Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bygge- og anleggsvirksomheten og tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning bidro 0,2 prosentpoeng til nedgangen i bruttonasjonalproduktet (BNP) Fastlands-Norge fra januar til februar. I tillegg falt aktiviteten i flere tjenesteytende næringer, men industrien vokste.
– Bevegelsene i økonomien fra januar til februar er nokså små. En svak utvikling i enkelte næringer gjør at vi ender med en nedgang, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Den rullerende tremånedersveksten i BNP Fastlands-Norge var 0,3 prosent fra september-november til desember-februar.
– Den underliggende veksten i fastlandsøkonomien viser tegn til å bremse opp. Den rullerende tremånedersveksten har vært avtakende de siste månedene, sier Sletten.
I sammenheng med publiseringen av tall for februar er noe ny grunnlagsstatistikk innarbeidet for tidligere måneder. BNP Fastlands-Norge for januar er revidert opp fra et fall på 0,2 prosent til å vise en vekst på 0,1 prosent.
– Det er ikke unormalt at tallene for foregående måned revideres noe. Når bevegelsene i økonomien er små, kan revisjoner endre bildet i enkeltmåneder slik vi ser for januar. Det illustrerer at man må se månedstallene i en sammenheng, fremfor å legge alt for mye vekt på en enkeltmåned, sier Sletten.
Næringene
Bruttoproduktet innen tjenester inkludert boligtjenester falt 0,2 prosent fra januar til februar. Aktiviteten ble trukket ned av faglig, vitenskapelig, teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, og av eiendomsdriften. Samtidig vokste aktiviteten i varehandelen, som henger sammen med at bilsalgene tok seg opp fra det historisk lave nivået i januar. Til tross for månedsveksten i næringen var nivået lavt sett i forhold til i fjor.
I industri og bergverk vokste bruttoproduktet samlet sett 0,1 prosent. Aktiviteten vokste i bergverksdrift, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, og innen reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.
Aktiviteten falt 1,1 prosent innen annen vareproduksjon. Nedgangen skyldtes i hovedsak fallet i bygge- og anleggsvirksomheten, og i mindre grad en svak utvikling i det tradisjonelle fisket.
Bruttoproduktet vokste 0,3 prosent i offentlig forvaltning. Det var vekst i både stats- og kommuneforvaltningen, trukket opp av de offentlige helse- og omsorgstjenestene.
Volumet i utvinningsnæringen vokste 0,4 prosent i februar. Nedgangen i gassprisen det siste halvåret fortsatte i februar, slik at verdien av bruttoproduktet i utvinningsnæringen falt 2,2 prosent. Samtidig falt volumet i oljetjenestene, som bidro til å trekke ned aktiviteten i fastlandsøkonomien.
Konsum i husholdningene
Husholdningenes konsum vokste 1,3 prosent i februar. Siden slutten av 2022 har utviklingen i konsumet vært drevet av kraftige svingninger i bilkjøpene. Før årsskiftet var det en stor oppgang i konsumet av transportmidler, som ble etterfulgt av en kraftig nedgang i januar da nye skatteskjerpelser ble påført elbiler. Veksten i samlet konsum i februar skyldtes i hovedsak at transportmiddelkonsumet steg hele 19,1 prosent fra det lave nivået måneden før.
Husholdningenes konsum utenom transportmidler falt 0,8 prosent i februar. Det var en bred nedgang i varekonsumet utenom transportmidler, men særlig matkonsumet trakk ned, etter en oppgang i januar. Den forhåndsvarslede prisøkningen på mat i februar kan ha bidratt til noe forskyving av matvarekonsum fra februar til januar.
Eksport og import
I februar falt eksporten 0,2 prosent, målt i faste priser. Det var særlig eksport av råolje som trakk ned, mens eksporten av tradisjonelle varer økte. Innen tjenesteeksporten var utviklingen tilnærmet flat. Målt i løpende priser falt samlet eksport 1,5 prosent i februar. Både prisene og volumet på samlet eksport falt, men det var hovedsakelig gassprisene som trakk ned.
Samlet import økte 1,9 prosent i februar, målt i faste priser. Økt import av tradisjonelle varer bidro mest til oppgangen og det var spesielt bilimporten som trakk opp.
Investeringer
Bruttoinvesteringer i fast realkapital falt 1,6 prosent i februar. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 0,8 prosent fra september-november til desember-februar. Etter en nedgang på 4 prosent i januar, fortsatte nedgangen for boliginvesteringene med 0,7 prosent i februar. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 1,5 prosent.
For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes vil normalt ikke endres mye bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Gjennom koronapandemien, fra og med mars 2020 til og med mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder og BNP Fastlands-Norge er revidert opp fra en nedgang på 0,2 prosent til å vise en vekst på 0,1 prosent i januar. I tillegg har et større foretak innen anleggsvirksomheten blitt reklassifisert som offentlig virksomhet i nasjonalregnskapets grunnlagsstatistikk. Endringen medfører at offentlig forvaltning øker noe.