steg med 7,2 prosent. Eksportert sjømat hadde en betydelig prisvekst på 15 prosent, og bidro mest til den samlede prisoppgangen på eksportert mat fra oktober i fjor til oktober i år. Bare siste måned økte fiskeprisene med 4,7 prosent, noe som resulterte i nok en ny prisrekord på eksportert sjømat.  

Innen kjemisk industri var prisveksten på eksportmarkedet på 4,3 prosent fra oktober i fjor til sammen måned i år. Dette var en betydelig oppgang fra forrige tolvmånedersperiode som var på 0,2 prosent.

Innen både metallindustrien og petroleums- og kullvareindustrien var det fortsatt lavere priser siste måned sammenlignet med samme måned året før, men fallet var likevel mindre enn ved forrige tolvmånedersperiode.

Som vi ser i figur 2 er det ikke uvanlig med store svingninger i tolvmånedersveksten for flere av de nevnte næringene på eksportmarkedet.  

Figur 2. Produsentprisindeksen. 12-månedersendringene de tre siste månedene for utvalgte industrinæringer på eksportmarkedet.

Dempet prisvekst på importerte matvarer

SSBs prisindeks for førstegangsomsetning innenlands (PIF) viser prisendring på blant annet importerte varer, deriblant mat. 

Gjennom stort sett hele 2023 var det høye tolvmånedersrater på importerte matvarer, med prisvekst på mellom 12 og 22 prosent. I februar 2024 falt tolvmånedersraten ned til litt under 3 prosent.

– Fra juli i fjor til i sommer tok prisveksten på importert mat seg opp igjen, men siden juni har den dempet seg betydelig, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.

Prisene på importerte matvarer økte med 4,2 prosent fra oktober i fjor til i år, litt ned fra forrige tolvmånedersperiode. Det var varegruppen kaffe, te, kakao og krydderier som hadde mest å si for samlet prisoppgang, der prisene økte med nesten 27 prosent.

På hjemmemarkedet derimot steg prisene mer den siste tolvmånedersperioden enn ved forrige, godt hjulpet av økte priser på ulike fiskeprodukter. Fra oktober i fjor til oktober i år steg prisene med 3,4 prosent.

Andre viktige tolvmånedersendringer

  • Prisindeksen for utvinning av råolje og naturgass falt fra oktober i fjor til oktober i år med rundt 20 prosent og dette var et betydelig høyere prisfall enn ved forrige tolvmånedersperiode. Nedgangen bidro til at prisene for PPI samlet sett falt med rundt 7 prosent, som var over dobbelt så stort prisfall sammenlignet med forrige tolvmånedersperiode. 
  • Prisene innen kraftforsyning, som omfatter strøm og distribusjonen av elektrisk kraft, økte med nesten 30 prosent fra oktober i fjor til oktober i år.