324832
324832
friartikkel
2017-10-04T13:30:00.000Z
no

Dokumentasjon

Om datagrunnlaget for registerbasert sysselsettingsstatistikk

Publisert:

Oppdatert:

Grunnlagsfilene for utlån av data fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er laget til bruk for statistikk. Det er gjort valg som vurderes å gi brukbare data på tabellnivå og for relativt aggregerte nivåer av en del variabler. På mikronivå vil det forekomme feil, og for noen variabler vil feilene kunne være store.

Data er organisert som årgangsfiler. Enheten på filene er person og inneholder opplysninger om arbeidsgiver (næring, sektor, beliggenhet) og arbeidsforhold (yrke og arbeidstid). Det er kun opplysninger om hovedarbeidsforholdet i november som er med på filene og ikke informasjon om evt. bijobber eller jobber på andre tidspunkter i løpet av året.

1. Datakilder

Til og med 2014 er data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken basert på flere ulike registre. De viktigste er NAVs Arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (Aa-registeret), lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og selvangivelsesregisteret administrert av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige og sivilarbeidere fra henholdsvis Vernepliktsverket og Siviltjenesteadministrasjonen, og Enhetsregisteret. Aa-registeret er hovedkilden til data om lønnstakere, men lønns- og trekkoppgaveregisteret utgjør et viktig supplement ved at det fanger opp lønnstakerforhold som ikke er meldepliktige til Aa-registeret. Begge registre har arbeidsforhold (jobber) som enhet.

Nytt datagrunnlag fra 2015

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAV Aa-registeret og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. A-ordningen er en samordnet innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB.

Referansetidspunktet er tredje uke i november. Til og med 2014 blir antall sysselsatte i alt bestemt slik at landstallet for henholdsvis lønnstakere og selvstendig næringsdrivende skal bli lik det Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser for disse gruppene i 4. kvartal. Bruk av AKU skyldes at vi ikke har hatt registre som dekker alle sysselsatte med god kvalitet. Etter innføringen av a-ordningen bestemmer ikke AKU lenger totalnivået på antall lønnstakere i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

2. Hvem blir regnet som sysselsatt?

Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

2000-2014

Variabelen kyrkstat angir kilden for informasjon om sysselsetting. Best kvalitet på mikronivå vil det være for de som har kode 1 og 2. Her er kilden NAVs Aa-register hvor det er dateringer av start- og stopp av arbeidsforhold. Også for de som har kode 6 (kilde: Vernepliktsregisteret) vil kvaliteten være god. For de andre vet vi at de har hatt inntekt som lønnstaker eller pensjonsgivende inntekt som selvstendig næringsdrivende i løpet av året, men ikke om de har vært sysselsatt i referanseuken for statistikken. Det er i hovedsak størrelsen på den årlige lønnsinntekten/næringsinntekten som bestemmer hvilke som inkluderes som lønnstakere/selvstendige for de som ikke har kode 1, 2 og 6 i kyrkstat. For disse vil dermed også analyser hvor man følger personer over tid være beheftet med større usikkerhet.

2015-

I a-ordningen rapporteres mange arbeidsforhold som SSB ikke regner som aktive i statistikkperioden, dette gjelder bl.a. sesongarbeidere, tilkallingsvikarer etc. Disse skal i utgangspunktet meldes ut med sluttdato idet jobben avsluttes, men dette gjøres i liten grad. Det er i hovedsak informasjon om lønn som bestemmer om arbeidsforholdet skal regnes som aktivt eller ikke i statistikkperioden.

Operasjonalisering av populasjonsavgrensningen til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er som følger:

  1. Startdato og eventuell sluttdato for arbeidsforholdet tilsier at man har jobb i referanseuken (uken med den 16. i)
  2. Informasjon om lønn og type lønnsutbetaling er viktig for å avgjøre om arbeidsforholdet skal regnes som sysselsetting og om det er aktivt i statistikkperioden
  3. Personer som ikke har mottatt lønn, men som er midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. skal også regnes som sysselsatte. For å identifisere dette benyttes informasjon om utbetaling av ytelser (sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger) og permisjoner/permitteringer. Kun permisjon/permitteringer med varighet under 90 dager regnes som sysselsetting.

I tillegg sjekkes arbeidsforhold uten lønns- og fraværsopplysning for ulike tidsforsinkelser, f.eks. kan det være en tidsforsinkelse i utbetaling av lønn ved nyoppstartede arbeidsforhold, eller manglede utbetaling av lønn for timelønte ved avvikling av ferie. Derfor inngår også arbeidsforhold med fersk startdato og arbeidsforhold med utbetalt lønn i måned t-1 og t+1 i populasjonen.

3. Om variablene næring, yrke, arbeidsforholdstype, arbeidssted og arbeidstid

2000-2014

For sysselsatte som ikke har kyrkstat 1 eller 2 vil ofte kvaliteten på disse variablene være av dårligere kvalitet. Det gis mer detaljer om dette under omtalen av hver variabel.

2015-

For variablene yrke og arbeidstid er det endringer etter innføringen av a-ordningen. Variablene arbeidssted og næring hentes fra SSBs virksomhets- og foretaksregister. Selve variablene er ikke endret fra tidligere årganger som følge av a-ordningen, men som det fremgår over er det brudd i tidsserien. Dette gjelder også sysselsatte fordelt etter disse variablene.

Selv om variabler som yrke og næring finnes på det mest detaljert nivået har ikke SSB kontrollert data på dette nivået, og publiserer heller ikke tabeller på ssb.no på dette nivået.

Næring

Næring for en person/jobb er bestemt av næring på virksomheten hvor man arbeider. Næring kan være feil av i hovedsak tre grunner:

  • Virksomheten har feil næringskode. Det er relativt beskjedent med slik feil. Noe vil oppstå fordi det er etterslep i kontroller av om virksomheter skulle ha endret sin næringskode. Slik kontroller skjer årlig for alle større virksomheter, samt for et utvalg av de små, av de i SSB som produserer næringsstatistikk. For næringer uten næringsstatistikk vil kvaliteten være dårligere. Det samme gjelder for små virksomheter som ikke er med i utvalgene til næringsstatistikkene.
  • Den andre og mer vanlige feil er at personen ikke er knyttet til riktig virksomhet i foretak med flere virksomheter. Arbeidsgiver kan for eksempel ha meldt inn alle ansatte bare på hovedvirksomheten til foretaket. Hvis alle virksomhetene har samme næring er likevel dette ikke noe problem for næringskoden, men vil kunne være et problem i forhold til personens geografiske arbeidssted. Generelt kontrolleres næring bare løpende på tabellnivå og da ned til 2-siffer næring. Kontrollen skjer også i hovedsak ved å se på større endringer på kommune- og fylkesnivå. Små feil vil derfor ikke bli oppdaget. For kommunal og statlig forvaltning er kontrollen mer detaljert. Det er likevel slik at man også her bare kan forvente at SSB oppdager relativt stor feil.
  • Den tredje årsak til feil i næringskode kan oppstå der foretaket ikke har skilt ut alle virksomheter med eget organisasjonsnummer. Om næringskoden er ulik på virksomhetene får man feil næring på en del av de ansatte. Slike feil blir kontrollert på mikronivå for de foretak som er med i næringsstatistikker.

Yrke

Yrket for en person/jobb skal bestemmes av de arbeidsoppgaver personen har.

2003-2014

  • Det er direkte informasjon om yrkestittel for sysselsettingsforhold som er innmeldt i Aa-registeret, men med unntak for ansatte i statlig forvaltning og for kommunalt ansatte fram til og med 2007. Her ble det meldt inn stillingskoder for henholdsvis statlig og kommunal forvaltning. Yrkeskoden bestemmes av arbeidsgiver via den yrkestittel arbeidsgiver mener at de ansatte har. Noen arbeidsgivere anvender yrkestitler på en avvikende måte i forhold til hva som er vanlig, og vil du kunne få feil yrkeskoder på disse ansatte.
  • For ansatte i statlig forvaltning og kommunal forvaltning med stillingskoder har SSB laget en omkoding av disse til yrkeskode men denne gir dårligere kvalitet blant fordi en del stillingskoder er for generelle, for eksempel konsulent.
  • For ansatte med sysselsettingskilde bare fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret eller for de som er selvstendige imputerer SSB yrkeskoder basert på ulike variable. Disse vil ha brukbar kvalitet på tabellnivå og grov yrkesgruppering, men ha store feil på mikronivå og anbefales generelt ikke brukt. Til bruk i mikro anbefales derfor bare å bruke variabelen ”yrke_imp” («yrke_publ» for STYRK08) for de med verdien A og B i variabelen ”Kyrke_imp”. De andre vil da få uoppgitt yrke. For en del av disse vil kombinasjon av utdanning og næring kunne gi en viss indikasjon på yrke.

2015-

  • Yrke rapporteres for alle ordinære og maritime arbeidsforhold i a-ordningen. For oppdragstakere/frilansere er det frivillig å rapportere yrke og rundt 14 000 av de 39 000 oppdragsforholdene i 2016 sto uten yrkeskode. Det rapporteres på 7-siffer, men det kontrolleres kun på de fire første sifrene i a-ordningen. Kontrollen sikrer kun at det rapporteres en gyldig verdi. Eventuell feil rapportering av yrke fanges ikke opp.
  • I a-ordningen rapporteres det også yrke for ansatte i statlig forvaltning. Til og med 2014 ble det kun rapportert stillingskoder for denne gruppen og som SSB omkodet til yrke, se over.
  • Det er to yrkesvariable man kan benytte f.o.m. 2015: arb_yrke (som er yrke rapportert i a-ordningen etter STYRK1998) og arb_yrke__styrk_08 (som er yrke rapportert i a-ordningen omkodet fra STYRK1998 til STYRK2008).
  • For selvstendige er det ikke rapportert eller imputert yrke. For en del av disse vil kombinasjon av utdanning og næring kunne gi en viss indikasjon på yrke.

For mer informasjon om yrke, se https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/maling-av-langsiktige-endringer-i-yrkesstrukturen

Arbeidsforholdstype (arb_type)

A-ordningen skiller mellom ulike typer arbeidsforhold: ordinære, maritime og oppdragstakere/frilansere m.m. Det er det er mindre rapporteringskrav for arbeidsforhold av typen oppdragstakere/frilansere enn for ordinære/maritime arbeidsforhold. Blant annet er det for frilansere/oppdragstakere kun krav om å rapportere arbeidsforhold når det utbetales lønn, og med unntak av startdato (og sluttdato) er alle opplysningene frivillig å rapportere. Det betyr at det er mindre presise data om denne gruppen. Gruppen frilansere/oppdragstakere m.m. omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn, mv. Mer informasjon om arbeidsforholdstype og hvilke opplysninger som må rapporteres finnes i veiledningen for a-ordningen.

Arbeidsstedskommune

En persons arbeidssted bestemmes i utgangspunktet av beliggenhetsadressen til virksomheten hvor personen arbeider. Som for næring kan feil i arbeidssted skyldes gal adresse på virksomheten eller at den sysselsatte er registrert på feil virksomhet. Det er det siste som oftest er tilfelle ved feil. Det finnes noen unntak fra at virksomhetens adresse bestemmer arbeidsstedskommunen. I tillegg vil man for noen yrker ikke ha registrert faktisk arbeidssted.

  • For selvstendig næringsdrivende som ikke er registrert med organisasjonsnummer, anvender man bostedskommune som arbeidsstedskommune. Det er også noen grupper lønnstakere som får bostedskommune registrert i felt for arbeidsstedskommune. Det gjelder sjøfolk og ansatte i Forsvaret.
  • En del faktiske arbeidssted er slik at det ikke kreves at det opprettes egen virksomhet på stedet. Det gjelder for arbeidssteder av kort varighet som for eksempel bygge- og anleggsplasser.
  • En annen gruppe er arbeidssteder med bare en eller svært få ansatte. De ansatte vil da i hovedsak være registrert på den virksomheten hvor de administrativt hører hjemme i foretaket.
  • Ansatte i byråer som driver utleie av arbeidskraft vil ha arbeidsstedskommune til den administrative enheten de hører under og ikke til den virksomheten de er utleid til.
  • En del ansatte er i yrker der de er mobile som en del av arbeidet. Det gjelder for eksempel mange innen transportvirksomhet. Disse vil da som regel være knyttet til den administrative enheten de hører til.
  • Når det gjelder kontroll av opplysninger om arbeidssted så kontrolleres dette dels via at man sjekker at foretakene har opprettet eget organisasjonsnummer for hver virksomhet de har og dels via at de ansatte er riktig fordelt på disse. Kontrollen skjer likevel i hovedsak ikke lenger ned enn til kommunenivå. Kvaliteten på data på bydelsnivå og grunnkrets vil derfor være dårligere. SSB publiserer generelt ikke sysselsettingsdata ned på grunnkretsnivå. Det kan likevel forsvares å utlevere slike til visse forsknings/analyseprosjekt når grunnkretsene skal brukes som byggesteiner i større grupperinger på tvers av kommunegrenser.
  • Ved bruk av sysselsettingsdataene til pendlingsanalyser/transportanalyser må man i tillegg til ovenstående punkter også være klar over at man ikke vet noe om hvor ofte sysselsatte reiser fra bosted til arbeidssted. Dette er særlig aktuelt for deltidssysselsatte. Vi nevner også det kjente problemer med bostedsregistrering for studenter. Mange vil være registrert bosatt i foreldrenes kommune og ikke i den kommunen de faktisk bor. Mange av de usannsynlige lange pendlingsstrømmene vil være forårsaket av slike forhold.

Arbeidstid

2000-2014

Dette gjelder avtalt arbeidstid i referanseuken. Også her er det slik at vi bare har direkte informasjon for de sysselsettingsforhold som har Aa-registeret som kilde. For de andre er det gjort imputeringer. Hovedmodellen er at man fra AKU ser hvordan forholdet er mellom avtalt arbeidstid (for selvstendige gjennomsnittlig ukentlige arbeidstid) og årlig lønnsinntekt (næringsinntekt for selvstendige). Tilsvarende forhold mellom inntekt og arbeidstid antar man at det er for sysselsatte i register (for de uten arbeidstid fra Aa-registeret). Dette gir selvsagt en del feil på mikronivå. Særlig for selvstendige kan det bli en feil som følge av at næringsinntekt og arbeidstid ikke er like nært korrelert som lønnsinntekt og arbeidstid.

2015-

I a-ordningen er «forventet arbeidstid» erstattet av «stillingsprosent», «antall timer fulltid per uke» og «betalte timer» for timelønte. Avtalt/forventet arbeidstid er utledet fra de to førstnevnte variablene.

Det er en del kvalitetsutfordringer knyttet til rapportering av arbeidstid. Det går dels på manglende verdier, dels på at det oppgis default-verdier (0 eller 100 for stillingsprosent) og dels at det oppgis ekstremt lave eller høye verdier. Der det er mulig korrigerer vi for manglende/feil opplysninger.

  • En del lønns- og personalsystemer hadde 0 som default-verdi i sine systemer for timelønte i 2015. Når dette ble endret i 2016 rapporterte mange 100 istedenfor. Dermed er det en ikke-reell endring i heltidsandelen mellom 2015 og 2016. Endringer i stillingsprosent og heltids/deltidsandeler mellom 2015 og 2016 må derfor tolkes med forsiktighet.
  • Det mangler stillingsprosent for mange timelønte. Stillingsprosent blir da beregnet fra antall betalte timer og antall timer fulltid per uke.
  • I en del tilfeller rapporteres det åpenbart feilaktige stillingsprosenter. Maks stillingsprosent per arbeidsforhold settes til 120, mens manglende stillingsprosent som nevnt beregnes. Negative stillingsprosenter settes til null. Dersom man har flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres arbeidsforholdene. Dersom to eller flere arbeidsforhold er 100 settes sum stillingsprosent lik 100.
  • Personer med samlet stillingsprosent over 160 får stillingsprosenten redusert i ett eller flere av arbeidsforholdene, slik at summen ikke overstiger 160 prosent.
  • Variabelen «innrapportert stillingsprosent» er stillingsprosenten slik den ble innrapportert, uten beregninger for manglende verdier eller justeringer av urealistiske verdier.
  • Også variabelen «antall timer fulltid per uke» justeres for åpenbare feil og mangler. Overdrevent høye timetall settes lik 37,5. timer. Dersom feltet mangler og det er oppgitt en skiftordning blir denne verdien brukt.
  • Variabelen avtalt arbeidstid er altså utledet og ikke direkte sammenlignbar med tidligere årganger.

Variabelen som angir heltid/deltid (arb_heldeltid) er utledet fra stillingsprosent (arb_stillingspst). Stillingsprosent >= 100 = heltid og stillingsprosent < 100 = deltid.

4. Generelt om kategorivariabler

I a-ordningen (fra og med 2015) blir manglende verdi erstattet med ‘-2’. Ugyldig verdi i henhold til kodeliste erstattes med ‘-1’. Det forekommer også blank (eller ‘.’) og enkelte kodelister har egne koder for uoppgitt.

5. Sammenheng med tidligere årganger

Nytt datagrunnlag for registerbasert sysselsettingsstatistikk har ført til at antall sysselsatte/antall arbeidsforhold fra og med 4. kvartal 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger.

Det er to hovedårsaker til at tallene fra og med 4. kvartal 2015 ikke er sammenlignbare med tidligere årganger:

  • A-ordningen er nytt datagrunnlag fra og med 2015.
  • Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) brukes ikke lenger for å bestemme totalnivået for antall lønnstakere (se omtale under «Datakilder»).

Dette betyr at differansen mellom publiserte tall for 2014 og 2015 ikke tilsvarer faktisk endring i sysselsettingen. Endringstallene må derfor tolkes med forsiktighet.

A-ordningen gir generelt et bedre datagrunnlag ved at det er mer korrekt på individnivå samt at det dekker flere lønnstakerforhold enn Aa-registeret. Endringen i tidsserien er nærmere omtalt i notatet «Nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk».

For mer detaljer om sysselsettingsdataene som ligger til grunn for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til og med 2014 vises til Registerbasert sysselsettingsstatistikk. Dokumentasjon (Notater 2010/8).

Kontakt