Historiske artikler
Folketellinger er ikke noe nymotens påfunn. Best kjent er vel tellingene nevnt i Bibelen, der omtalt som manntall. På 1700-tallet begynte europeiske land å holde folketellinger som kunne gi grunnlag for en statistisk beskrivelse og analyse av befolkningen.
"Ved kongelig Resolution, datert Jægersborg Slot 26de Juli 1701, udfærdigedes Ordre til Vicestatholderen, Stiftsbefaligsmændene, Biskoperne m.fl. Embedsmænd om snarest mulig at optage et nøiagtigt Mandtal over alle Mandspersoner i Norge."
I 1891 var befolkningen i Norge rett i overkant av 2 millioner. Nærmere 7400 personer levde som rentenister og kapitalister, mens nesten 9000 personer brukte stall og fjøs til nattelosji.
I hundre år samlet myndighetene informasjon om "de sinnssyke" gjennom folketellingene. Det var ikke bare enkelt, verken for dem som fylte inn skjemaene eller dem som bearbeidet statistikken.
Folketellingen 3. desember 1900 vitnet om en befolkning i vekst som hadde fått bedre boforhold. Det var et stort kvinneoverskudd, flere var dissentere og andelen «abnorme» var større på bygdene enn i byene. Det siste trodde statistikerne de hadde forklaringen på...
I folketellingen i 1910 ble folk for første gang bedt om å oppgi statsborgerskap, og statistikerne var opptatt av å beregne hvor stor andel av befolkningen som var av «fremmed race». Men noen var mindre fremmede enn andre.
Folketellingen i 1920 inneholdt mye ny informasjon om norske boligforhold. Folk bodde bedre, byggeskikkene i byer og bygder var i endring, men øst var øst, mens vest var vest
Folketellingen i 1930 satte spesielt fokus på befolkningens inntekt og formue. Det var store forskjeller mellom inntektene i bygd og by, og gifte kvinner ble holdt utenfor da ”disse som oftest ikke er særskilt lignet”.
De spesielle omstendighetene i 1946 satte klare begrensninger på folketellingen dette året. Likevel ble det avdekket at norske kvinner fødte barn som aldri før og at bygdene vokste raskere enn byene.
Folketellingen i 1950 var den første som kartla befolkningens utdanningsnivå, og mange syntes spørsmålet var veldig privat. 35 prosent av mennene og 26 prosent av kvinnene hadde utdanning utover folkeskolen.
Folketellingen i 1960 la grunnlaget for det sentrale personregisteret og kartla for første gang hvor mange som hadde bil og telefon.
Folketellingen i 1970 satte fokus på befolkningens arbeidstid, utdanning, boligstandard og husholdningstype. I tillegg til de seks hovedheftene ble det gitt ut markedstall samt hefter for hver enkelt kommune.
Artikler i denne publikasjonen gir et innblikk i dette rikholdige materialet. Artiklene tar for seg ulike sider ved den norske industriutviklingen fra midten av 1800-tallet og fram til i dag, med utgangspunkt i industristatistikken og nasjonalregnskapet.
Artiklene i denne publikasjonen tar for seg helsestatistikk og helsetilstanden, og analyserer utviklingen fra 1800-tallet og framover. Temaene inkluderer blant annet dødsårsaker, krigsdødsfall i utlandet, helseforskjeller mellom folk i by og land, sosial ulikhet i helse, rekruttenes gjennomsnittshøyde, tuberkulose og kampen mot infeksjonssykdommene, offentlig engasjement innenfor tannhelse, historiske helseutgifter og sykehusutviklingen.
Er Norge fremdeles lillebroren i utviklingen av velferdsstaten? Kommer navnetrendene fra Sverige? Hvor mye fattigere var Norge enn Sverige i 1905, og når gikk Norge forbi Sverige i BNP per innbygger?
Boka er en innfallsport til folketellingene som har vært en fast institusjon i norsk forvaltning og statistikk gjennom to århundrer.
Med sin reise over Atlanteren i 1821 har Cleng Peerson fått ettermæle som den første norske utvandreren til Amerika. Masseemigrasjonen fra Norge startet imidlertid ikke før i 1866. En type utvandring som voldte problemer var matroser som rømte til utlandet. Fra 1871 til 1915 rømte 41 500 mann fra norske skip i USAs havner.
I 1998 investerte oljeselskapene 1,5 milliarder kroner hver eneste uke. Til sammenlikning er det opprinnelige budsjettet for Operabygningen i Oslo på 1,8 milliarder kroner. De siste års enorme investeringer har gjort Norge til verdens 6. største oljeprodusent og en hovedleverandør av naturgass til Europa.
Mens over 60 prosent av utgiftene til den gjennomsnittlige arbeiderfamilien i 1906 gikk til matvarer, alkohol og tobakk, var andelen sunket til om lag 15 prosent på slutten av 1990-tallet.
Ved folketellingen i 1801 var Bergen omtrent dobbelt så stor som Oslo. 200 år seinere er hovedstaden større enn Bergen, Trondheim og Stavanger til sammen.
Fra midten av 1960-tallet har 80 000 industriarbeidsplasser blitt borte. Nedgangen har skjedd i de tradisjonelle industrifylkene, Oslo, Østfold, Buskerud og Telemark. På Vestlandet er det blitt flere industriarbeidere.
- Vor ære og vor magt har hvide seil os bragt, skrev Bjørnstjerne Bjørnson i 1868. Fra 1878 var det imidlertid sjelden at seilene bar uskyldens farge, og de bragte ikke rikdom og berømmelse, men ofte fallit og havari. I 1894 ble det registrert mer enn seks forlis i uka og nær 10 prosent av landets samlede tonnasje gikk tapt.
Selv om alle husstandene i Oslo hadde innlagt strøm før krigen, forteller en sosialstatistisk undersøkelse at vedkomfyren holdt stand. Totalt 75 av 100 nordmenn bodde i 1937 i bolig med innlagt elektrisitet.
I forkant av behandlingen av regjeringens forslag til forvaltningen av rovvilt, har diskusjonen om ulv og bjørn i norsk natur blusset opp - igjen.Ifølge foreløpige tall fra Direktoratet fra naturforvaltning var det en avgang på 6 ulv, 4 bjørn, 33 gauper og 37 jerv i jaktåret 2003/04.
Opptil 30 000 tilreisende fiskere og tusenvis av løsarbeidere skapte et livlig folkeliv under Lofotfisket. Historisk statistikk kaster nytt lys over det tradisjonsrike fisket og sammenlikner livet i Lofoten i løpet av de hektiske vintermånedene med karnevalene i sydligere strøk.
I september 1999 gjorde "Axel" sitt siste slep av tømmer i Skiensvassdraget. Slepedamperen ble kjøpt fra Wilhelmsbergs mekaniske verksted i Gøteborg for 23 250 kroner i 1903 og oppkalt etter overingeniør A. Borchgrevink. Den offisielle fløtingsstatistikken gikk inn i 1985 som var det siste året det ble fløtt tømmer i Glomma.
Fra de første initiativene om å lovregulere arbeidsforholdene for hushjelpene i slutten av det nittende århundret, skulle det gå 50 år før en lov ble vedtatt. Sekretær Signy Arctander i Statistisk sentralbyrå var sentral i arbeidet med ny lov gjennom en stor empirisk undersøkelse om husshjelpenes arbeidsvilkår.
Norge benyttet barnearbeid i industrien i større omfang enn både Sverige, England og USA. Bruken av barn var særlig stor i tobakksindustrien og ved fyrstikkfabrikkene.
Det ble eksportert 350 flere isbjørnunger enn tidligere antatt i tidsrommet 1871 til 1973. Fangststatistikken oppgir at det ble tatt vel 1 650 levende bjørner, sammenligninger med andre statistikkilder viser at det korrekte antallet er 2 000. Isbjørnene ble solgt til zoologiske hager, tivolier og varietéteatre over hele verden.
Norges varehandel har gjennom 150 år vært konsentrert om noen få, store og nærliggende land – særlig i Europa. Samtidig har konsentrasjonen gradvis avtatt, og nye handelspartnere som USA og særlig Kina har fått økt betydning. Utviklingen gjenspeiler forskyvinger i økonomisk makt og historiske hendelser som kriger, oljealder og globalisering.
Inntil 1890 ble folketellinger i Norge gjennomført helt manuelt. Sammenstilling av tall og mer detaljert beskrivelse av befokningen ut fra spørsmålene stilt og svar var en komplisert oppgave. Etter hvert kunne man overføre tellingene til en elektrisk telle- og sorteringsmaskin. Dermed kunne det lages riktigere tabeller.
Gunnar Jahn var direktør i Statistisk sentralbyrå 1920-1945. I dette dokumentet beskriver han mange ulike områder i det norske samfunn fra langt tilbake i tid. Det omhandler områder innenfor industrien, som f.eks. bergverkdrift, jernverk, bryggerier, bomuldsindustri, fyrstikkfabrikk, skibsbyggerier, kobber, teglverk, urmakere, tekstil, bakeri- og kjæksfabrikkene, margarinindistri og hermetikk.
Ved hvert 25-årsjubileum har det blitt utarbeidet en meldring som har beskrevet utviklingen i Statistisk sentralbyrå og i offisiell statistikk i perioden. I forbindelse med 125 års jubileet i 2001, ble dette heftet med oversikt over SSBs historie utgitt.
Her fortelles det om "Oplysning om banenettets sukcessive Udvikling, dets Fordeling paa de forskjellige Amter, Banernes økonomiske og juridiske Stilling og Driftsadministrasjon, samt beskrivelse av Banerne og deres Udstyr med rullende Materiel".
For å supplere boligstatistikken for Norges bygder i 1920, ble det samlet inn opplysninger om bygningstyper på landsbygda fra de enkelte ordførere. Det ble gitt grunnriss av boligene fra en rekke bygder, noen ganske rått tegnet, andre omhyggelig utført med oppgaver over størrelse og nærmere beskrivelse.
Vi har gravd i statistikken og sett på hvordan navnetrender har endret seg. Hva er de vanligste navnene gjennom tidene, og hva heter en typisk generasjon X eller Z-er?
Forsvarsutgiftenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) har svingt med kriger og spente perioder og hendelser, samt ut fra utviklingen i BNP, økonomiske kriser og utvikling globalt og regionalt. Men verdens forsvarsutgifter har vært høyere før. Norges forsvarsutgifter øker nå betydelig, også sammenlignet med andre land.
Antall kjøretøy på norske veier stiger, mens trafikkulykker med personskade synker. Her er statistikk helt fra 1946. Toppåret for ulykker var 1970 selv om det i dag er mange flere kjøretøy på norske veier. I 2024 var det nesten fem ganger så mange biler som i 1970, mens trafikkulykkene med drepte og hardt skadde personer har gått ned 87 prosent i samme periode.