Tall for 2025 fra Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter er nå oppdatert med formålsfordelte utgifter. Et av de mest synlige utviklingstrekkene i denne delen av statistikken de siste årene er den kraftige økningen i utgifter til forsvarsformål. Forsvarsutgiftene gikk fra 115 milliarder kroner i 2024 til 172 milliarder i 2025, noe som er en økning på 50 prosent.
Den viktigste grunnen til økningen er den militære støtten til Ukraina. Det meste av denne støtten føres som kapitaloverføringer til utlandet, og vises i den blå delen av søylene i figur 1. Overføringene domineres av Ukraina-støtten, men utenom dette er det også en liten andel som går til NATOs driftsbudsjett. For en mer utfyllende artikkel om forsvarsutgiftene bakover i tid, se Er forsvarsutgiftene høyere enn før?.
Lavere andel til utdanning
Offentlig forvaltnings utgifter er delt inn i ti ulike hovedformål, der utdanning er et av dem. De samlede utdanningsutgiftene lå på 255 milliarder kroner i 2025, og den største kategorien er grunnskole. Fra 2024 til 2025 hadde utdanningsutgiftene en relativt lav vekst, på kun 1,8 prosent. Mye av forklaringen på dette er reduserte investeringer til utdanningsformål i kommuneforvaltningen, blant annet som følge av ferdigstilling av bygg. De siste ti årene har andelen av totale utgifter som går til utdanning falt, fra 11,1 prosent i 2016 til 9,5 prosent i 2025.
Fallende overskudd
Offentlig forvaltnings Målt ved nettofinansinvesteringer. i 2025 er beregnet til 581 milliarder kroner, noe som er 104 milliarder kroner lavere enn i 2024. Reduksjonen skyldes lavere inntekter fra petroleumsproduksjonen. Overskuddet har falt hvert år siden toppnivået i 2022, men er likevel over 10 prosent av BNP, noe som er høyt sammenlignet med andre land.
Strømstøtte gir økning i subsidiene
I tillegg til oppdaterte tall for 2025, publiseres også nye tall for 1. kvartal 2026. Offentlig forvaltnings inntekter gikk noe ned fra 1. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026, mens utgiftene i samme periode økte med om lag 7 prosent. Bakgrunnen for inntektsreduksjonen er et fall i formuesinntektene, men deler av nedgangen er midlertidig. Formuesinntektene fluktuerer mye, blant annet fordi utbytter fra de offentlig eide foretakene ikke nødvendigvis utbetales samme kvartal hvert år. På utgiftssiden hadde subsidiene en av de mest merkbare endringene, med en økning på over 30 prosent fra 1. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026. Dette skyldes strømstøtteordningene, inkludert Norgespris, som samlet lå på om lag 12 milliarder kroner i 1. kvartal 2026.