Statistikken Utslipp til luft viser en reduksjon av klimagasser på 6,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter tilsvarer effekten en gitt mengde CO₂ har på den globale oppvarminga over en gitt periode. De øvrige drivhusgassene har ulikt oppvarmingspotensial (GWP-verdi) enn CO₂, og utslipp av disse gassene omregnes derfor til CO₂-ekvivalenter i henhold til deres GWP-verdier. siden 1990. Olje og gass, industri og veitrafikk er de største bidragsyterne til utslippene, og det er tiltak innen disse områdene som hovedsakelig har bidratt til de største utslippsreduksjonene.

– Nedgangen siden 1990 skyldes i hovedsak mer utslippsreduserende teknologi i industrien, elektrifisering innen olje- og gassproduksjon, biodrivstoff og innfasing av elbiler, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner.

Figur 1. Totalt klimagassutslipp, 1990-2024. Millioner tonn CO₂-ekvivalenter

¹ Inkluderer også jernbane, fiske, fritidsbåter, snøscooter, traktorer og andre motorredskaper.
² Omfatter blant annet avfallsdeponigass, slitasje fra veier, dekk og bremser og jernbaneledninger, og bruk av produkter med fluorgasser og løsemidler.
Kilde: Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

I 2015 ble Paris-avtalen vedtatt, hvor Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no).

– Med en nedgang i klimagasser på nærmere 13 prosent, ligger Norge foreløpig et godt stykke unna å nå forpliktelsene. Kjøp av kvoter for utslippskutt i utlandet kan påvirke måloppnåelsen, men vises ikke i denne statistikken, presiserer Bothner.

Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (regjeringen.no). Regjeringen ønsker å oppfylle målet i samarbeid med EU gjennom en klimaavtale fordelt på følgende pilarer med ulike mål:

  • kvotepliktig sektor (det europeiske kvotesystemet)
  • ikke-kvotepliktig sektor (innsatsfordeling)
  • skog- og arealsektoren (utslipp og opptak)

Utslipp og opptak fra skog- og arealsektoren inngår i NIBIOs klimaregnskap, og er ikke del av statistikken Utslipp til luft (nibio.no). Eventuelle kjøp av kvoter for å oppnå klimamålene inngår ikke i statistikken.

Utslippsreduksjon fra 2015

Siden 2015 har klimagassutslippene i Norge vist en nedadgående trend. Det kan sees i sammenheng med utslippsreduserende tiltak på flere områder, men også driftsstans i anlegg innen olje- og gassutvinning og industri. I 2020 førte koronapandemien til ytterligere reduserte utslipp, men det økte igjen i 2021, blant annet fra veitrafikk og industrien. Fra 2023 til 2024 sank klimagassutslippene med 4 prosent. Nedgangen skyldes hovedsakelig elektrifisering av sokkelen og driftsstans på flere industrianlegg (miljodirektoratet.no), i tillegg til mer biodrivstoff og flere elbiler i veitrafikken.

Figur 2. Utvikling i klimagassutslipp pr utslippskilde, 1990-2024. Millioner tonn CO₂-ekvivalenter

¹ Inkluderer også jernbane, fiske, fritidsbåter, snøscooter, traktorer og andre motorredskaper.
² Omfatter blant annet avfallsdeponigass, slitasje fra veier, dekk og bremser og jernbaneledninger, og bruk av produkter med fluorgasser og løsemidler.
Kilde: Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

Olje- og gassutvinning har vært den største driveren til klimagassutslippene siden 2007. Særlig energieffektivisering, og etter hvert elektrifisering på sokkelen, har bidratt til 25 prosent lavere utslipp fra kilden fra 2015. I 2024 var utslippet 11 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det er nesten 550 000 tonn lavere enn året før.

I trafikken har antall kjøretøy og kjøring på veiene økt. Mer bruk av innblandet biodrivstoff og flere elektriske kjøretøy har likevel bidratt til 27 prosent lavere klimagassutslipp fra veitrafikken siden 2015. I 2024 var utslippet på 7,5 millioner tonn, og er dermed redusert til nesten samme nivå som i 1990.

Av de store utslippskildene har industrien bidratt minst til utslippsreduksjonen fra 2015. Utslippet fra industri- og bergverk sank 10 prosent til 10,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2024. Klimagasstiltak som ble gjennomført på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet har likevel bidratt til at utslippet nesten er halvert sammenlignet med 1990.

Figur 3. Prosentvis endring av utslipp etter kilde, 1990-2024

¹ Inkluderer også jernbane, fiske, fritidsbåter, snøscooter, traktorer og andre motorredskaper.
² Omfatter bl.a. avfallsdeponigass, slitasje fra veier, dekk og bremser og jernbaneledninger, bruk av produkter med fluorgasser og løsemidler.
Kilde: Utslipp til luft, Statistisk sentralbyrå

Tiltak i andre utslippskilder

Det har også vært klimatiltak på andre områder som ikke er like synlige i utslippsregnskapet. Blant annet er det innført krav om innblandet biodrivstoff i luftfart, ikke-veigående maskiner og sjøfart (miljodirektoratet.no).

Fra 2020 har det vært forbudt å bruke fossil olje til oppvarming i de fleste formål, men oljen ble erstattet med mer klimavennlige energikilder lenge før forbudet. 

Lavere utslipp fra jordbruk etter 2015 skyldes i hovedsak færre husdyr og mindre bruk av mineralgjødsel, og i mindre grad konkrete klimatiltak. Utslipp fra jordbruket kommer stort sett fra biologiske prosesser, noe som gjør det utfordrende å redusere utslipp gjennom tiltak.

Det er kvalitetsgjennomgang på utslippsberegningen til veitrafikk i forbindelse med ny versjon av modellen Handbook of emission factors for road transport (HBEFA versjon 5.1). Utslippsfaktorer og datagrunnlag i modellen oppdateres til publisering av endelige tall i november 2026. Dette vil påvirke hele tidsserien fra 1990.

Statistikken rapporteres årlig til FN, hvor det er krav om sammenlignbarhet i tidsserien fra 1990. Hvert år blir derfor statistikken beregnet tilbake til start-året, og tidsserien blir korrigert for eventuelle endringer i datagrunnlag og metoder. Oppdatert tidsserie blir publisert årlig til endelige tall i november. 

Større endringer i siste publiseringsår omtales i "Om statistikken" (Nøyaktighet og pålitelighet - Revisjon).