De foreløpige tallene fra statistikken Utslipp til luft viser en nedgang på 0,5 millioner tonn Effekten en gitt mengde CO2 har på den globale oppvarminga over en periode på 100 år. De øvrige drivhusgassene har ulikt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO2, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO2-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. sammenliknet med 2024.
– Utslippene fortsetter å synke, men nedgangen er noe svakere enn det vi har sett de siste par årene, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB.
Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang på 13,9 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no).
Regjeringen har uttrykt et ønske om å oppfylle målet i samarbeid med EU. Dette åpner for å kjøpe kvoter fra EU-land. I denne statistikken skiller ikke SSB mellom utslipp fra kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor (miljodirektoratet.no).
Størst nedgang i veitrafikk
Utslippene fra veitrafikk gikk ned med over 8 prosent fra 2024, og var det største bidraget til nedgangen totalt i klimagasser. I 2025 var det 20 prosent flere elbiler på norske veier sammenliknet med året før, og elbiler utgjorde 95 prosent av nyregistrerte personbiler.
– Overgangen til flere elbiler fortsetter å redusere forbruket av bensin og diesel, informerer Melby Bothner.
Olje og gassutvinning
Den største kilden til klimagassutslipp i Norge er olje- og gassutvinning som står for nesten en fjerdedel av totalutslippene. Norsk olje- og gassproduksjon holder seg fortsatt høy og stabil, samtidig som norsk gass spiller en nøkkelrolle i å sikre energiforsyningen til Europa. Utslippet gikk ned 0,9 prosent sammenliknet med 2024, noe som er mer utflating enn den tidligere synkende trenden. På sokkelen har det vært en liten økning i utslipp, mens for landanlegg gikk utslippene ned.
Klimatiltakene i denne sektoren har i stor grad bestått av elektrifisering med strøm fra land eller havvindkraft, samt redusert fakling. Noen tidligere planlagte prosjekter knyttet til omlegging til drift med strøm fra land ble stanset på grunn av svak lønnsomhet (sodir.no).
Noe økning i industriutslipp
Utslipp fra industri og bergverk økte med 1,6 prosent i 2025 sammenlignet med året før.
– Mye av økningen kan forklares av flere tilfeller av driftsstans i industrien i 2024 med tilhørende lavere utslipp. Utslippsøkningen i 2025 viser at det er en mer normal drift i industrien igjen, sier Melby Bothner.
Et prosjekt for karbonfangst og -lagring ble ferdigstilt i 2025, men det er for tidlig å se tydelige effekter av dette.
Svak økning for jordbruk
For jordbruk var det en svak økning i klimagassutslipp på 0,9 prosent mellom 2024 og 2025. Den viktigste årsaken var økt forbruk av mineralgjødsel.
Det er gjennomgang av utslippsberegningene til veitrafikk i forbindelse med ny versjon av modellen Handbook of emission factors for road transport (HBEFA versjon 5.1). Utslippsfaktorer og datagrunnlag i modellen oppdateres til publisering av endelige tall i november 2026. Dette vil påvirke hele tidsserien fra 1990.
Norges klimamål under Parisavtalen er å kutte utslipp av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med 1990 (regjeringen.no). For å oppnå målene har Norge forpliktet seg til en klimaavtale med EU, og Norge arbeider med å oppdatere avtalen på følgende tre pilarer: Skog – og arealsektoren inngår ikke i statistikken Utslipp til luft. Eventuelle kjøp og salg av kvoter for å oppnå klimamålene inngår heller ikke i statistikken.
