Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge (BNP) vokste i august. Vekst i varehandelen og det tradisjonelle fisket stod for størstedelen av oppgangen. Veksten ble dempet av nedgang i bygge- og anleggsvirksomheten og i industrien.

– Aktiviteten i varehandelsnæringen har vært fallende de siste månedene. Veksten i varehandelen i august kommer etter en større nedgang i juli, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Det tradisjonelle fisket stod for 0,2 prosentpoeng av oppgangen i BNP Fastlands-Norge i august. Bruttoproduktet i denne næringen svinger mye over tid og gir tidvis betydelige utslag i det månedlige nasjonalregnskapet.

Nytt informasjonsgrunnlag og løpende revidering av sesongkorrigeringen fører til at BNP Fastlands-Norge for juni og juli er revidert. Begge månedene har blitt oppjustert med 0,2 prosentpoeng. De foreløpige tallene for BNP Fastlands-Norge viser med det en oppgang på 0,5 prosent i juni og en nedgang på 0,1 prosent i juli.

Den rullerende tremånedersveksten for BNP Fastlands-Norge har vært avtakende siden mai 2022. For perioden mars til mai 2022 var den rullerende tremånedersveksten 1,0 prosent. I juni til august var den falt til 0,3 prosent.

– Månedstallene kan svinge en del. Ser en på utviklingen over litt flere måneder, viser tallene at veksten i BNP Fastlands-Norge har vært avtakende siden mai 2022, sier Pål Sletten.

i løpende priser økte med 6,7 prosent fra juli til august. Det var i hovedsak vekst i prisene på eksportvarer som bidro til den sterke veksten. De økte prisene styrket også handelsbalansen betydelig. De foreløpige tallene viser, for tredje måned på rad, et historisk høyt månedlig handelsoverskudd, nå for august på hele 188 milliarder kroner.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Næringene

Samlet sett vokste bruttoproduktet 0,7 prosent i de markedsrettede tjenestenæringene. Økningen skyldes hovedsakelig høyere aktivitet i varehandelen. Isolert sett trakk varehandelen opp BNP for Fastlands-Norge 0,2 prosentpoeng.

Industrien hadde en samlet nedgang på 2,9 prosent, og trakk BNP for Fastlands-Norge ned 0,2 prosentpoeng. Nedgangen var bred, produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater, datamaskiner og elektroniske produkter trakk mest ned. Fallet ble dempet noe av vekst innen bearbeiding og konservering av fisk.

Volumet i annen vareproduksjon holdt samlet sett samme nivå som i juli 2022. Aktiviteten i tradisjonelt fiske, fiskeoppdrett akvakultur, og jordbruket økte, mens det var nedgang i bygge- og anleggsvirksomhet og produksjon av elektrisitet. Prisstigningen på elektrisk kraft fortsatte i august.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning er anslått til en oppgang på 0,6 prosent. Aktiviteten i statsforvaltningen og kommuneforvaltningen vokste med samme mengde. Det var undervisnings- og omsorgstjenester i kommuneforvaltningen som stod for det største vekstbidraget.

Prisen på naturgass har vært høy i august. Dermed fortsatte den høye veksten innen utvinning av naturgass og råolje for andre måned på rad. Den sesongjusterte verdien vokste med om lag 15 prosent fra juli til august, målt i løpende priser. I motsetning til de tre siste månedene, hvor volumveksten har vært lav, økte bruttoproduktet innen petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart med rundt 7 prosent målt i faste priser.

Konsum

Husholdningenes konsum økte 1,4 prosent fra juli til august. Varekonsumet, som gikk kraftig ned i juli, vokste 1,3 prosent i august. Veksten skyldes i stor grad økt konsum av mat- og drikkevarer, og økte bilkjøp. Tjenestekonsumet vokste 1,4 prosent og ble særlig trukket opp av fritidstjenester. Reparasjon av transportmidler og passasjertransport trakk også opp tjenestekonsumet i august. Den rullerende tremånedersnedgangen for konsum i husholdninger var 0,4 prosent i perioden juni-august.

Nordmenns konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge vokste henholdsvis 3,2 og 2,4 prosent. Nivåene lå likevel lavere enn før pandemien.

Konsumet i offentlig forvaltning er anslått til en vekst på 0,2 prosent i august. Utviklingen i offentlig konsum bygger på ulike indikatorer, men vil revideres når regnskap for stats- og kommuneforvaltningen for 2. kvartal foreligger. Tallene må derfor betraktes som foreløpige.

Eksport og import

I august steg eksporten 3,4 prosent, målt i faste priser. Eksport av råolje og naturgass, samt elektrisk utstyr bidro mest til oppgangen. Målt i løpende priser vokste samlet eksport 13,4 prosent i august. Norge fikk et handelsoverskudd på hele 188 milliarder kroner, som er nok et historisk høyt handelsoverskudd.

Målt i faste priser økte importen med 4,4 prosent. Økt import av fly, elektronikk og mineraler bidro mest til oppgangen. I løpende priser steg importen 30,4 prosent sammenlignet med fjoråret.

Investeringer

Bruttoinvesteringer i fast realkapital økte med 4,7 prosent i august. Det var en nedgang over tremånedersperioden juni-august, sammenlignet med perioden mai-juli, på 0,7 prosent. Etter en nedgang på 2,1 prosent i juli fikk boliginvesteringer en fortsatt nedgang på 3 prosent i august. Den rullerende tremånedersnedgangen var på 5,5 prosent.

For bruttoinvesteringer i fast realkapital utenom bolig, er det generelt svak tilgang på månedsinformasjon. For petroleumsinvesteringer, investeringer i industri, bergverk og kraftforsyning er informasjon om planlagte investeringer slik de er rapportert av selskapene benyttet.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette skyldes at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

Gjennom koronapandemien, fra mars 2020 til mars 2022, ble nye tall behandlet som ekstremverdier, og inngikk ikke i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. De mange endringene i nasjonalregnskapsstørrelser siden februar 2020 gjør at nye perioder som nå tilføyes i sesongjusteringen, fra og med april 2022, kan gi større revisjoner enn normalt i sesongmønsteret.

På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk for tidligere måneder. Makrobildet er likevel fortsatt som tidligere publisert.

I forbindelse med publisering av kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal publiserer SSB 18. november 2022 endelig nasjonalregnskap for 2020. I tillegg til å gi et mer fullstendig bilde av det første året med pandemi, innarbeides også enkelte revisjoner bakover i tid.

Det endelige nasjonalregnskapet for 2020 erstatter det foreløpige nasjonalregnskapet for 2020 som tidligere har blitt publisert. Mens sistnevnte er en framskrivning basert på indikatorer av siste publiserte endelige årsregnskap (2019), bygger det endelige nasjonalregnskapet på et mye rikere og mer detaljert kildegrunnlag. Særlig viktig er næringsoppgaven fra foretak, som gir grunnlag for mer presise beregninger av bruttoproduktet i de ulike næringene. Vi vil dermed lære mer om hvordan det gikk med norsk økonomi i det første året med pandemi.

I forbindelse med publisering av endelige tall for 2020 gjennomføres også enkelte kvalitetsforbedringer. Disse inngår i en mellomrevisjon (en «ekstra» revisjonsrunde mellom to hovedrevisjoner) og innarbeides også for tidligere år for å unngå brudd i tidsseriene.

De viktigste tilbakegående revisjonene er:

  • Forbedring av beregningene av vederlagsfrie banktjenester, såkalt FISIM (Financial Intermediation Services Indirectly Measured).

  • Endret datagrunnlag og føringer for produksjonsprosesser som går på tvers av landegrensene, der varene sendes over landegrensene uten skifte av eierskap (prosessering) og inntekter knyttet til kjøp og salg av varer i utlandet (mellomhandel). Dette vil gi oss et riktigere bilde av norsk industriaktivitet og vil ha følger for handelstallene der varehandel erstattes med tjenestehandel.

  • Endret beregningsopplegg for sentralbankens aktivitet.

Revisjonene ventes ikke å ha stor påvirkning på norsk BNP totalt sett, men vil kunne påvirke enkeltnæringers bruttoprodukt, sammensettingen av tilgangen og anvendelsen av norske varer og tjenester, og driftsresultat og lønnskostnadsandeler i enkeltnæringer.