Foreløpige tall fra nasjonalregnskapet viser at produksjonen falt 2,1 prosent fra 2019 til 2020, målt i faste priser. I samme periode falt klimagassutslippene 6,8 prosent. Dette førte til at Utslipp (her klimagassutslipp målt i tonn CO2-ekvivalenter) per produsert mengde vare eller tjeneste (produksjon/bruttoprodukt i millioner kroner målt i faste 2015-priser). for produksjon falt 4,8 prosent. Norsk økonomi ble dermed mer utslippseffektiv gjennom pandemien.
Utslippsintensiteter benyttes til å belyse utviklingen mellom økonomisk vekst og utslipp til luft. En nedgang i utslippsintensiteten vil si at man forurenser mindre per krone produksjon eller per krone verdiskapning. En redusert utslippsintensitet kan oppnås enten ved at næringene blir mer utslippseffektive, eller ved strukturendringer der næringer med lite utslipp vokser på bekostning av næringer med høye utslipp.
Utslippsintensiteter beregnes ved å koble nasjonalregnskapsdata med utslippsstatistikk på næringsnivå. Utslippstallene som benyttes følger en økonomisk definisjon av Norge, tilsvarende den som brukes i nasjonalregnskapet. Avgrensningen skiller seg fra de nasjonale utslippstallene som benytter en geografisk definisjon. Til forskjell fra den geografiske definisjonen, inneholder tallene som presenteres her også utslipp fra utenriks sjøfart og utenriks luftfart.
I moderne markedsøkonomier er det tendens til at produksjonen deles opp på stadig mer spesialiserte produsenter. Dermed oppstår lengre produksjonskjeder, og en konsekvens er at den samlede produksjonen øker, uten at sluttproduktet blir større. For å korrigere for dette, ser man vanligvis på utvikling i Økonomisk merverdi opptjent gjennom produksjon, definert som produksjon minus produktinnsats., der slike leveranser innad i produksjonskjedene ikke inngår. Bruttoproduktet falt med 0,5 prosent i perioden 2019 til 2020. Hvis vi er interessert i å måle utslipp opp mot inntektsgrunnlaget for landet, er bruttoprodukt mest interessant. Utslippsintensiteten for bruttoprodukt falt med 6,3 prosent fra 2019 til 2020.
Flere utslippsintensive næringer har bedret intensiteten
Blant de næringene som har de høyeste klimagassutslippene i forhold til produksjonen, er det bergverksdrift og utvinning, inkludert tilknyttede tjenester som har bedret utslippsintensiteten mest. Utslippsintensiteten for produksjonen falt 11,2 prosent for denne næringen i 2020. Bak dette tallet ligger en utslippsnedgang på 4,7 prosent kombinert med en produksjonsøkning på 7,3 prosent. Driftsstans i olje- og gassutvinning og lavere gassproduksjon bidro til reduserte utslipp. Det var også økt oljeproduksjon i sammenheng med at det elektrifiserte oljefeltet Johan Sverdrup hadde første hele driftsår i 2020.
For energi- og vannforsyning, avløp og renovasjon falt utslippsintensiteten for produksjonen samlet sett med 10,6 prosent. En lavere og mer fornybar fjernvarmeproduksjon kan være en årsak til utviklingen.
Mindre klimagassutslipp fra transportnæringene
Transportnæringenes klimagassutslipp sank med 13,5 prosent fra 2019 til 2020. Pandemien resulterte i mindre reisevirksomhet og nedgangen var spesielt stor for luftfarten. De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser et produksjonsfall for transportnæringene på 17,1 prosent. Det er større usikkerhet knyttet til transportnæringene, men på nåværende tidspunkt ligger det an til en økning i utslippsintensiteten på 4,3 prosent.
Pandemien har også påvirket utslippsintensiteten gjennom strukturelle endringer. Transportnæringene har den høyeste utslippsintensiteten, og har dermed de høyeste klimagassutslippene i forhold til produksjonsvolum. I 2019 sto transportnæringene for 7,1 prosent av produksjonen i norsk økonomi, mens tilsvarende tall for 2020 var 6,0 prosent. Denne overgangen til mindre utslippsintensive næringer har bidratt til å senke utslippsintensiteten for økonomien som helhet.
Større usikkerhet enn vanlig
Det foreløpige nasjonalregnskapet bygger på at en rekke regnskapsstørrelser anslås ved hjelp av ulike indikatorer. Det foreløpige regnskapet for 2020 må betraktes som mer usikkert en normalt. De store omveltningene i norsk økonomi kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i et normalår.
Utslippsintensitetene bygger på de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2020, og situasjonen kan derfor endre seg når de endelige tallene foreligger.
